Terje Dahl - trener og leder

- Mitt liv som trener og leder
i bordtennis har vært ganske så interessant!
Men det har også livet mitt som internettredaktør, forfatter, journalist, tekstforfatter, lærer, firmadirektør, sydhavsbonde, fisker, dyrepasser, jordomseiler, forsker, komponist, musiker, miljøverner, kjempejeger med mer..!

– For det første: Det meste av det arbeidet jeg har gjordt som trener og leder i bordtennis har vært som frivillig. Da jeg begynte som trener i Norge i 1972 var det ingen penger i bordtennis. Spillere, trenere og ledere; vi var alle i sporten vår fordi vi elsket den! Året før jeg reiste fra Norge i 1983 hadde situasjonen endret seg litt: Jeg ble betalt per time for å utdanne trenere og for å drive utviklingsarbeid i klubbene. Den eneste gangen jeg hadde bordtennis som betalt fast arbeid var da jeg var bordtennistrener/leder for staten Queensland i Australia i 1992 for å gjøre et pilotprosjekt for sporten vår. Og kan kanskje ta med det året da jeg var landslagstrener for Fiji - uten lønn!
Men hvem kan klage - selv om jeg alltid har brukt mer tid på bordtennis enn min vanlige jobb? Jeg liker godt rollen som trener og det å hjelpe barn til å få et godt liv. Og jeg er også glad i den administrative siden av bordtennis. Jeg er fortsatt i live, jeg har kone og to barn, et hus to minutter fra stranden - og haugevis av venner over hele verden!

Terje "graver fram" Norgesmestere
(.. og mange, mange flere.)

Det hele startet i 1971
– Etter å ha avsluttet militærtjenesten i 1971, hvor vi hadde spilte litt ping-pong på fritiden, husket jeg bordtennisklubben jeg en gang hadde besøkt det siste året på videregående. Så jeg dro dit for å se hva som foregikk. Spillerne var utrolig gode, og jeg forsto fort at jeg var for gammel til å bli en spiller på deres nivå.
     Vel, etter en stund spurte klubbens president meg om jeg kunne holde øye med et par smågutter som tullet rundt på et bordtennisbord på gangen og jeg sa ja siden jeg alltid kom tidlig uansett.
     Jeg syntes synd på barna - så jeg meldte meg på et trenerkurs. Ikke lenge etter at jeg hadde fullført Trener 1 sluttet treneren i klubben, og styret spurte meg om jeg kunne overta. En rimelig stor utfordring for en nybegynner: Fokus Bordtennisklubb, var nettopp (1972) blitt norgesmestere i lag for herrer!
(Les hele historien her på engelsk)
       Jeg var trener for Norge under det internasjonale

Olav - gull!

bordtennisforbundets juniorturnering i New Zealand i 2010, hvor Olav (som eneste norske spiller) fikk sølv i trøsteturneringen for guttespillere. Olav fikk sin første gullmedalje i Queensland juniormesterskap (U13-double med Rayden Smith) i juli samme år, og ble tatt ut til å spille i det australske juniormesterskapet.
I mars 2011 reiste vi til Norge på besøk og Olav spilte norgesmesterskap for junior for Fokus. Han spilte på Fokus B-lag og de tapte mot Fokus A-lag i semifinalen. Det ble ingen medalje i singleklassen, men Olav gjorde det brukbart siden han var så ung.
Noen av mine beste resultater som bordtennistrener:

