Sølvpapir
Forurensing hører vi om daglig
du roper opp om lover og kontroll
men selv når ropet runger i din strupe
sølvpapiret daler fra din hånd

Jeg skal hilse deg fra fuglen som flyr
jeg skal hilse deg fra dagen som gryr
De vil be deg så pent som de kan:
Ikke ødelegg vårt land

Endelig så åpnes våre øyne
jorda er den eneste vi har
men selv om du ser sot i statens øye
se først og fremst ditt eget fotefar
1972

Til dagen gryr
Hold min hånd
når mørket kaster sitt garn
og fuglene kaster sitt anker
og natten blir ensom og tom
til dagen gryr jeg trenger en,
en å være glad i

Stryk mitt kinn
og lån meg din varme en stund
din kropp er en lunende vinge
mot tankenes iskalde vind
til dagen gryr jeg trenger en,
en å være glad i

Hold meg fast
i mørket vi bygger en bro
som bærer meg høyt over strømmen
av minner som aldri gir ro
til dagen gryr
jeg trenger en, en å være glad i

Vær min drøm
når natten kaster sitt garn
i strømmen av tankenes kulde
som virvler fra fortidens brønn
til dagen gryr
jeg trenger en, en å være glad i
1979

Istid
Hvorfor må vi ta brynje på?
skjule alt så ingen skal forstå
du er ensom
hvem er ikke det
fjern visiret og se

Nei, hvorfor må alle gå omkring
i tåkens land, dømt til å gå i ring
slutt å søke
svaret finnes der
se skogen for trær!

Tenk om vi lot brynjen legges ned
krype fram la tanken finne fred
jage tåken
se mennesker dukke fram
rekk de din hand

Hvor vi går eller hva vi gjør
møter vi en lukket dør det er istid nå
1972

Homo Zapiens
Jeg er et menneske som vandrer omkring, går i ring
Hva som foregår og skjer omkring meg,
vet jeg ei
Hvorfor lever jeg,
hva er meninga med meg?

Sivilisasjon er noe bra, godt å ha
sitte i en stol, slappe litt av, ha det bra
Men er vi lykkelige,
trives mennesker i bånd?

Engang var vi dyr som kjempet for mat,
åt ei av fat
Nå ser vi vel litt ned på alle dyr,
ja, tida flyr
Men er vi klokere,
er vi klokere enn dem?

Vi har TV, bil og får stadig mer,
ja, flere og flere
Dyra ha'kke sånt, de krabber omkring
i fjær og skinn
Ha'kke bomber, Vietnam, vårt Biafra
all slags faen, det har vi
1969

Le mens du gråter
Le, mens du gråter
tårer på ditt kinn
gråt mens du smiler, verden er din

Gå ut på marken,
plukk blomster med deg inn
hold dem på armen, det varmer ditt sinn

Gå ut i vinden,
den rusker deg i ditt hår
se blomsterengen, det leger ditt sår

Se horisonten
hvor solen går ned
speiler seg i havet, nå har du fått fred

Le, mens du gråter
tårer på ditt kinn
gråt mens du smiler, verden er din
1970

Vi
Vi to
kjenner din dag
kjenner din natt
dine drømmer ditt håp
Vi to

Vi tre snubler i dager
løper i netter
stanger mot murer
men alltid vi jager
Vi tre

Vi hundre
kastes mot marken
av drømmer som sprekker
men klatrer og klatrer
til grenene brekker
vi hundre

Alle
bor på en klode
hvor drømmer er like
hos fattig og rike
svarte og hvite
gamle og unge
lette og tunge
blinde og stumme
kloke og dumme
Alle
1971

Farger
Hvor i verden du enn går
løgnen hvit som eldet hår
Du møter den som iskald vind
den går, den står, den kryper inn.
Farger, farger.

Rødt i verden alltid er
du møter død bak et gevær.
Alle kjemper jo for fred
vi bomber, sprenger, skyter ned.
Farger, farger.

