Oslo, 4. desember 1995.
Kong Harald V
Slottet
Kjære Deres Majestet.
Min datter Sonia Toematagi, min kone Emma Toematagi og jeg har
en bønn til Deres Majestet:
Kan Deres Majestet henstille til den norske regjering å begrense norsk oljeutvinning?
Vi frykter at landets regjering ikke lenger har en reell mulighet til å forvalte Norges interesser på en måte som står i samsvar med Deres Majestets motto «Alt for Norge», og ber om at Deres Majestet henstiller til landets utøvende organ at man prioriterer beslutninger som sikrer ve og vel for rikets innbyggere i framtid som i nåtid.
Årsaken til at akkurat vi skriver til Deres Majestet er den
at vi har måttet flykte fra vårt hjem i sydhavet på grunn av klimaforandring,
og vi har fått føle hva feilprioriterte beslutninger virkelig kan bety.
Klimaforandring er noe langt mer enn dårlig skiføre.
Økt oljeutvinning fra Norge og andre land betyr at mennesker vil dø. Først i
atollrikene under ekvator, siden andre steder. Også Norge.
Jeg klarte ikke se for meg at jeg en dag måtte stå på toppen av vår vanntank med Sonia i armene for så å bli skylt på havet uten mulighet til at hun ville overleve. Vi flyktet før det var for seint. Deres Majestet er jo selv far, og forstår sikkert.
Jeg giftet meg med en polynesisk kvinne i 1988, datter av høvding
Toematagi Samuelu, som fikk den britiske imperiemedaljen personlig overrakt
av Deres Majestets slektning dronning Elisabeth i 1982, for trofast innsats
for sitt land. Dette brevet er vel egentlig like mye på vegne av han som oss.
Vi slo oss ned i Emmas rike Tuvalu, verdens fjerde minste nasjon, og bygget
vårt hjem på en ubebodd holme på atollen Nukulaelae. Vi trengte ikke bil, TV,
kjøleskap, cola eller potetgull. Vi var lykkelige med et enkelt, slitsomt øyliv.
Sto opp med solen, foret våre ender, høner og griser, dro på revet for å fange
krabber eller ut i lagunen for å fiske. Dyrket våre egne grønsaker, jobbet fysisk
for å skaffe oss den maten vi trengte for å overleve. Et godt liv.
Så kom orkanene. I stillebeltet under ekvator hvor man ikke skal kunne ha orkaner.
Under den første var vi på besøk i naboriket Fiji, mens svigerfar
passet på vårt hjem. Han bygde en levegg av palmeblader rundt huset og hang
opp japanske garnblåser som han planla å bruke til livbøyer om bølgene ville
slå over øya. Heldigvis gikk det bra.
Under de neste orkanene var vi hjemme. Den sterkeste, Jonny, rev raskt toppen
av taket. Huset gynget som vi var i en båt ute på sjøen og vannet bruste over
gressletten rundt huset vårt. Jeg turde ikke se Emma i øynene da de annonserte
på den skurrete radioen at orkanen skulle øke i styrke og dreie vestlig. Da
ville huset ligge åpent for vinden og bølgene.
Ingen hadde mulighet til å hjelpe oss eller de andre på Nukulaelae, vi var totalt
isolert. Radio-kommunikasjonen var brutt sammen, og dessuten vil jo ikke rikets
eneste skip kunne få lettbåtene iland over korallrevet i dårlig vær. Det finnes
ikke fjell i Tuvalu, vannsisternen vår på tre meter er et av rikets høyeste
faste punkt!
Vi innredet uthuset vårt til et nødly med vannflasker, mat og tauverk. Det ville
ligge i le av vanntanken, hvor stigen sto klar opp mot toppen.
Vinden dreiet ikke. Hadde den gjort det så hadde Deres Majestet ikke fått dette
brevet, jeg ville ikke vært ilive til å sende det.
Det kom tre orkaner på rad og rekke i løpet av noen uker, og
hele riket Tuvalu ble erklært for katastrofeområde.
Svigermor Fakalei sa det slik etter den siste orkanen: «Været har forandret
seg de siste årene, og jeg tror at havet vil stige og at digre bølger snart
vil skylle over øyene. Vi vil klatre til topps i palmene og så vil vi drukne.
