forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |

Tangaroa i Tahiti (Foto TahitPresse)Tangaroa vel framme, men...
Var ekspedisjonen vellykket?
Den nye, norske Kon-Tiki-flåten kom vel i havn på Tahiti, og ekspedisjonslederen er fornøyd:
- Det har blitt en vellykket ekspedisjon, sier Torgeir S. Higraff.
Likevel må han nok finne seg i at det vil bli stilt spørsmål om de klarte å bevise at fortidens balsaflåter hadde så gode seileregenskaper, for Tangaroa var under tauing hele fire ganger!


Det tok Tangaroa 71 dager å seile over Stillehavet fra Peru til Raroia i Fransk Polynesia mens det tok Kon-Tiki 101 dager i 1947. Så det er ikke noen tvil om at Tangaroa seilte raskere enn Thor Heyerdahls flåte, men så er da også Tangaroa større og har tre ganger så stor seilføring! På sitt raskeste, i god medvind, holdt flåten en fart på godt over 3 knop. Til sammenligning så klarer verdens raskeste seilbåt 35 knop og utrigger-kanoene i Kiribati godt over 20 knop.
    - Noen superseiler var Tangaroa ikke, sier vår redaktør Terje Dahl, - men det gikk jo fortere enn å drive med strømmen. Hvordan Tangaroa seiler i motvind har vi ikke hørt noe om, men de seilte jo med passaten hele veien. Det siste stykket, fra Raiatea til Tahiti, hvor de høyst sansynlig måtte ha krysset mot vinden, ble flåten tauet!
    Vår redaktør har selv seilt over Stillehavet, og hans lille seilbåt Coco Loco, som var 7 meter lang mot Tangaroas 16, holdt ofte en gjennomsnittsfart på nærmere 7 knop.
Seilkano i Kiribati
Seilkano i Kiribati
Tauet ut av trøbbel
Det var på forhånd stilt spørsmål om Tangaroa ville komme til å forliste mot et korallrev som Kon-Tiki gjorde det, men det gjorde flåten ikke. Hvor nære på det var får vi nok aldri vite, men man tauet Tangaroa med gummibåten rundt odden på nettopp Raroia hvor Thor Heyerdahl endte sin ferd i brenningene!
    - De lot også folk på atollen komme ut med sine motorbåter og taue Tangaroa inn i lagunen. Om dette var planlagt på forhånd vet jeg ikke, men siden tidevannsstrømmen inn og ut av atollenes passasjer kan få mer enn dobbelt så stor fart som det Tangaroa klarer, så tror jeg de nok ville ha fått store problemer med å komme seg inn i lagunen selv om de hadde hatt bedre tid! sier Terje.
Tahiti fra luften.
Tahiti
Tauet igjen og igjen
Kon-Tiki ble tauet som vrak fra Raroia til Tahiti. Tangaroa ble tauet som sjødyktig farkost fra Raiatea til Tahiti. Ingen skippere liker å taues, spesielt ikke når man har som mål å vise hvor flott farkosten kan seile!
    - Jeg er mektig overrasket over at ekspedisjonen lot flåten taues så mange ganger, - et hovedmål med ferden var jo å bevise at Tangaroa var seildyktige! sier redaktør Terje Dahl.
    Ekspedisjonen har forklart at man måtte taues til Raroia, Raiatea og Tahiti for å nå fram i tide til seremonier man skulle delta i, som den store velkomstseremonien på Tahiti.
    - At man blir nødt til å taues for å rekke spesielle fastsatte tidspunkter syntes jo å vise at Tangaroa ikke seilte så bra som man hadde håpet, eller hva? spør Terje Dahl. - Jeg lurer dessuten på om det hele tiden var meningen at flåten skulle taues fra Raiatea til Tahiti. Man kalte det sjarmøretappen, men i virkeligheten ville det ha vært det vanskeligste stykket å seile. Her ville de fått strøm og vind mot seg hele tiden, og selv en moderne seilbåt ville ha slitt. Å sette av litt mer enn en dag til den lange etappen er helt urealistisk beregning for en balsaflåte. På sine beste etapper, med frisk medvind og over en knops strøm med seg, seilte Tangaroa 110 nautiske mil på et døgn. Det er 120 nautiske mil fra Raiatea til Tahiti!
Stokkene under vann
Stokkene under vann
Synkeferdig?
Et annet spørsmål som kom opp før flåten kastet loss fra Peru, som det gjorde det for Kon-Tiki ekspedisjonen, var om balsastokkene ville trekke vann og flåten synke. Thor Heyerdahl så til sin lettelse at sjøvannet bare trakk seg inn i det ytterste laget på stokkene, men andre ekspedisjoner har måttet gi seg fordi skipsorm har gjennomhullet stokkene. Var Tangaroa synkeferdig da bølgene slo inn over flåten under tauingen til Tahiti?
    - På bildet fra Tahiti ser det ut som om flåten ligger veldig lavt i vannet, og på et undervannsbilde som ble tatt midt ute på havet ser man at stokkene ligger under vann. Jeg har ikke fått noen melding fra ekspedisjonsleder Torgeir om at det har vært et problem med skipsorm, men jeg er ganske sikker på at de høye tverrstokkene som holder flåten sammen ville blitt utsatt for et voldsomt press fra bølgene i røff sjø forfra!
Raroia
Raroia
Drive hjelpesløs
"Da vi møtte det ene revet etter det andre i Tuamotu-arkipelet, med opp til fire knops fart, var humøret ombord på topp. Flåten lystret. For å seile klar av revene behøvde vi bare å stille seil og senkekjøler riktig", skriver Torgeir S Higraff i sin nettblogg og legger til:"- Riktignok måtte vi ta turen nordover, mens vi egentlig foretrakk sydvest, men det er rart - en lengre omvei smaker godt når alternativet er havari. Verre var det da et nytt rev kom opp i horisonten på minkende vind. Da varte det en stund mellom morsomme kommentarer."
    - Torgeir tar med dette opp et meget viktig poeng. Det er ofte slik at vinden dør ut på ettermiddagen nære land, og da ville en flåte kunne drive hjelpeløst mot de
Mannskapet ombord
Mannskapet ombord
tordnende brenningene. Kanoer, som sydhavets seilende utriggerkanoer, er mye bedre farkoster. De seiler godt selv i lite vind - og kan padles! Å frakte mennesker og forråd over havet på flåter går greit i medvind, men som bruksfartøy ved atoller eller øyer med korallrev rundt er flåter så godt som ubrukelige, hevder vår redaktør.
Ikke den eneste
Tangaroa er ikke den eneste balsaflåten som har seilt over Stillehavet siden Kon-Tiki i 1947. Det har vært ganske mange tilsvarende ekspedisjoner - nærmere 50! En balsaflåte som også seilte fra Peru til Polynesia het til og med Tangaroa som den norske, og den manøvrerte seg også mellom Tuamotuøyene - helt fram til atollen Fakareva i 1965.
    - Gutta på vår Tangaroa har jo hatt en fin tur, og det er jo flott at vi endelig har hatt en ny, norsk ekspedisjon. Selv om det kan stilles spørsmål om man har klart å bevise at inkaenes balsaflåter hadde gode seileregenskaper, så får vi håpe at man har lyktes med det andre
Hva mener du - var Tangaroa-ekspedisjonen vellykket?
På vår debattside om Tangaroa-ekspedisjonen kan du sende inn din mening og lese andres, klikk her.
hovedmålet med ekspedisjonen - å ta vannprøver av havet, sier Terje Dahl. - Jeg har selv sett hvordan søppel fra alle verdens hjørner blir skylt opp på de mest isolerte øyene i sydhavet, og siden havene jo danner grunnlaget for alt liv på kloden vår er det viktig å få sjekket hvordan det står til med kvaliteten. Og det er jo moro at det ble gjort av en norsk flåte med barnebarnet til Thor Heyerdahl ombord, mannen som tok vannprøver på det samme området med Kon-Tiki i 1947!