Himlen er ei lenger blå
i byen er den skittengrå
Piper, biler spyr jo ut
gass, eksos, fordampet lut.
Farger, farger.

Sort og gult er farger nå
som vi godt må passe på.
Neger, japse, kinamann
tar nok makta hvis de kan.
Farger, farger.
1969

Blakk og ensom
En dag da alt var fylt med svik
jeg hadde håpet at du skulle hit
jeg visket ditt navn hjelpeløst, fortvilet
Og penga jeg trodde jeg hadde fått
skulle kjøpe mat til min sultne skrott
men lomma var tom
glemt dem igjen på jobben
Ensom, blakk, forsto jeg var slått
banken var stengt trikken var gått
du va'kke her
panikken var nær

Så traff jeg en kompis som skulle på by'n
ble med på puben, lånte no'n gryn
en pils ble til ni glemte sted og tid
Havna på nattklubb da puben var stengt
tok tre pils mer enn jeg hadde tenkt
gulvet ble skrått og plutselig var alt borte

Jeg våkne på dass, forsto jeg var slått ensom igjen, alt folket var gått
rusla på dør bakfull, trøtt og mør
Og drømmen om deg hylte inni meg
1979

Ved vinduet
Jeg sitter og ser ut av vinduet mitt
en fugl og et jetfly passerer
de er vel på vei i mot Sydens land
mot varme ved fjerne strand
Men jeg sitter igjen og venter på vinteren
på kulde og snedekte vann
det er alt jeg kan

Om jeg hadde vinger og jeg kunne fly
jeg fløy til et fremmede land
et land langt borte fra hjemmets favn
fra minner og kjente navn
Men jeg sitter igjen og ser ut gjennom ruten
ser fuglen på sin vei og ønsker det var meg

Men jeg ha'kke vinger og jeg kan'ke fly
så her må jeg nok bli
Så hils lille fugl ned til Sydens land
ja, hils den fjerne strand
Så jeg sitter igjen og venter på vinteren
på kulde og snedekte vann
det er alt jeg kan
1969

Våkn opp
Våkn opp
det er dag
glem din drøm
det er dag
- en ny dag
Tralalala-lala

Våkn opp
nattens skygger går
doggen glinser
det er dag
- en ny dag
Tralalala-lala

Våkn opp
gresset er grønt
luften dufter jord
det er dag
- en ny dag
Tralalala-lala

Våkn opp
min kjære
fra din drøm
våkn opp
fra din drøm
1972

Bølgene mot stranden
Bølgene mot stranden, den hvite, myke rand visket om den gangen da jeg holdt din hand Bølgenes farge er dine øyne blå
stranden er som håret, jeg ser deg for meg nå

Salte, lille tåre som trillet ned kinnet
ble fanget av bålet og lyste i gjenskinnet
En spåkone ville nok i den tåre spå:
Mannen ved din side må snart ifra deg gå

Bølgene mot stranden hvisket meg til seg
Du strøk meg over pannen: Du skal ei være lei dagene alene blir ei for meg grå
skipet må tilbake med den jeg venter på

Jeg husker hennes ord og tårene på kinnet
og vet at mine spor dit engang vil finne
Ja, ha det bra, min lille venn
jeg kommet snart igjen
og venter du på stranden så glem ei bålet tenn
1968

Busters nekrolog
Ta i fra meg penga
ta i fra meg senga
ta i fra meg klærne
alt hva du kan fjerne
og jeg vet
jeg er like rik som du

Ta i fra meg hjertet
jeg tror, det er fylt av smerte
ta i fra meg hjernen
finner du'n så fjern den
og jeg vet
jeg er like tom som du

Rock away my baby
rock away my soul
rock away my everything
all that I've been told
and I know
the world will always be cold
1972


Kvaliteten på tekstene er veldig variable, men de kom iallefall fra hjertet.
Ikke alle forsto at siste vers på "Farger" var sarkastisk ment, men..men...
Tilbake til ISTID