Første medaljer i Nordisk

Jeg har 65 norgesmesterskap som trener for Fokus BTK i Oslo, og klubben min vant også den norske førstedivisjons-ligaen for lag; både for menn og kvinner. Spillerne jeg har trent har til sammen mer enn 200 norgesmesterskap.
     Fokus vant også pokalen som beste klubb i en svensk turnering da jeg var trener. Jeg tok Norges første medaljer i Nordisk Mesterskap som trener for herrelaget og også medalje for juniorlaget for kvinner.
    Et minneverdig resultat i Australia var da Logan TTA under mitt pilotprosjekt som State Director of Coaching og Logan-trener slo Brisbane TTA 6-0 i Queensland State League; Brisbane hadde alle de topprangerte spillerne!
Det startet på'n igjen
Da jeg gikk på stranden like ved huset vi hadde kjøpt i Townsville i Queensland, kom en person bort til meg og sa: «Hva gjør du her, Terry?»
    Det var Paul Jones, en av spillerne fra bordtennisakademiet i Logan under mitt pilotprosjekt der for Queensland i 1991-92 (klikk her for artikkel på engelsk).
    Paul var nå heltidstrener for bordtennisklubben i Townsville. Vi hadde en prat om gode, gamle dager, og så sa han at han ville at jeg skulle hjelpe ham med å få opp intensiteten på treningsøktene hans.
    Jeg sa at jeg var ferdig med bordtennis og at jeg var sikker på at han gjorde en god jobb på egenhånd.
    I to år spurte Paul meg hver gang han så meg om jeg kunne hjelpe ham, men jeg klarte alltid å si nei. Men en dag en regnfull jule-/nyttårsskoleferie i 2007/8 klarte han å gi Olav en «kom-og-prøv-bordtennis»-lapp. Olav ville prøve - og jeg var dum nok til å si ja. (Les hele historien her på engelsk)
    Kort sagt hva som skjedde: Jeg begynte å hjelpe Paul med treningen i Townsville tidlig i 2008, og var hovedtrener fra 2009.
     Olav og jeg reiste til Norge på kort besøk oktober-november 2009, og Olav spilte i noen turneringer og også i en 4. divisjons lagserie i hovedstaden Oslo. Olav var også med på et stevne i en by noen timer unna Oslo – og her hjalp jeg til som trener for min gamle klubb Fokus (jeg var blant annet lagleder for Norges beste junior mot en kinesisk spiller.)
    Jeg var trener for Norge under det internasjonale bordtennisforbundets juniorturnering i New Zealand i 2010, hvor Olav (som eneste norske spiller) fikk sølv i trøsteturneringen for guttespillere. Olav fikk sin første gullmedalje i Queensland juniormesterskap (U13-double med Rayden Smith) i juli samme år, og ble tatt ut til å spille i det australske juniormesterskapet.
     I mars 2011 reiste vi til Norge på besøk og Olav spilte i Norgesmesterskapet for juniorer. Han spilte på Fokus B-lag og de tapte mot Fokus A-lag i semifinalen. Det ble ingen medalje i singleklassen, men Olav gjorde det brukbart siden han var så ung. Noen av mine beste resultater som bordtennistrener
Jeg har 65 norgesmesterskap som trener for Fokus BTK i Oslo, og klubben min vant også den norske førstedivisjons-ligaen for lag både for menn og kvinner. Spillerne jeg har trent har mer enn 200 norgesmesterskap tilsammen.
     Fokus vant også pokalen som beste klubb i en svensk turnering da jeg var trener.
Jeg tok Norges første medaljer i Nordisk Mesterskap som trener for herrelaget og også Norges første medalje for juniorlaget for kvinner.
    Et minneverdig resultat i Australia var da Logan TTA under mitt pilotprosjekt som State Director of Coaching og Logan-trener slo Brisbane TTA 6-0 i Queensland State League; Brisbane hadde alle de topprangerte spillerne!

Tone og Terje

Beste norske spillere
Her er noen av de beste spillerne jeg hadde som trener for Fokus BTK:
     Tone Folkeson ble norsk mester i singel senior 14 år gammel (hun vant også pikesingel og juniorsingel det samme året). Tone vant 6 norske seniortitler, og hun slo også den svenske juniormesteren i en svensk turnering. Hun spilte profesjonelt i den tyske ligaen med suksess da hun ble drept i en bilulykke 21 år gammel mens hun spilte for Norge i Spania.
    Pål Guttormsen begynte å spille i England og ble nummer to i gutte-singel i junior-EM. Han vant 8 norske singeltitler og spilte for Norge en rekke ganger.
    Tom Johansen vant også 8 norske singeltitler, og han begynte å spille bordtennis da han var 15 år! Han spilte seks år i Sverige og er en av få spillere som har slått Jan-Ove Waldner - 3 ganger!
    Kenneth Strøm vant 4 norske singeltitler. Jeg reiste til en annen by for å trene ham da han var veldig ung og han kom også til treningen min i Fokus. Han spilte senere profesjonelt i Tyskland.
    Dag Vavik vant ingen Norgesmesterskap menn i senior singel men vant flere juniortitler og hadde mange gode resultater som junior på det norske landslaget. Han vant herresingel i alle de norske turneringene det året han sluttet å spille, og hadde også gode resultater i svenske turneringer.
    Av andre norgesmestere (junior og/eller senior) jeg har trent er Unni og Rune Bredesen, Anne Schierning, Jørgen Aas, Jan Bergersen, Heidi Myhr, Toril Nilsen, Grethe Viervang og Svein Folkeson (fortell meg hvem jeg har glemt!) .

