forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |


BrudeparetTore i Tuvalu:
- Fra brud med krone
av penger til "the twist" uten twist!


Tore Gulbrandsen gjorde en avstikker alene for å bese landet Tuvalu, uten sin faste reisekamerat Odd-Erik Fallet. Han traff vår redaktørs datter Sonia på hovedøya Funafuti, og hun inviterte Tore straks til sin kusines bryllup. Og han fikk også oppleve at "Twist" var noe annet enn en dans eller noe i en godtepose!

- Straks jeg hadde landet og møtt "Velkomstkomiteen" Sonia og Sandra ble jeg invitert på bryllup dagen etter. Jentene forsvant så for å gjøre innkjøp og andre forberedelser. Dagen etter, 3.august, ble jeg hentet på formiddagen for å være med på forberedelsene. Danske Pia ble også med. Vi ble kjørt på mopeder til "te fale", huset, hvor alle forberedelser ble gjort. Sonia, stod med en kniv og renset gulfinnet tunfisk, andre lagde "laplap", de rev opp "pulaka" (rotfrukt, lokal taro) som de fylte i pulakablad. Eller de trevlet opp kokoskjøtt (med maskin!). Grisen var slaktet og lå partert på bølgeblikk med palmeblad og fluer over seg. Tunfisken ble så marinert i lime og kokosmelk. Kylling og svinekjøtt ble stekt og blandet med div.
Pulaka-åker
Pulaka-åker
Jordovn
Jordovn
Buffeen
Buffeen
Bruden i full fart
Bruden i full fart
Maneapa og flyterminalen
Maneapa og flyterminalen
William og Kate i Tuvalu
William og Kate i Tuvalu
Tuvalu - klikk for større kart!
Tuvalu - klikk for større kart
Tore slapper av
Tore slapper av
    Andre ting kom i "umu", jordovn. Bål var laget med steiner, disse ble rødglødende. Senere legger man mat innpakket i bananblad blant steinene og det hele blir dekket av jord. Denne stekemåten bevarer matens smak og saftighet aldeles utrolig! Kokosmassen ble vridd og melken frigjort. Kokosvannet som er i de brune kokosnøttene ble gitt til grisene... Griser og høner fikk også kokosmassen etter at melken var vridd ut av den, forøvrig mennenes jobb.
Noe skjedde over alt
- Vi gjester drakk te med masse sukker. Teen var laget av mange poser, så den var "sterk" ifølge de lokale kvinnene som liker den svææært svaaak, - og svææært søt. Jeg oppdaget også en plastdunk med - kokoskrabber. Noe skjedde overalt!
Imot ekteskapet
- Endel var forøvrig imot ekteskapet da hun er 26, han 19. Disse ville derfor heller ikke delta i forberedelsene. Vet ikke om de kom i selve bryllupet. Mia prøvde kjoler før vi dro. Sandra skulle hjelpe oss med å kjøpe inn presang. Ved 3-tiden skiftet jeg til bryllupet, sydhavsskjorte var ok, men også langbukser og sko måtte på selv om det var ubekvemt. Man må vise respekt for brudeparet. Vi skulle bli hentet 15.30, men ingen kom... Andy trodde bryllupet skulle stå i den lille kirken oppe ved lagunene og ikke i en kirke langt vekk. Han hadde sett noen han mente tilhørte de to familiene. Jeg gikk opp og sjekket. Joda, der var bryllupet vi skulle i under oppseiling!
På det lokale språket
- Mia, Andy og jeg gikk opp, fulgt av en av de britiske karene. Bruden kom i en pyntet, sølvgrå taxi. Brudgommen og to forlovere var alt ankommet iført mørke dresser. Bare noen få var inne i kirken. Etter hyllesten ved brudens ankomst førte en nervøs mann (ikke faren som var enda mer nervøs) bruden opp til alteret. Det var ingen midtgang da det ikke fantes benkerader eller stoler i kirken. Folk satt her og der på gulvet. De utenfor kom nå nølende inn og satte seg bakerst. Brudepikene var i blått, ei lita jente var kledd som en prinsesse med diadem og det hele.
     Vielsen foregikk på det lokale språket, men seremonien er tydeligvis ikke så forskjellig fra vår. Vi forstod når de sa ja. Papirer ble undertegnet. Brudeparet ble så gratulert av mange før bruden gikk ut. Brudgommen gikk ut med sine forlovere, først på trappen tok de og gikk arm i arm mens folk ropte og kastet ris. Så dro de. De som skulle hente oss, kom forseint men fikk se det hele på bildene jeg hadde tatt...
"Tuvalu time"
- Et bryllup har mange evenementer. Vi ventet nå på bryllupsfesten. Vi skulle bli hentet 17.30, Tuvalu time... Rett før 18.30 kom de. Vi hadde da begynt å arrangere vår egen transport med hjelp av Andys moped. Mia satt foran, jeg bak på lasteplanet sammen med de andre gutta.
Maten på bryllupsfesten var en stor bufeet, og bruden stilte med en krone av penger på hodet.