For meg gjør det ikke så mye, jeg begynner å bli gammel nå, men barna skulle
få leve!»
Deres Majestet, jeg følte meg stolt og glad da vi for noen år siden hørte at Norges statsminister førte an i kampen for å redusere forurensing av jordens miljø, men nå er jeg skamfull over å måtte forklare Emma at Norge ikke engang selv klarer å oppfylle de forpliktelser som mange nasjoner har tatt på seg for å redusere utslipp av skadelige gasser:
Norge har ikke lenger noen målsetting for reduksjon av CO2 og
NOX gasser, vi tvert imot
øker utslippene.
Norge tredoblet olje-eksporten siden 1985 og eksportere stadig mer og mer, samtidig
som man har skåret kraftig ned på bevilgninger til ENØK-tiltak.
Jeg forstår politikernes problem.
Norges nasjonaløkonomi er idag helt avhengig av oljeinntektene, og de føler
seg bundet til å presentere et budsjett som tilfredsstiller folkets krav på
økonomisk utvikling.
Politikerne er i en «Catch 22»-situasjon. De vil nok gjerne gjøre noe for å
redusere skadelige utslipp og oljeeksport, men deres situasjon som valgte av
mennesker som jakter på økonomiske goder medfører at om de vil gjøre noe velgerne
ikke liker så mister de muligheten til å gjøre noe for landet fordi de ikke
blir valgt.
Landets politikerne trenger hjelp til å komme ut av denne situasjonen, de trenger
hjelp til å få rikets innbyggere til å forstå at de har et ansvar for kommende
generasjoner.
Deres Majestet er jo selv far, og håper vel på å bli bestefar
om ikke så alt for mange år. Har vi ikke alle et ansvar for våre barn og barnebarn?
Våre barn kan ikke selv velge om de vil bli født i en verden som er iferd med
å bukke under, det er vårt ansvar at de arver en klode som iallfall ikke er
noe verre stilt enn vi selv overtok den!
Vi håper at Deres Majestet kan henstille til regjeringen at de føler sitt ansvar
for fremtiden uansett krav på økonomisk vinning, at de kan forvalte rikets ressurser
som en klok far. Dessuten, trenger vi egentlig stadig økte oljeinntekter?
Er folk i Norge lykkeligere nå enn de var i 1985?
Har de mere fritid hvor de kan være sammen med familien?
Har alle en bedre arbeidssituasjon, med mere penger å rutte med?
Føler det norske folk seg tryggere på sin fremtid, økonomisk og sosialt?
Deres Majestet, hjelp våre politikere til å komme tilbake til den situasjonen at Norge kan være et troverdig foregangsland i miljøpolitikk. Deres Majestets rike trenger det, på samme måte som min kones land og resten av verden trenger det.
Alle øyene i riket Tuvalu er panneflate koralløyer som såvidt
titter over havflaten, og vil i følge FN's beregninger gjort på stigning av
havstanden ligge øde om ti år. Om beboerne ikke har druknet før den tid. Og
dette er bare et forvarsel på hva vi kan vente, takket være en klima-forandring
Norge har vært, og er, med på å skape.
Ingen benekter vel idag at jordens fremtid er mer usikker enn noensinne og at
sjansene er overveldende store for at vi selv har brakt vår verden i denne fortvilte
situasjonen!
Jeg ser meg nødt til å si det på polynesisk: Fakamolemole!
Det betyr værsåsnill og er et så sterkt begrep at om noen i Tuvalu sa til meg:
«Fakamolemole, gi meg huset ditt!» så måtte jeg bare flytte ut.
Fakamolemole, Deres Majestet, hjelp Norges politikere til å hjelpe det norske
folk, min kones nasjon og resten av verden!
Deres ærbødigst
Terje Dahl
PS: Jeg savner Bonnie, hunden min.
Hilsen Sonia Toematgi Dahl
PS.PS: Jeg er frykter hver dag at jeg skal få høre at min far,
min mor, mine søsken og resten av min familie er døde. Værsåsnill å hjelp dem!
Hilsen Emma Toematagi Dahl
Oslo, 4. desember 1996.