Peter Karlsson

Christer trener Norge

Beste internasjonale spillere
Her er noen av de beste internasjonale spillerne jeg har trent (ikke på regelmessig basis):
    JO Waldner, Jørgen Persson, Michael Appelgren: Verdens- og Europamestere flere ganger; Jeg trente dem på nordisk sommerleir for juniorer sammen med de andre trenerne, og på en svensk treningsleir for landslagsspillerne da jeg tok mitt svenske nivå 3 trenerkurs.
    Peter Karlsson: Verdens- og Europamester; Jeg trente ham (og Nicklas Persson, europeisk juniormester) på sommerleirer i Falköping, Sverige (sammen med klubbtreneren deres).
    Tommy Danielsson: Svensk mester, spilt på landslaget flere ganger, spilte i den tyske Bundesligaen, ble nasjonaltrener for Luxemburg. Treningsleir i Sverige.
    Carl Prean: Europeisk juniormester 2 ganger: Jeg trente ham en kort periode da han var ung, da han var sammen med det norske kadett- og juniorlaget for trening og turneringer i England.
    Li Chunli: Vinner av Commonwealth Games; en treningssamling en helg i New Zealand.
(Jeg møtte Appelgren på flyplassen i Bangkok på vei til Stillehavet i 1988. Han fortalte at han hadde stukket av fra landslagets treningsleir for å forberede spillerne til EM fordi han ble fysisk og mentalt utslitt. Han kom tilbake i tide – og ble europamester!)
Trenere jeg har jobbet med
Jeg var så heldig å jobbe sammen med (og hente inspirasjon fra) de svenske topptrenerne Thomas Stenberg (svenske landslag og sommerleirer), Allan Dahlgren (Stellan Bengtsson/Ulf Carlsson/Falkenberg) og Christer Johansson (svensk trener da laget ble verdensmestere og norsk landslagstrener i nesten 10 år).
Noen andre prestasjoner (og tanker)
Jeg har så mange minneverdige øyeblikk fra tiden da jeg brukte så utrolig mange timer på å hjelpe Fokus og norsk bordtennis. Ikke bare som trener, men også på den