For vår artikkel med faktastoff om ekspedsisjonen og flåten - klikk her
For våre faktasider om fiskene i sydhavet - klikk her
For redaktør Terje Dahls egne sider om hans seilas- klikk her

Balsatre felles!Spørsmål?
Vår redaktør Terje Dahl er ekspedisjonens sydhavsekspert. Han har selv seilt over Stillehavet i en liten farkost, har bodd i sydhavet i mange år og er den nordmannen som kan mest om sydhavet og sydhavsøyene. Fra nå og fram til Tangaroa er framme i Tahiti kan du sende han dine spørsmål.

Skriv inn dine spørsmål under - og klikk på "Send inn!"-knappen. Svaret på ditt og andres spørsmål kan du lese ved å klikke her (det kan ta en dag eller to før svar legges ut).

Overskrift:

Tekst:


Navn:
 
E-post adresse:
 


For vår side med svar på innsendte spørsmål, klikk her.
For vår hovedside om Tangaroa-ekspedisjonen, klikk her.
For å lese om flåtens mål Tahiti (Fransk Polynesia), klikk her
For et stort kart over Stillehavet, klikk her
 


Tips en venn :
"
Har du lest artiklen "Tangaroa vel framme, men var ekspedisjonen vellykket?" - om den nye, norske Kon-Tiki ekspedisjonen."
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker  | billetter | kontakt |