Kong Harald Slottet
Kjære Kong Harald
Idag er det ett år siden vår datter Sonia overleverte et brev til Slottet hvor
vi spurte om Deres Majestet kunne henstille til Regjeringen å redusere norsk
oljeutvinning. Vi har ikke fått noe annet svar fra Kongen enn en bekreftelse
fra kabinettssekretæren på at brevet ble mottatt, så vi vil be Deres Majestet
nok en gang:
Kan Kongen henstille til Regjeringen å begrense norsk oljeutvinning?
Få dager etter at vi overleverte vårt brev til Deres Majestet ble den nye rapporten
fra FN's klimapanel offentliggjort, og det ble helt klart at vi hadde tatt en
riktig beslutning da vi forlot vårt hjem i Polynesia. Klimaforandringen medfører,
som vi hadde erfart det, stadig større sjanser for å få orkaner, noe som er
livstruende i et rike som knapt stikker to meter over havet - på lavvann! At
havet også stiger gjør ikke situasjonen noe lysere.
Vi forlot alt vi hadde bygget opp i løpet av seks år og flyttet til Norge. Problemet
er jo at min kones familie og resten av Tuvalu's innbyggere er igjen, og at
nå vil vi gå i konstant frykt for deres liv fram til april.
Jeg hadde håpet at FN's klimarapport ville få den norske Regjering og Storting
til å innse alvoret, og redusere oljeutvinningstempoet. Men Norge har ikke redusert
oljeutvinningen, man har derimot økt tempoet til over det dobbelte av det som
myndighetene tidligere anså for øverste grense for forsvarlig - og øker stadig!
FN's klimapanel har gjort det klart at verden må redusere utslipp av CO2 med
minst 60 prosent for å stabilisere mengden i atmosfæren, på et nivå som allerede
skaper en farlig klimaforandring på jorden. Hva med Norge? Vi øker utslippene
av CO2, under unnskyldning av vi må tenke globalt: Norsk gass vil kunne redusere
de samlete utslippene i verden ved å erstatte kull, vi må følgelig utvinne og
eksportere mest mulig gass. En påstand som selvsagt ikke holder stikk, men som
det norske folk så gjerne vil tro på!! Dessuten, var denne påstanden seriøst
ment ville man jo kunne senke oljeutvinningstempoet i takt med økt gassutvinning,
men oljeutvinningen bare øker, og ikke nok med det: Man er stadig på jakt etter
nye forekomster av olje, på norsk territorium og i utlandet.
Jeg vet at Deres Majestet har besøkt Miljøverndepartementet, og jeg tror det var et viktig skritt i den riktige retningen. Politikerne trenger Deres Majestets støtte, de i en Catch22-situasjon og tør ikke foreslå noe som kan ha omfattende innvirkninger for den norske økonomien. Selv om det kanskje er vanskelig for Deres Majestet å henstille direkte i Kabinettet, vil jeg vil ta meg den frihet å foreslå at Deres Majestet, kanskje til og med i Deres nyttårstale, kunne gjenta og utdype de ordene Deres Majestet uttalte under middagen for den nye Regjeringen. At vi må tenke på de som kommer etter oss, og at vi kan ikke ta sjansen på å bygge det norske hus på en grunnmur som kan rase sammen når som helst. Kanskje Deres Majestet kan nevne at FN's klimapanel har advart med at framtiden ikke ser så lys ut som man kunne ønske, selv om våre naturressurser bringer stadig økende velstand til Norge. Og at Deres Majestet følgelig har full forståelse for at landets styrende myndigheter av og til må gjøre vedtak som ikke umiddelbart er populære hos majoriteten av den norske befolkningen.
Jeg vil også be Deres Majestet å lese mitt brev fra ifjor om igjen, og ta gjerne en titt på mine hjemmesider på Internett: http://home.sol.no/terdahl/.
Ærbødigst Terje Dahl
H.M.Kongens Kabinettsekretariat
Det Kgl. Slott, Oslo
10. desember 1996
Herr Terje Dahl
Antenneveien 20
1154 Oslo
H.M. Kongen har pålagt meg å erkjenne mottagelsen av Deres brev av 4. desember 1996 og å meddele at brevet er blitt oversendt Statsminsterens kontor som rette instans.