Fokushallen

Boken til Christer

Terje i Fokus band

Terje, Sonia og sydhavskor av bordtennisspillere

Terje, Dag Vavik, Tone Folkeson og Jan Ole Kullerud

administrative siden. Selvfølgelig var det en utfordring å ta på seg jobben som president for Fokus i 1973, året etter at jeg ble medlem, men jeg hadde allerede så mange positive opplevelser innen sporten at jeg følte jeg kunne flytte et fjell!
   Jeg fikk så mange impulser fra mine turer til Sverige. Fra da jeg var den første treneren som tok unge spillere til en svensk bordtennis-sommerleir til samarbeid med svenske klubber og trenere.
    Fokus BTK må si å ha vært den første norske klubben som holdt turneringer med «hager» rundt alle bordene, dommertavler og faste dommere, samt tidsprogram for alle kampene.
    Jeg er også stolt av å være mannen bak den første skikkelige utviklingsplanen for en norsk bordtennisklubb: Jeg gjennomførte planleggingen som et kurs – holdt på et hotell utenfor Oslo! Ja, det harde arbeidet resulterte i målsettingen at Fokus skulle bli den beste klubben i Norge og at klubben først og fremst skulle være for spillere som tok bordtennis som en idrett og ikke bare som en hobby.
    Noen sier at den mest synlige prestasjonen var den første bordtennishallen i Norge, og det er vanskelig å være uenig. Vel, jeg kunne ikke akseptere at de beste bordtennisspillerne i Norge skulle trene i et filmrom på en skole hvor det var maks fire bord klemt inn mellom betongstolper! Så jeg klarte å få en to-siders artikkel i Norges største lørdags-magasin – og mannen bak Bislet-lekene, Arne Haukvik, ringte meg og sa han skulle finne hallen for meg! Vi fant en ubrukt plass under en aula på en skole, og etter å ha begynt å grave klarte vi etterhvert å få Oslo Byråd til å finansiere kostnadene ved å gjøre det mørke hullet til en bordtennishall!
     Jeg må takke Christer Johansson for hans glimrende svenske bok om bordtennis. Her lærte jeg at sesongplanlegging var noe også for idretten vår – og at man måtte trene mer enn to timer omtrent hver dag, og inkludere styrke- og kondisjonstrening, for å oppnå resultater. Christers seriøsitet som trener var noe jeg satte pris på og lærte av – og kanskje var det dette som gjorde at jeg brukte en verdenskjent idrettspsykolog (Willi Railo) i Fokus: Det kostet mye penger for oss og det var noe helt nytt for sporten vår, men det var verdt det! Han lærte oss hvordan man trener autogent (avslapning), mental bordtennistrening (hjemme, som i sengen) og hvordan man fjerner konkurranse-blokkeringer (som fra "Jeg taper alltid til Per" til "Jeg kan kanskje slå Per") ved å gjenta ordene inne i seg mange ganger.
     Inspirasjon fra svenske trenere var også viktige for meg som leder av Ungdoms- og utviklingskomiteen i Norges Bordtennisforbund. Vi klarte å få i gang nasjonale treningsleirer for kadetter og juniorer og vi startet også en lagserie for "mini"-kadetter - ned til 9 år!
     Jeg vet godt at den indre motivasjonen er viktigst, men jeg innså også at etter et par år med hard trening er ikke dette nok til å fortsette. Så jeg sørget for at den sosiale siden ble ivaretatt med like mange jenter som gutter i troppene mine, pluss aktiviteter som pizzafester og å lage/holde våre egne musikaler (!). Og jeg tok også mange bilder og klarte å få overraskende mange artikler i de norske avisene (fotball og vintersport dominerer avisene totalt). Å se navnet ditt på trykk og og et bilde er noe som motiverer en spiller! (For å se en video hvor jeg synger live på tv med et kor av bordtennisspillere - klikk her!)
.   Jeg var Norges representant på den første europeiske trenerkonferansen (i Tyskland), og var også den første norske treneren som besøkte den svenske bordtennisgymnaset (med Tone Folkeson).

"Men Terje, du burde være veldig glad nå. Vi er den beste klubben i Norge, og du har 65 norske mesterskap som trener. Ingen mer planlegging, la oss drive klubben dag for dag!" Jeg reiste meg og forlot møtet. Og bordtennis.

    Mens jeg var trener for staten Queensland arrangerte jeg den første kadett-turneringen i Australia. Jeg laget også bordtennis-informasjons-hefter for skolelærere og media, som ble presentert av Aussie Sports som en modell for de andre idrettene å følge. Jeg tror at The Logan Pilot Project kunne fungert bra som mal/startplattform for bordtennisutvikling i Australia (- og at den fortsatt kan, så mange år senere!).
    Mens jeg var landslagstrener for Fiji startet jeg med treningsamlinger for spillerne og klarte å få en direktesendt turnering på fjernsynet, pluss jevnlig dekning i radio og aviser. De unge spillerne, spesielt jentene, forbedret seg raskt og fikk gode resultater i internasjonale turneringer. Dessverre endte mitt siste besøk til Fiji (2018) med at jeg ga opp og reiste - personlig politikk hadde begynt å spille sin rolle og jeg ønsket ikke å være en del av det. Rapport på engelsk her.
    Jeg tror at jeg var den som introduserte multiballtrening til Norge, Fiji, New Zealand og Australia.
Kort om trening/trenere
I Australia hvor jeg bor nå ser man ut til å tro at en bordtennistrener må være en veldig god spiller - og at bare en god spiller kan bli en trener. Vel, jeg anser ikke meg selv som en god spiller i det hele tatt, men jeg er ganske sikker på at jeg kan slå JO Waldners trener i Ängby (Nisse Sandberg - ta en titt på ham her; den eldre mannen)!

"Det er en treners ansvar å passe på spillerne også i konkurranser."
"I Europa må du velge om du vil være en god spiller eller en god trener, du kan ikke være begge deler!"