    Stedets dignitærer, som presten, satt lent opp mot søylene/pælene i "te maneba", forsamlingshuset, hvor bryllupsfesten ble holdt. I løpet av festen overleverte gjestene gaver. Noen ga halsbånd laget av penger, andre en krone av penger. Etterpå var det lokal danseopptreden. Og om man likte dansen sprayet man litt godlukt på danserne! Andre steder, f.eks. iTonga, fester man penger på danserne, men her var det godlukt som gjaldt!
Prins William og Kate
- Når jeg skriver dette har akkurat Prins William og Kate forlat Tuvalu, - Tuvalu's Day to shine... - etter å ha danset der, om enn ikke på "the twist"...
The twist. Fredag og lørdag er dagene folk går ut, spesielt fredag, for lørdag kl.24 begynner søndagen og da er det slutt. Derfor har man begynt å holde oppe noen torsdager også. Det er ikke mange steder å gå. Vi frekventerte det mest populære stedet, Lucky Set Club, som lå i "skogen" ifølge Andy, i en bananlund. Det var med en viss spenning jeg imøteså vårt besøk der. Andy var blitt slått ned en gang tidligere da han forsøkte å ta noen bilder. Et av formålene denne gang var også å ta bilder, men vi gjorde det svært diskré, med iPhonene, og resultatet ble slett ikke bra. Mørke bilder med antydning av bevegelse...
Rykket i dansefoten
- Det var om kvelden etter bryllupet at vi gikk første gang. Andy og jeg lurte oss ut kvelden før, en torsdag, men akkurat den torsdagen var det stengt. Istedet skremte vi opp et bingolag i en maneba/maneapa (forsamlingshus) da Andy i journalistisk stil smøg rundt og tok bilder. Men etter bryllupet dro de fleste unge på "the twist". Vi kunne høre musikken lang vei. 2 Australske dollar kostet det i entre, dvs. 12 kr. Litt av et sted, det rykket i dansefoten. Afrikansk pop var i skuddet. Mia, Andy og jeg danset sammen. Mange danset med blomsterkranser rundt hodet, de kom jo fra et bryllup. Lokalet var i to etasjer og hadde et "galleri" hvorfra man kunne se ned på dansegulvet, det var derfra vi forsøkte å ta bilder.
Australsk øl
- Baren hadde mest australsk øl, VB - Victoria Bitter og Foster. En hund spankulerte blant nattklubbsgjestene... (men de er overalt...). En innpåsliten, liten kar, lillebroren til Sonias mann, hadde lagt sin elsk på Mia og skulle på liv og død danse med henne. Vi måtte flere ganger "redde" henne fra ham ved å danse imellom dem. Vi 3 - 4 danset også med søsteren hans. Hun har studert på Cuba. Cuba gir nemlig litt hjelp til Tuvalu, liksom til Kiribati. Sonia kom også og danset med Mia og meg. Vi ble så varme og svette... Og Mia som hostet slik til vanlig. Hun hostet som besatt nå. Jeg var gjennomvåt. Vi ble spandert øl på av de lokale. Men nå dro vi hjem, en kort vei i måneskinn. Skjorta og alt var gjennomvått, airconen var for kald, 24 grader. Den kunne ikke stilles, så jeg slo den av.
Helt annerledes
- Neste besøk var kvelden etter, lørdagskvelden. Det ble helt annerledes. Jeg gikk alene, men traff Andy der - ellers var det ingen kjente. Kvelden før var vi omgitt av bryllupsgjester og "familie". Betalte de to dollarene. Så traff jeg lillebror som dro meg med i en "Tuvaluan circle" eller "Tuvaluan drinking". Dette forgår således: Ofte på flystripa eller i friluft. Man tar en vennegjeng, en colaboks og skjærer av toppen, en pappvin, ofte søt rødvin, og tar av pappen. Den kan barna leke med, f.eks. så vi de lagde pappkroner av den. Igjen blir vi stående med en sølvpose full av vin. Man fyller nå opp colaboksen med vin og lar en drikke, alt på styrten. Boksen blir fylt opp pånytt, en ny drikker osv. til det ikke er mer igjen i sølvfolien. Hilste på mange. Pga. den høye musikken måtte vi rope inn i ørene til hverandre: "What's your name?" og "Where do you come from?" hvis de var snakkesalige. Alle var mine venner.
Helt vilt
- Dansingen gikk til støyende musikk. Det var helt vilt i lokalet. Da jeg ville gå før alle skulle hjem, traff jeg på to fotballspillere, fra landslaget... De spanderte øl på tross av mine protester. De var opptatt av Tuvalus omdømme. Og folk på Tuvalu er friendly. Etter hjemkomsten har jeg lest 'Where the Hell is Tuvalu?'. Den forteller om People's Lawyer. Han er også en liten tur i Kiribati. Boken skriver bare om et mord siden selvstendigheten på Tuvalu, mens det i Kiribati stadig var drap og bestialiteter. Det var lørdag så stedet stengte 12. Hadde ikke danset så mye, men diskoteket var et hett sted allikevel. Jeg dro, ikke fullt så våt som natten før...

Av Tore Gulbrandsen

For våre faktasider om Tuvalu - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Tuvalu - klikk her.
For Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet egen internettblogg om turen - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |