Sydhavets koraller

Sydhavets koraller

"Alt jeg vil ha er et halsbånd av korall, ingenting annet - det koster for mye". Noen har sikkert hørt visen om den lille jenta som ønsker at pappa skal komme hjem fra sjøen med et smykke av koraller. Ja, noen har kanskje til og med snorklet på et korallrev, men hva er egentlig en korall?

De som tror at en korall er en plante som gror i sjøen tar feil. En korall er et dyr. Et ørlite dyr som bruker neslegift til å lamme byttet med. Det spesielle med dyret er at det har et hardt skjelett av kalk og at det lever i kolonier som lager de mest fantastiske former. Det er millioner på millioner av døde og levende koraller som danner et korallrev. Verdens lengste korallrev er "The Great Barrier Reef" utenfor østkysten av Australia, og det er også verdens største levende organisme.
Mange tror at koraller finnes bare i tropiske strøk, men det finnes korallrev utenfor kysten av Norge også. Det er langt større og fargerikere korallrev i sydhavet, og de som så tegnefilmen om Nemo fikk et godt bilde av hvor flott det kan være!
Truet
Korallrevene er i dag truet av fiskeri, turisme og global oppvarming. Det kan dessverre bli ganske alvorlig hvis mange av verdens korallrev dør. Korallene tar opp og binder CO2 under dannelsen av sitt kalkskjelett. Man er enda ikke klar over hvor store mengder det dreier seg om, men forskerne frykter at hvis korallrevene dør vil den globale oppvarmingen og de farlige klimaendringene skyte fart. CO2 er den klimagassen skaper en drivhuseffekt i atmosfæren, på grunn av menneskenes bruk av fossilt brennstoff som gass, kull og olje.

Tunfisk

Store deler av verden er i dag helt avhengig av fisk fra tropiske hav, og dør korallrevene frykter man sammenbrudd av næringskjeden i havet, - og mangel på fisk. Korallene er på sitt vis kanskje det viktigste leddet på næringskjeden. Fisk trenger korallrev hvor de kan finne sin mat, skjule seg og legge sine egg. Selv pelagiske (havsvømmende) fisk er avhengige av korallrevene og syklusen som starter der. Null korallrev - null tunfisk.

Bleket korallrev

Bleket
Det største trusselen er nok det varmere og mer forurensete vannet. Korallene lever i symbiose med en alge - og denne er svært vár for temperaturendringer, pluss at den er avhengig av mye sollys til sin fotosyntese. Uklart og varmere vann gjør at algen dør, og korallrevet ser ut som om det er bleket. Uten algen dør korallene også, og da blir det bare det harde kalkskjelettet igjen.
Merkelig liv
Man vet dessverre litt for lite om korallenes merkelige liv. Man vet at mange arter kan formere seg ved at en bit brekker av og vokser til å bli en ny korall - samt ved at mange føder laver, men man er usikker på hvordan det hele forgår. Det man vet er at de fleste korallene lever i kolonier, som danner de mest fantasiske former og farger. Du finner disse revbyggende korallene i tropiske farvann, mellom 30 breddegrader nord og sør for

Korall

ekvator. Det finnes på korallrevene noe som gjerne kalles myke koraller, men disse er ikke ekte koraller: De har ikke det harde kalkskjelettet.
Korallene fanger sine bytter med de lange tentaklene med neslegift, som de etter at byttedyret er lammet trekker ned i kroppshulen og fortærer. Hvor mye en korall spiser eller hvor fort den vokser vet man lite om. Forskerne antar at et korallrev vokser omtrent 10 millimeter i året, men det er altså bygget opp av millioner på millioner av koraller. Man er også usikre på hvor lenge man har hatt korallrev på kloden vår. Noen forskere mener at de eldste korallrevene i verden er rundt 8.500 år gamle, men andre mener at de er betydelig eldre - millioner av år gamle. Man har boret seg gjennom korallrevet på atollen Eniwetok i Marshall-øyene, og fant at det var hele 1380 meter tykt, - så det må være rimelig gammelt!

