Dyrene i sydhavet:
Havskilpadden - utryddingtruet
Havskilpaddene har levd på kloden vår i mer enn hundre millioner år, og seks av de åtte nålevende artene finnes i sydhavet. De fascinerende dyrene, som legger egg på strendene, men tilbringer mesteparten av livet i åpent hav, står i fare for å bli utryddet. Hovedårsakene til at antallet blir mindre og mindre hvert år er forurensing, ødeleggelse av deres miljø og fangst. Verst ligger det an for den største av dem alle, havlærskilpadden. Den vil snart være utryddet hvis man ikke gjør noe alvorlig for å bevare bestanden.
Krypdyr
Skilpaddene tilhører krypdyrene (reptilene), en dyregruppe som også omfatter slanger, øgler og, krokodiller. De har et hardt skall, fire luffer og et hode med noe som nesten ligner på et nebb som brukes til å knuse eller rive i stykker maten. Det finnes både kjøttetende og planteetende havskilpadder. De kjøttetende spiser fisk, blekksprut, maneter, skjell og alle andre smådyr som lever under havflaten. De som lever av planter spiser sjøgress og tang, ofte på tidevannplatåer eller korallrev.
Selv om de tilbringer omtrent hele livet under vann så har havskilpaddene ikke gjeller, men må opp til overflaten for å hente luft. Havskilpaddene kan hold pusten i rundt 40 minutter i tropevarmt vann, mens de skilpaddene som lever i kaldere vann kan oppholde seg under vann i nesten to timer! De fleste kan også dykke dypt, og henter om nødvendig maten på over 40 meters dyp.
Legger egg
På samme måten som de andre i krypdyrfamilien så legger havskilpadden egg. Et problem når det gjelder overlevelsen er at mange av eggene ikke kommer så langt som å bli klekket, og at svært få av de ungene som kravler ut av eggene på strandstranden overlever de første minuttene. Sjøfugl, firfirsler og krabber - samt griser og hunder - kaster seg over de små, ubeskyttede krypene. Selv nå ungene kommer seg ut i vannet er de langt fra utenfor fare, her venter glupske fisker og fossende bølger som lett kan skylle dem opp på land igjen. De unge skilpaddene lever ute på åpent hav helt til de når en størrelse som en tallerken, da beveger de seg gjerne nærmere land. Havskilpaddene vokser sakte, og det tar mellom 30 til 50 år før de er kjønnsmodne. Når tiden er inne legger de gjerne ut på en lang reise, ofte helt tilbake til stranden der de selv ble klekket - en reise på opp til 3000 kilometer! Her finner hannene og hunnene hverandre, og etter at hunnene er blitt befruktet forlater hannene dem.
Når en hunskilpadde er klar til å legge egg krabber hun opp på stranden til hun er ovenfor høyvannsmerket og med luffene graver hun et rede i sanden, en hard jobb som tar nesten en time. Dette foregår gjerne en time eller to etter at det har vært høyvann natterstid. Deretter tar det 10-20 minutter å legge de hvite eggene som mest av alt ligner bordtennisballer. Skilpadden graver sand over eggene og krabber tilbake til havet, rundt to timer etter at hun kom på land. Hvor lang tid det tar for eggene å klekkes varierer med sandtemperaturen. I varm, mørk sand tar det gjerne seks til åtte uker, mens det går leger tid for de som er gravet ned i kjørlig, hvit sand. Når ungene klekkes tar det dem ofte en par dager å grave seg opp til overflaten.
De fleste havskilpaddene legger rundt 100 egg, og ofte i flere omganger. For den grønne havskilpadden er det slik at hunnene legger egg med to ukers intervaller, seks ganger totalt.
Havskilpaddene kan legge egg i flere tiår, men det kan være opphold på mellom to til syv år mellom hver gang.
På listen
Alle de åtte artene havskilpadder står på listen over utryddingstruete planter og dyr. I 1973 ble det laget en internasjonal avtale for å regulere handel med visse arter. 116 land har underskrevet på at det er forbudt å importere eller eksportere havskilpaddeprodukter. I mange land er det nå ulovelig å forstyrre, skade eller drepe havskilpadder og deres egg.
Som nevnt i innledningen er forurensing, ødeleggelse av deres miljø og fangst hovedårsakene til at antallet blir mindre og mindre hvert år. Strendene som tradisjonelt har vært øde reirområder/klekkeplasser for havskilpaddene blir overtatt av turistene. Mangrovesumpene og sjøgressflatene blir tørrlagt til bosetting, jordbruk og industri, mens korallrevene som danner livsgrunnlaget for mange havskilpadder blekes og dør på grunn av høyere havtemperatur takket være den globale oppvarmingen. Den globale oppvarmingen har også gjort at sanden er litt varmere enn tidligere, og undersøkelser har vist at dette gir en skjev fordeling av kjønnene som klekkes. Importerte dyr som griser, hunder og guanaøgler graver opp og spiser eggene - og mange steder er menneskene ikke noe bedre. Skilpaddeegg er ansett for å være en delikatesse.
I fiskegarn og liner
Mange steder driver det fortsatt fangst på skilpadder, i fleste tilfelle ulovlig, men det tragiske er at størstedelen av de skilpaddene som fanges og dør ikke var det fiskerne var på jakt etter. På lik linje med delfinene blir havskilpaddene offer for drivgarn og liner, som er ment fange tunfisk eller annen fisk. De vikler seg inn i de enorme garnene som driver rundt i havet og tar agnen på krokene. For fiskerne er tid penger, og isteden for å ta skilpaddene forsiktig løs fra kroker og garnmasker blir de gjerne drept og kastet tilbake i sjøen. Hvis de ikke allerede har druknet fordi de ikke har kommet opp til overflaten for å trekke luft. Minst 1.500 hunskilpadder dør hvert år på denne måten.
For mange av skilpaddene, spesielt havlærskilpadden, er det dessverre slik at de tror at flytende plastikkposer er deres livrett - glassmaneten. Plastikken svelges og blir gjerne sittende fast i fordøyelsessystemet eller luftveiene, med følgen at dyrene dør.
Økt trafikk på sjøen er også en fare for havskilpadden, når den kommer opp til overflaten for å puste skades den lette av båtenes propeller og skrog.
Tradisjonelle regler
For ikke så mange år siden fantes det helt klare, tradisjonelle regler over hele sydhavet for fangst av havskilpadder. Noen steder var det forbudt å fange den, men det mest vanlige var at havskilpadden var forbeholdt kongen/høvdingen og hans familie. Det var gjerne hodet som var mest ettertraktet, men også grønnaktige fettet (den grønne havskilpadden har fått nav etter fettet), ulagte egg og kjøttet var ansett som en delikatesse. Noen steder finnes det fortsatt tradisjonelle regler om fangst av skilpadde, som på de ytre øyene i Marshalløyene hvor enhver skilpadde som fanges skal deles mellom alle i landsbyen, men mest vanlig er det at skilpadde kan fanges fritt. I de fleste land har regjeringene nå langt ned forbud eller restriksjoner på fangst av skilpadder, men det er dessverre tvilsomt om reglene følges eller håndheves. Man ser ikke sammenhengen med det minskende antall havskilpadder og det at man dreper en i ny og ne.
Egg er også ansett som en delikatesse, og de graves gjerne opp og spises - ofte etter at moren er drept og spist.
Mange reagerer sterkt på den måten de innfødte oppbevarer havskilpaddene før de drepes - de legges bare på ryggen til man er klar for å slakte dem. På egen hånd klarer de ikke å snu seg, så der ligger de og blir svakere og svakere mens de venter på kniven. De kan holdes i live rundt en uke på den måten.