Med hilsen
(sign)
M.Hagen
Kabinettsekretær
STATSMINISTERENS KONTOR
14. januar 1997
NORSK OLJEUTVINNINGSREMPO OG KLIMAENDRINGER
Vi vil vise til ditt brev til Hans Majestet Kong Harald datert 4 desember 1996 og som vi mottok fra Oslo Slott 11 desember 1996, vedrørende spørsmål knyttet til mulige klimaendringer og norsk oljeutvinningstempo.
Som du er kjent med har regjeringen uttrykt full støtte og tillit til de konklusjoner FNs klimapanel har trukket. Vi deler fullt ut din bekymring med hensyn til de endringer i klima som kan sannsynliggjøres på bakgrunn av menneskelig aktivitet. Regjeringen er av den oppfatning at dette problemet må taes veldig alvorlig.
Du har i ditt brev enkelte forslag til hva som kan gjøres for at Norge skal bedra til å løse den utfordringen vi står ovenfor. Herunder mener du oljeutvinningstempoet bør reduseres. Som du sikkert er kjent med er nivået på dagens oljeutvinning bestemt gjennom beslutninger som ble tatt for 15 til 20 år siden. Den oljen som idag produseres utover det som var forutsatt, skyldes ikke nye funn, men bedre teknologi. Stadig større andeler av oljeforekomster i ett og samme borehull kan taes idag taes ut.
Regjeringen er av den oppfatning at Norge skal delta og ta sin del av kostnadene ved å redusere de globale CO2-utskippene. Norge er allerede et av de få land som har innført svært høye CO2-avgifetr. Vi deltar aktivt i de internasjonale klimaforhandlingene og går inn for en global klimaavtale med sterkere forpliktelser for de deltagende landene.
Klimaproblemet er nært knyttet til energiforbruket i verden. Det finnes stadig kullforekomster i land som USA, Kina og India som vil kunne forsyne verden oppimot ytterligere 100 år. En global omlegging av energiforbruket krever på lang sikt utvikling av ny teknologi. Det er ikke gjort på noen få år. Regjeringen er av den oppfatning at det er bedre at verden forbruker relativt ren gass (også renere med hensyn til en rekke andre farlige stoffer) enn kull. Derfor tror vi det vil bli bruk for gass i tiden framover.
Med hilsen (sign.)
Beret Bråten
politisk rådgiver
Oslo, 20. januar 1997.
Politisk Rådgiver Beret Bråten
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo
Angående ditt svar av 14. desember 1996.
Takk for brev, som jeg mottok på fredag. Min første reaksjon: Akkurat et slikt svar jeg kunne vente, som bare bekrefter at jeg gjorde helt rett når jeg sendte brev til Kongen fordi jeg mente at regjeringen er handlingslammet når det gjelder klimaendringer og norsk oljeutvinning.
Jeg vil likevel få komme med følgende kommentarer og spørsmål:
I brevet skriver du at regjeringen har uttrykt full støtte og tillit til de
konklusjoner FN’s klimapanel har trukket. Jeg vil gjerne ha en nærmere
forklaring på dette, fordi FN’s klimapanel anser at en reduksjon på minst
60 prosent av CO2-utslippene må til for å stabilisere mengden av CO2 i atmosfæren
(på et nivå som allerede er for høyt), og jeg kan ikke se at et slikt tall har
vært diskutert i regjering eller storting. Norge hadde som mål å redusere utslippene
til 1989-nivå, men miljøvernminister Berntsen sier at vi ikke klarer dette.
Isteden øker vi CO2-utslippene, og såvidt jeg kan se av tallene gjelder dette
også selv om man holder økning av utslipp i Nordsjøen på grunn av økt gassproduksjon
utenfor regnskapet!
Du skriver videre at nivået på dagens oljeutvinningstempo er bestemt gjennom beslutninger som ble tatt for 15 til 20 år siden, og at årsaken til at vi tar ut mer enn forutsatt er bedre teknologi. Jeg vil gjerne få meg forklart sammenhengen her. Bedre teknologi betyr vel ikke nødvendigvis at man må utvinne mer olje, og at regjeringen ikke kan forandre på 15-20 år gamle beslutninger høres mystisk ut!
