UTDRAG FRA BOKEN "Dødelig Lagune"
- spenningsroman fra sydhavet av Terje Dahl.

Starten kapittel 1:
- Hvor pokker er passasjen gjennom revet?
Torkild Kvernland knep øynene hardt sammen og åpnet dem igjen. Det kjentes fortsatt ut som om de var fulle av sand. Han trengte søvn, men det fikk vente en stund til. De måtte se å komme seg å komme seg inn i lagunen før det gikk galt!
Torkild tok et godt tak i masten med venstre hånd og strakk seg opp på tærne.
Ikke noen passasje å se der framme i mørket, fortsatt bare en ubrutt stripe av hvitt skum. Gudskjelov at det var fullmåne!
Den gjennomtrengende tordenen av bølger som dundret mot land fortalte at de var farlig nær korallrevet som de hadde seilt langsmed i over en time nå, men skulle han få øye på åpningen var de nødt til å være så tett innpå brottet.
- Ser du passasjen, Blues?
Dumt spørsmål. Torkild smilte skjevt. Allerede på overseilingen fra Portugal til Madeira hadde han startet å snakke til Blues. Stille seilbåten spørsmål, gi henne råd, rose henne for måten hun taklet stormene på. Og skjelle henne huden full når det ikke gikk helt som det skulle.
Herregud så trøtt og elendig han følte seg!
Seilasen fra Ponape til Truk hadde tatt fire dager. To mer enn beregnet. Vinden hadde dødd ut den andre dagen, og da den ikke lenger presset på seilet hadde de store dønningene fått hans flytende hjem til å rulle fra side til side. Genoaen og storseilet hadde blafret og smelt uten å gi noen som helst framdrift, så til slutt hadde han gitt opp og tatt dem ned. Han hadde gått ned og lagt seg på køya for å lese litt, men bommen hadde veivet fra side til side så hele båten ristet. Til slutt hadde han hivd pocketboka på dørken, stormet bannende opp på dekk og surret bommen fast. Det hjalp jo en del, men det hadde ikke blitt mye lesing likevel. Tomme flasker hadde rullet fram og tilbake i skottet under cockpiten, mens bøker og fiskeutstyr raste ned fra hyllene. Og selvsagt hadde han rullet ut av køya da han klarte å duppe av et øyeblikk. Han hadde ikke akkurat vært lei seg da vinden kom listende tilbake på morgenkvisten!

Starten kapitittel 3:
- Get out! Ut av sengen! Kom deg på beina!
Torkild bråvåknet av en brutal stemme som skrek inn i øret hans på engelsk. Hvor hva han? Hva skjedde? Hvem var det som...?
- Kom deg ut av sengen, still deg inn til veggen med beina ifra hverandre!
Torkild rakk ikke mer enn å snu seg halvt rundt og åpne øynene før han kjente en hånd som røsket han i skulderen så han ramlet ut av sengen og smalt i gulvet.
Høyrearmen ble brutalt vridd rundt bak på ryggen og et kne presset så hardt inn i korsryggen at han trodde at noe måtte briste.
- Så du motsetter deg politiet? skrek den skingrende stemmen inn i øret hans og så følte han at hendene ble ført sammen og et par håndjern smekket over vristene.
- Kom igjen, gutter, få han ut til bilen!
Torkild bleknet. Dette var helt utrolig! Han hadde vært borte i håpløse immigrasjonskarer før, men dette var toppen. Var han havnet femti år tilbake i tid, var dette den andre verdenskrig og han fienden? Torkild knøt nevene hardt sammen bak på ryggen og kjempet for å få følelsene under kontroll. Her var det best å passe seg, den karen ville sikkert kose seg over å smelle celledøren igjen bak han og kaste nøkkelen i lagunen!
- Du sier du kom i en seilbåt. Vel, nå er det slik her at vi behandler folk som ankommer i seilbåter som kriminelle til noe annet er bevist. Den listen jeg bladde i er en liste over seilbåter som er etterlyst av Interpol. Smugling av narkotika er en alvorlig affære. Det finnes også en liste over seilbåter som har meldt sin ankomst til Truk.

Starten kapittel 11:
Han våknet av at det kilte under nesen.
Hva pokker var dette?
Torkild åpnet øynene, motvillig. Han hadde holdt seg våken helt til den sykesøsteren som hadde nattvakt kom med antibiotikatabletter og en ny sprøyte med smertestillende. Etter at hun hadde gått hadde han sloknet som et lys. Sovet en drømmeløs søvn. Ingen dresskledd far med kniv. Ingen tunnel med spøkelsesaktige soldater.
Det var nesten helt mørkt. En nattlampe ved døren kastet et svakt lys over rommet og sykesengen.
Rotte! Det satt en rotte på brystet hans!
Den var stor. Gråbrun med en lang hale. Hodet med den lange snuten og de små ørene pekte vekk, det var halen som hadde kilt han under nesen.
Rotten følte nok at Torkild hadde våknet, for sakte snudde den på hodet og stirret på Torkild med øyne som skinte intenst røde.
- Husssh, gå vekk! sa Torkild og løftet hånden for på beskytte halsen og hodet om den skulle få panikk og prøve å bite.
Rotten skvatt til. Den hoppet rett opp i lufta og føyk av gårde nesten før den landet. Bykset fra Torkilds bryst til madrassen. Hoppet ned på gulvet og pilte inn under at skap ved døren.
Ingen tvil om at det er godt med sultne rotter her, tenkte Torkild, og husket at Rita hadde fortalt han at det hadde hendt at rottene spiste på hjelpeløse pasienter.

Rabatt - spar penger:
Kjøp tre av Terjes e-bøker
i og få 10% rabatt!
Klikk her for å bestille.