I Skandinavia må du velge hva du skal gjøre/være; Vil du være en trener eller en spiller? For det er en treners ansvar å passe på spillerne også i konkurranser, så du har ikke tid til å spille selv! (I Australia er slik at noen av de etablerte spiller-trenerne er i stand til å holde standarden på et rimelig nivå fordi de driver mye en-til-en-trening. Men gode spillere som begynner med denne typen trening i ung alder, kanskje for å få penger til studiene, bør være klar over at de vil stoppe sin egen utvikling - fordi de slutter å se på ballen! Så mitt råd er: Dropp eller minimer privat trening; fellestrening er billigere for spillerne (så du beholder dem når de starter på universitet eller annen videre-utdanning!) og mye mer sosialt. Spillere kan bli raskere flinke med privat trening, men mest sannsynlig vil de slutte raskt også!)
"Ansvarlig" kan være det beste ordet for å karakterisere en god trener. Vær alltid den første til trenings-øktene - forberedt og riktig kledd som en trener. Sjekk

"De beste trenerne er det fordi de er glad i å være en trener. Foruten å være veldig engasjert i sporten og dens suksess, viser de beste trenerne en utpreget evne til å se etter de enkelte spillernes beste."

lokalet - at baller og nett er der – og at alt er klart. Programmet for treningen skal være laget på forhånd og formålet for økten bør være et klart bilde i tankene dine når den starter.
– Gjør alltid en skikkelig oppvarming med jogging og dynamisk tøying.
- Ha som mål at du skal ha øyekontakt med, og si noen ord til, hver spiller i løpet av økten. Vær interessert og ivrig!
- Gjør skriftlige kommentarer under hver økt - noter hva som fungerte bra, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Lag en kort kommentar om hver spiller hver økt - om fremgang og hva som kan bli bedre.
- Hjelp spillerne med å lage sine egne mål og gi jevnlige tilbakemeldinger skriftlig og/eller muntlig.
- Lag jevnlige rapporter til klubben, gjerne kvartalsvis - i hvert fall etter hver sesong.
    Du må føle at du er en trener fordi du vil hjelpe sporten bordtennis – og ikke deg selv, som i form av penger.
    Og hva tror jeg er viktigst når det gjelder å forbedre bordtennisferdighetene? Fotarbeid! Ta en titt på hvordan kineserne jobber med små steg i en Youtube-video - klikk her !
    En normal treningsøkt er gjerne på 2 1/2 time. Med 15 minutter oppvarming, 1 times øvelser ved bordene, 5 minutters pause, 1 times øvelser, 10 minutter fysisk trening, 5 minutter statisk tøying.
    Min artikkel: "Hvordan forberede deg til bordtenniskamper og hvordan du spiller på ditt beste." På engelsk her.
Til slutt: Ledere, trenere og spillere: Aldri, aldri, aldri kall sporten vår for ping-pong!

Emma, Sonia og Terje

Og de andre interessante delene av livet mitt..?
Som tidligere forklart: Bordtennis har sjelden vært mitt arbeid – det har stort sett vært frivillig, selv om jeg pleier å bruke mer tid på sporten enn jobben min!
Jeg har vært lærer i flere år (grunnskole og videregående), administrerende direktør i et selskap som importerer sportsutstyr (hovedsakelig bordtennis), tekstforfatter i noen av Norges ledende reklamebyråer, frilans-journalist, forfatter og internettredaktør.
Jeg har også vært jordomseiler, sydhavsfisker og -bonde. Jeg forlot Norge og seilte alene til Stillehavet i min lille seilbåt Coco Loco. Seinere bodde jeg på en ubebodd koralløy i landet

Terje i ukeblad

Tuvalu i Stillehavet i flere år sammen med min polynesiske kone Emma. Vi ble kalt "verdens første klima flyktninger" av media verden over da vi måtte forlate vår øya i 1995 på grunn av orkaner i et land for nært ekvator til å skulle kunne ha orkaner (høyden over havet for Tuvalu er mindre enn 2 meter). Vi har to barn: Sonia og Olav.
    Ved siden av å være bordtennistrener har jeg også vært trener innen fotball (trener på Nivå 1) og tennis. Jeg er også interessert i musikk, har vært leder for en viseklubb i Norge - og jeg var den første som spilte inn og ga ut en kassett med musikk i Tuvalu!
    Jeg er også veldig bekymret for klimaendringene - og har hjulpet norske miljøorganisasjoner, utfordret regjeringen og redigerer en nettavis om klimaendringer og klimapolitikk.
    De siste ti årene har jeg også gjort private undersøkelser på det vi gjerne kaller kjemper (mine engelske sider her ).
     Jeg har vært på tv (og radio, aviser og magasiner) mange ganger: Sport, eventyr, reiser, nyheter, underholdning og miljøvewrn og mer.
    Mine personlige sider på norsk her.
    For denne artikklen på engelsk med linker til trenerutdannelse og annet - her.