"Bare se og ikke røre!"
Det er et begrep som passe godt for koraller. Korallenes neslegift er giftig også for mennesker, og slimet på mange koraller har en svært skummel bakterie. Aldri ta på en korall! Skulle man være uheldig å rispe seg opp eller bli stukket bør man rense såret grundig. Å gni såret med innsiden av skallet på en papaya eller ananas kan rense opp og dempe giften. Eddik er også et annet botemiddel. Bactroban er en antibiotisk salve som er effektiv mot mange av de hissige bakteriene i tropene. Neslegift eller bakterier fra koraller kan medføre sykehusopphold.

Snorkle
Å vasse på et korallrev ved lavvann er en fin opplevelse man burde få med seg hvis man besøker sydhavet. Man kan finne krabber og skjell, og ellers se mye spennende og fargerikt i vannpyttene. Bare pass på at du ikke forstyrrer en mureneål, den kan godt hogge seg fast i en nærgående ankel! Ha også på deg gamle joggesko eller spesielle revsko, for korallene kan være spisse og selv de minste sår blir lett infisert. Korallenes neslegift er giftig også for mennesker, og slimet på mange koraller har skumle bakterier (se advarsel til høyre!). Enda flottere enn å vasse syntes de fleste det er å snorkle med dykkemaske på korallrevene. Man trenger ikke surstoffbeholdere og avansert utstyr for å oppleve fargene og fiskene, for korallrevene er gjerne flottest like under havflaten. En t-skjorte mot den brennende solen er lurt, i tillegg til nødvendig smøring med vannfast solkrem.
Maling og medisin
Korallrevene er selvsagt viktig for de innfødtes daglige liv. Her fisker de sin middag, her samler de spiselige snegler og krabber. De utnytter ofte også de døde korallene på mange måter, men mer før i tiden enn i dag. Småbiter slipt av sjøene til en slags grus ble lagt i hyttene som gulvbelegg, mens litt større og flate steiner ble brukt som kantstein til hus og veier. Disse ble også brukt til å lage brønner. I mange land, spesielt atollene,

Ha'amonga Triliton

var det vanlig at man hogget ut store blokker av det døde korallrevet for å bruke dem som stolper til forsamlingshusene. Mange steder reiste man også enorme korallblokker på høykant i sine templer, og i Tonga danner tre enorme koralblokker den mystiske Haamonga Triliton. I Tuvalu har man en gang i fortiden rammet inn hva øyboerne tro er graven til kjempen Te Valu med uthoggete, tynne korallblokker som er tre meter lange, - et kunststykke men ikke klarer i dag. Korallene i sydhavet ble også brukt som ankere for kanoene, og sjøfarerne i Polynesia tok gjerne med seg en bit hjernekorall

Kjempens grav.

for god lykke fra guden Tangaroa. Korall ble også brukt som verktøy, som filer og mortere. I modernere tid har man brent og knust korall for å bruke det som sement eller hvitmaling, spesielt til kirkene.
På atollene bruker man i dag korallstein i jordovnene, og i land hvor man tygger betelnøtter knuser man korallstein til et pulver man strør på nøtten før den puttes i munnen - noe tannlegene er lite begistret for. Korall ble og blir også brukt som medisin, og korallvann er i dag et populært helsetilskudd mange steder i verden. Man mener at årsaken til at folkene på en øy i Japan blir så veldig gamle er at grunnen hvor de tar vannet sitt fra er av korall. Ja, og så bruker man altså korallene som smykker, den mest verdifulle varianten er sort korall.

