Tangaroa

Nærmer seg den store testen!
Tangaroa har vært mer enn 60 døgn på havet og nærmer seg den store testen: Tuamotuøyene - hvor Kon-Tiki forliste! Foreløpig har seilasen gått flott. Tangaroa seiler bedre enn Thor Heyerdahls flåte, stokkene trekker ikke mye vann og mannskapet trives sammen. Men er seileregenskapene gode nok til å nå Tahiti?
Les ekspedisjonsleder Torgeirs siste rapport:

- Nå er det omtrent 500 sjømil til Raroia. Hvis vårt møte med varm sand blir som vi har planlagt, skal vi kunne reise videre til hvilken som helst destinasjon i Fransk Polynesia. Under norsk flagg ønsker vi å videreføre en ekspedisjonskultur hvor ubegrenset
aksjonsradius er del av essensen. Tahiti er fremdeles det endelige målet, men
Tangaroa og våre hjelpere på øyene kan ha en overraskelse på lur før Papeete!

Tangaroa

Bare et par tommer lavere
I løpet av noen dager med stille vann har vi undersøkt balsastokkene som bærer det vesle samfunnet vårt. Samarbeidet med de ecuadorianske forstmennene i selskapet Alcan Baltek må kalles en suksess. Stokkene flyter bare et par tommer lavere enn ved avreise. Under flåten er stokkene overgrodd av alger og skjell.
Flere hundre knuter
Flåtekonstruksjonen består av flere hundre knuter. Tauet er av naturfiber som kalles sisal. Takket være stor hjelp fra det peruanske sjøforsvaret har vi trolig laget den tryggeste flåten i verden. Hver eneste knute som binder sammen hovedstokkene og tverrstokkene er et resultat av nøysom planlegging (Lille Tangaroa) og tidkrevende samarbeid mellom flere knuteeksperter, karer som jobber med ansvaret for tauverket i de peruanske krigsskipene. Også hytta av bambus er laget for å tåle storm og store bølger. Selv etter en god porsjon kuling er alle knuter stramme. Både flåten og hytta er fremdeles som ny, men vi sover søtt til alle lydene fra tau som beveges rundt treverket av kjempekreftene i havet. Fremdeles gjenstår en del arbeid før vi kan levere den endelige rapporten om seilinga, og om de meget fordelaktige egenskapene til seilene som er levert av den vesle familiebedriften Seglloftet på Jøa.

Raroia fra satelitt.

Den store testen
Erfaringen så langt tilsier at denne type fartøy kan seiles trygt blant Tuamoto-revene. Men den første landingen vil bli den store testen. Vil den bli så dramatisk som enkelte frykter? Det avhenger av værforhold, vårt lagarbeid og de kunnskapene vi har tilegnet oss innen flåtemanøvrering.
Tangaroa har vist seg kapabel for oppgaven. Men vi husker Kon-Tiki, og vi påminnes ofte, sist i den gode biografien til Ragnar Kvam, hvordan flåten drev mot de skumle revene på værsiden av Takume og Raroia, en nitti kilometer bred barriere som nesten ikke kan unngås hvis du først kommer

Tahiti

skjevt inn.
Fremdeles venner
Etter to måneder på havet er vi fremdeles venner. Faktisk er vi bedre venner nå enn da vi utmattet padlet oss ut havna i Callao. Her kan vi diskutere ulike temaer grundig, og ta oss tid til å høre alle argumentene til de andre. I Callao var det fryktelig travelt den siste måneden. Fikk ikke snakket ut. Og måneden før var lunta enda kortere, vi var stressa av den innviklede logistikken, det føltes som en trefrontskrig hvor alle frontene måtte overvinnes innen et gitt tidspunkt. Flåten er velegnet som utgangspunkt for samfunnsbygging: Alle medlemmene av dette minisamfunnet har utviklet reglene, og reglene er til for vår trygghet og alles ve og vel.

Torgeir med slangemakrell

60 døgn på havet
I dag har vi vært 60 døgn på havet. "Nok en dag på kontoret", sies det når vi treffes om morgenen, gjerne før et bad i verdens største svømmebasseng. Der ser vi masse fisker som har bestemt seg for å følge oss helt fram til Polynesia, og vi observerer flere krabber, inkludert vår kjære Johannes den 2dre. Men vi har bare sett fire haier, tre av dem siste uka. På den andre siden av flåten, over oss, besøkes vi av fugler hver eneste dag. Vi er ekstremt privilegerte som får oppleve denne nærkontakten med havet. Vår værhane og forskningsassistent, Øyvin, samler vannprøver på molekylnivå som oppbevares i semipermeable membraner. Foruten den mulige molekylære forurensingen som kan oppdages i laboratoriene i Bergen (flere universiteter vil analysere prøvene) er sjøen tilsynelatende ren og klar på disse mest isolerte kanter av Stillehavet.
Tikilos dolfin
Akkurat nå skinner sola, og vi gjør tre knop. Roberto og Bjarne tilbereder en tikilos dolfin (dorado). Øyvin tar ut prøver fra magen på fisken. Anders, som fremdeles sliter mentalt (nederlaget mot Tyskland i fotball-VM), snakker i telefonen med vår filmprodusent i Videomaker. Olav sover, for han har nettopp avslutta nattevakta si. Vi har mottatt gode nyheter fra våre hjelpsomme kontakter på Raroia og Tahiti, noe vi sil si mer om senere.

Av
Torgeir Sæverud Higraff

For vår artikkel med faktastoff om ekspedsisjonen og flåten - klikk her
For våre faktasider om fiskene i sydhavet - klikk her
For redaktør Terje Dahls egne sider om hans seilas- klikk her

Spørsmål?
Vår redaktør Terje Dahl er ekspedisjonens sydhavsekspert. Han har selv seilt over Stillehavet i en liten farkost, har bodd i sydhavet i mange år og er den nordmannen som kan mest om sydhavet og sydhavsøyene. Fra nå og fram til Tangaroa er framme i Tahiti kan du sende han dine spørsmål.
Skriv inn dine spørsmål under - og klikk på "Send inn!"-knappen. Svaret på ditt og andres spørsmål kan du lese ved å klikke her (det kan ta en dag eller to før svar legges ut).