	Grønn havskilpadde (Green Sea-turtle, Chelonia mydas) Den grønne havskilpadden finnes også over hele sydhavet, og antallet minsker - også fordi den er ansett å være den beste å spise. Ja, navnet på skilpadden kommer også av det grønnskimrende fettet, som er en virkelig delikatesse! Den grønne havskilpadden holder gjerne til nærme kysten, bortsett fra på lange migrasjonsturer, og er en planteeter som lever av sjøgress og alger. Den grønne havskilpadden har et olivengrønt skall og en ganske lang hale.
	Sort havskilpadde (Black Sea-turtle, Chelonia agassizi) Det er endel diskusjon om den sorte hvskilpadden er en egen art eller om det er en variant av den grønne havskilpadden, som lever i den østlige delen av det tropiske Stillehavet. Den er mest vanlig runt Galapagosøyene, men sees også andre steder. På samme måten som den grønne havskilpadden er den en planteeter. Navnet passer ialle fall bra, for den er klart sortaktig i farge.
	Havlærskilpadde (Leatherback Sea-Turtle, Dermochelys coriacea) Havlærskilpadden finnes over hele Stillehavet, men er nå utryddingstruet. Den er den største av alle skilpaddene, men en maksimumsvekt på over 900 kg og en lengde på nesten 3 meter. Havlærskilpadden skiller seg ut fra de andre havskilpaddene med sitt svarte, læraktige ryggskjold som har sju lengdekjøler. Havlærskilpadden er registrert ganske ofte i norske farvann, antaglig følger de Golfstrømmen fra varmere vann på jakt etter mat. Den er istand til å dykke nesten hundre meter ned på jakt etter glassmaneter, som er det havlærskilpadden lever av.
	Karett (Loggerhead Turtle, Caretta caretta) Karetten finnes de fleste steder i sydhavet, men det er bare noe få store kjønnsmodne grupper igjen. Den kan veie opp til 400 kilo og ha en lengde på 1,3 meter. Den er brunaktig eller rødbrun (unge dyr kan være gråaktige/gulbrune), og har et stort hode med kraftige kjever som den bruker til å knuse skjell og snegler. har kraftig bein/hornskjold. Karett-skilpadden forekommer av og til i norske farvann som tilfeldig gjest.
	Olive Ridley-havskilpadden (Olive Ridley, Lepidochelys olivacea) Olive Ridley-havskilpadden skal være den mest vanlige skilpadden i verden, men også den er i faresonen for å bli utryddet. Et av problemene spesielt for denne arten er at hunskilpadden kommer på land i flokker for å legge egg, og slaktes lett ute av sitt rette element. Også langliner og drivgarn i åpent hav dreper mange. Olive Ridley-havskilpadden er en god del mindre enn de andre havskilpaddene i sydhavet, og har en grønnaktig farge.
	Hawksbill (Hawksbill Sea Turtle, Eretmochelys imbricata) Hawksbillskilpaddens vakre og tykke skall er en av årsakene til at den også er utryddigstruet, det egner seg godt til å lage smykker og souvernirer av! Hawksbillskilpadden finnes i hele sydhavet, og legger egg på den stranden som er nærmest. Den legger flest egg på en gang enn andre havskilpadder, vanligvis rundt 150. Hodet er langsmalt, noe som gjør det lett å komme inn i sprekkene i korallrev og klipper for å få tak i snegler og skjell.

For å komme til siden med fiskene i sydhavet - klikk her!
For å komme til siden med hvalene - klikk her!
For å komme til siden med haiene - klikk her!

 Sydhav på nettet
Terje Dahl