Her er noen få eksempler på koraller:

	Hjernekorall (Brain Coral, Diploria sp.) Hjernekorallen ligner, som navnet antyder, på en menneskelig hjerne. Det er koloniens kalkskjeletter som danner den karakteristiske overflaten. Det finnes flere varianter av hjernekorall, den største kan bli nærmere to meter i diameter. Hjernekorall finnes i så godt som alle tropiske hav.
	*Boblekorall (Bubble Coral, Plerogyra sinuosa)* Boblekorallen er flott, men en raring. Om dagen dannes boblelignende utvekster som fanger opp lys, om natten kommer tentaklene fram for å fange mat. Boblekorallen finnes over hele sydhavet.
	*Sort korall (Black Coral, Antipathes subpinnata)* Sort korall er en trelignende korall i familie med sjøanemonene. Det harde skjelettet er svart, og kan kuttes og slipes til vakre og dyre smykker. Svart korall er Hawaiis offisielle smykkesten!
	*Sjøpisk (Sea Whip, Muricea muricata)* Sjøpisken vokser rett opp som tynne trær eller pisker, som består av kolonier med hundrevis av koraller. "Piskene" er dekket av anemonelignende polypper som siler næringsstoffer ut av havvannet, mens korallens nesleceller fanger dyr.
	*Sjøvifte (Sea Fan, Goregonian flabellum)* De flotte sjøviftene er en nær slektning av sjøpiskene. Hovedforskjellen er at sjøviftene danner flate vifter, i stedet for rette pisker. Fungerer nesten som fiskegarn! Finnes i flere farger, mest vanlig er rød, oransje og gul.
	*Hjortehorn (Staghorn Coral, Oxycirrhites typus) )* Hjortehorn er en knallhard korall som man bør passe seg for ikke å rispe seg opp på. Veldig vanlig på grunt vann over hele sydhavet, og ligner selvsagt på hjortehorn. Vanligvis gråbrune, men spissene lyser gjerne i andre farger - mest vanlig er nok blått.
	*Elghorn (Elkhorn Coral, Acropora palmata)* Jo da, korallen ligner litt på elghorn, tykkere og kraftigere enn de elegante hjortehornkorallene. Korallrev på grunt vann i sydhavet har gjerne en overflod med store kolonier av elghornkorall, perfekte gjemmested for fiskene!
	*Bordkorall (Table Coral, Montipora tuberculosa)* Ligner en del på både elghorn og hjortehorn korall, men den flate toppen og "bordbeinet" får den til å ligne på et bord. Småfisk svinser gjerne rundt korallen, og man har funnet at mange fisk lever hele livet rundt sitt "bord".
	*Soppkorall (Mushroom Coral, Ricordea sp.)* Det finnes flere former for det som kalles soppkoraller, noen myke uten hardt kalkskjelett, andre med. Den harde varianten ligge gjerne helt alene som på bildet. Den har dype riller som ligner på undersiden av hatten til sopper. Ganske vanlig i sydhavet, i flere fargevariasjoner.
	Rød myk-korall (Red Soft Coral, Dendronephthya) Siden de ikke har kalkskjelett kan de myke korallene kanskje ikke kalles ekte koraller, men du finner dem på korallrevene i sydhavet. De er også populære i saltvanns-akvarium, med sine flotte farger.
	Hvit myk-korall (Hvite Soft Corall, Nephtea sp.) Det finnes mange former av hvit, myk korall. Sjø- anemonene som klovnefiskene lever blant har tentakler som korallene, og kalles ofte koraller selv om de ikke har kalkskjelett.
	Blomkålkorall (Cauliflower Coral, Pocillopora sp.) Forvirrende nok brukes navnet både om en type myke koraller og harde koraller. På bildet er den myke varianten. Den harde holder gjerne til helt oppe på korallrevene hvor tidevannet fosser inn og ut.

For å komme til vår artikkel om skjellene i sydhavet - klikk her!
For å komme til vår artikkel om fiskene i sydhavet - klikk her!
For å komme til vår artikkel om hvalene - klikk her!
For å komme til vår artikkel om haiene - klikk her!
For å komme til vår artikkel om manetene - klikk her!
For å komme til vår oversiktside om livet i havet - klikk her!

Tips en venn : "Har du lest om korallene i internettmagasinet Sydhav?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl