Alle kan love. Det kan være vanskeligere å holde sine løfter. Politikere har som regel alt for lett for å love - for de vet jo godt at de slipper unna selv om de ikke holder løftene. Miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk fy på lanken av statsminister Stoltenberg da hun lovet at Norge skulle redusere sine CO2-utslipp med 20-30 prosent. Hun brukte nemlig ordet "garantere", noe hun i ettertid angret. Jens garanterer ingenting. Han kommer med "klimamål". Og da kan han jo siden si som tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen da regjeringen uten skrupler kastet vår ambisiøse klimamålsetting fra 1989 på havet: - Vi prøvde, men vi klarte det ikke.
Reklameslagord
Planen som Jens Stoltenberg tilsynelatende er så stolt av går ut på å øke Norges Kyoto-forpliktelsene til 10 prosents kutt innen 2012, deretter til 30 prosent i perioden 2012-2020 og så gjøre Norge såkalt karbonnøytralt innen 2050.
   Utrolig flott, ikke sant? Har vi endelig en norsk statsminister som tar klimatrusselen på alvor? Vel, bakerst i hodet er det en alarmklokke som sier at Jens Stoltenberg er økonom, og dessuten mannen som bestilte reklameslagordet om at vi kunne redde verden ved storstilt salg av norsk gass. Etter Al Gores film og FN klimapanels siste rapport har plutselig miljøvern kommet i iden igjen - nå er det stemmer å hente ved å vise en tilsynelatende interesse for å bekjempe klimatrusselen!
8 milliarder årlig
Miljøvernminister Bjørnøy garanterte at vi skulle redusere våre egne utslipp, men det gjør ikke Stoltenberg, selv om det i første øyekast ser slik ut. Ordet "våre" er ikke der. Dette betyr i klartekst at vi skal utnytte ordningen med kjøp av utslippskvoter. Ja, vår statsminister sier faktisk rett ut at mesteparten av reduksjonen skal foretas ved kvotekjøp i utlandet - ikke som reduksjon av egne, nasjonale utslipp. Skal vi kjøpe kvoter for å kompensere for halvparten av våre utslipp dreier det seg om rundt 8 milliarder norske kroner årlig.
   - Dette er jo egentlig ikke mye penger, sier den stolte Jens Stoltenberg til NTB da han viser fram sine egne regnskap som viser hva avlatskjøp i utlandet vil koste.
Noe som heter moral
Har man penger så kan man av og til kjøpe seg fri for sine synder, som ved en fartsbot. Problemet er at det ikke hadde hjulpet mye hvis man på grunn av farten hadde kjørt ned og drept noen. Det finnes noe som heter moral. Når det gjelder Norge og klima-avlat så er det nok slik at økonomen Stoltenberg har funnet ut at selv om å kjøpe utslippskvoter kostet "litt" penger, så kan vi jo pumpe opp enda mer olje og gass for å dekke inn kostnadene. Lukke øynene for at det vi i realiteten selger er skadelige klimaendringer og at vi for å kunne fylle våre lommebøker og oppfylle våre løfter er med på å øke de skadelige klimaendringene. Eier ikke Norge og Stolteberg moral lenger?
Narkotika
Nå har en domstol i USA fastslått at CO2 er en skadelig gass etter lovens bokstav. Og FNs klimapanel har sagt at millioner mennesker, kanskje milliarder, vil dø på grunn av klimaendringene. Når det gjelder narkotika så er det gjerne slik at de som produserer og selger de farlige stoffene er like ansvarlige som de som bruker dem. Både produsent og selger blir straffet. WHO (Verdens Helseorganisasjon) har tall som viser at CO2 fra norskprodusert olje og gass allerede dreper langt flere enn all verdens narkotika. Er Jens Stoltenberg noe bedre enn en narkotikalanger? Vil ettertiden, hvis vi har noen, dømme han som en folkefiende på linje med Saddam Hussein? Vel, det å være ansvarlig for å drepe millioner av mennesker gjør jo Saddam til rene englebarnet i forhold, men jeg kan liksom ikke se for meg Jens med en løkke om halsen...
80 prosent
Vel, hvis Norge hadde lovfestet reduksjon av egne utslipp med 30 prosent innen 2020 ville jeg kanskje kunne følt meg bitte-litte grann stolt over å være norsk. Hadde jeg bare ikke vist at 30 prosents reduksjon på langt nær er nok. Vi, hele verden, må redusere utslippene med rundt 80 prosent for å bli kvitt de skadelige klimaendringene. Det holder ikke med å rense utslipp fra kull- og gasskraftverk. Vi må legge om hele vår livsstil. Men klarer vi det? Er noen villige til å sette fra seg bilen og få tak i en hest? Jeg kan ikke engang tenke med at vi kommer til å klare oss særlig lenge med den "gamle" computeren, mobiltelefonen, tv'en eller bilen! Slik verden er bygget opp i dag får vi heller ikke lov til det, av nasjonaløkonomiske hensyn. Å redusere kjøpelysten og
-kraften betyr nedgangstider - og hvilket land ønsker vel det?
Kan ikke regne
Jeg er så sliten av å forklare at mer aldri kan bli mindre uansett om man bortforklarer det med kvotehandel og CO2-rensing/deponering. Elektrisiteten fra nye gass- og kullkraftverk vil alltid bli brukt til noe. Pumper man CO2 ned i oljebrønner så er det alltid i bildet at man på denne måten får opp mer olje - og oljefatene settes ikke på hylla! Det hjelper heller ikke om vi hjelper Kina til å slippe ut mindre CO2 fra nye kraftverk enn de ville gjort uten rensing, for de vil jo øke utslippene totalt sett. En pluss en blir vel fortsatt to? Kan ikke politikerne regne - eller er det annerledes i Jens Stoltenberg og hans likesinnedes verden?
Livredde
Klimaforskerne er livredde - for klimaendringene går raskere og raskere. Det holder ikke å love, Jens. Det nytter ikke med politisk tåkeprat og utsettende taktikk. Vil du bli husket som en statsmann som tok ansvar når det trengtes som mest må du handle - nå! Du som var så sinna på kullkraft må umiddelbart få stoppet den norske kull-produksjonen på Svalbard. Du må se norske industrilederne inn i øyene og fortelle at det hjelper lite å kjempe for norsk økonomi hvis verden kollapser. Du som så flott sier at man må se på kloden som en helhet må få redusert takten i den norske olje- og gassutvinningen og stoppe leting i inn- og utland. Du må legge vekk ditt økonomiske regnskap og glemme din kvotehandletur til Kina. Gjør klimaløftene dine til mer enn løfter, og vis verden at alle land først og fremst er nødt til å redusere sine egne utslipp.
   Og Jens, glem politikeren for et øyeblikk, ta en tur bak speilet og se på deg selv som far.