Det kan syntes prisverdig at Norge har avgift på CO2-utslipp, men jeg vil gjerne få vite om man har noen tall som viser hvor mye dette har redusert Norges utslipp de siste årene. Norge har jo høye avgifter på sigaretter også, men vi ligger likevel på røyketoppen!
Det var betryggende å høre at regjeringen går inn for en global klima-avtale med sterkere forpliktelser for de deltagende landene. Uttalelser av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland tydet på at Norge ikke var villig til å akseptere klimaavtaler som kunne skade det norske velferdsstaten, noe det selvsagt er store sjanser for at slike avtaler vil gjøre. Vi er verdens nest største oljeeksportør og påtvungete reduksjoner i CO2-utslipp vil bety overgang til andre energiformer enn olje - og det vil bety mindre inntekter til Norge. Kan du bekrefte at regjeringen vil gå inn for globale klima-avtaler selv om de vil bety reduserte oljeinntekter? Og at vi også går inn for avtalene selv om det betyr at Norge må redusere CO2-utslippene fra olje- og gass-produksjon i Nordsjøen?
Du skriver videre at klimaproblemet er nært knyttet til energiforbruket i verden. I rapporten "Vår Felles Framtid" skrevet av Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling i 1987, står det at kommisjonen ikke tror det finnes noe annet realistisk alternativ for verden i det 21.århundre enn en nedgang i energiforbruk pr. innbygger i industriland på 50 prosent. Du nevner kun at det kreves en global omlegging av energiforbruket, noe som krever ny teknologi. Betyr dette at regjeringen ikke ser det som viktig å gå inn for en redusering av energiforbruket? Hvis man tross alt mener det er viktig, hvorfor reduserer man bevilgninger til ENØK så kraftig? Og - hvis Norge isteden satser på å utvikle nye teknologier, kan du så forklare hvorfor bevilgninger til slik forskning i det nye statsbudsjettet er en brøkdel av bevilgningene til kullutvinning på Svalbard?
Jeg vil også gjerne ha en forklaring på hvorfor regjeringen er av den oppfatning at det er bedre at verden forbruker "relativt ren gass". Tenker man på teorien om at gasskraftverk kan erstatte kullkraft, og at gass skal være mindre skadelig? Det man sparer i CO2-utslipp ved å gå over fra gamle kullkraftverk til gasskraftverk, som er så moderne at de enda ikke er bygget, er langt ifra den reduksjonen FN’s klimapanel anbefaler. Sammenligner man moderne kullkraftverk likt med gasskraftverkene kommer man omtrent like dårlig ut. Tar man CO2-avgifter og deponering av utslippene med i beregningen så bør man faktisk gå inn for kull!
I tillegg til disse kommentarene og spørsmålene vil jeg nevne at jeg syntes at det er skremmende at regjeringen bygger "det norske hus" på en grunnmur som kan rase sammen når som helt. Ja, når man hevder at regjeringen tar FN’s klimamelding alvorlig så er det rett og slett ufattelig! Min konklusjon er, som du vil se av brevet til Kongen, at den norske regjeringen har gitt opp, og at man pumper opp olje i et stadig økende tempo for at det norske folk skal få ha det materielt godt så lenge som mulig. Det mener jeg at et lands styrende myndigheter ikke har lov til, iallfall ikke moralsk!
Ditt svar vil bli oversendt til følgende for uttalelse: Bert Brolin, FN’s klimapanel. Kåre Willoch. Ragnhild Queseth Haarstad. Erik Solheim. Greenpeace. Framtiden i våre hender. Norges Naturvernforbund Bellona Natur og Ungdom.
Jeg håper å få et svar fra deg, og mens tiden går uten at noen gjør noe reelt for å bremse klimaforandringen kan vi bare frykte at vi en dag vil få beskjed om at min kones familie og resten av befolkningen i Tuvalu er druknet.
Med hilsen
Terje Dahl
PS: Ta gjerne en titt på mine hjemmesider på Internett. Her finnes begge brevene til Kongen, pluss ditt og dette brev, og ellers mye annet som kan være av interesse i denne sammenheng: http://home.sol.no/terdahl/