Redaktør Terje Dahl drar til Australia:
- Townsville var en flott by, men sydhavsstemningen manglet

- Vi var spente på hva Australia ville bringe. Ganske så motvillig måtte vi forlate Fiji etter et halvt år, - oppholds-tillatelsen gikk ut. Egentlig hadde vi tenkt å dra tur-retur til nabolandet Tonga for å få fornyet den, men fem ekstra mennesker i husholdningen hadde gitt økonomien et alvorlig tilbakeslag. Vi hadde rett og slett ikke råd å kjøpe billetter til Tonga, så det var bare å komme seg videre på de billettene vi allerede hadde. Til Australia.

- Det var ikke første gangen Emma og jeg var i Australia. I 1991 hadde vi bodd et halvt år i Brisbane, mens jeg var bordtennistrener for staten Queensland. Denne gangen hadde vi plukket ut Townsville. Fortsatt i tropiske Queensland, men en langt mindre by, - 1359 km i nord. At vi hadde fått mer bagasje å dra på oppdaget vi da vi skulle komme oss fra den internasjonale delen av Brisbanes flyplass til den nasjonale, for å ta Virgin Blue's billigfly videre. Det var ikke lange biten og det gikk luft-tog, men vi hadde ikke nok hender til kofferter, bager, fiskestenger og tennisracketer. Vi var ikke back-packere, nei! Det var kanskje derfor vi heller ikke passet så godt inn på Adventurers Backpackers Resort hvor airport-shuttel'en satte oss av. Et knøttlite rom, malte betongvegger og en eim av gammel fyll. Vel, det var seint på kvelden, og vi kunne jo finne noe bedre neste dag!
Slanger på balkongen
Etter en frokost på en flott fortauskafé flyttet vi til et leilighetshotell som passet bedre for en familie med barn. Og så var det å pløye avisene og oppsøke byens eiendomsmeglere for å finne et mer permanent sted å bo.
   - Kan vi ikke bo her da, pappa? spurte Olav og zappet fornøyd fra kanal til kanal på tv'n.
   - Blir for dyrt, svarte jeg som sant var. Vi hadde betalt 6000 norske kroner i måneden i Fiji, denne gangen skulle vi prøve å finne noe billigere. Ikke dyrere.
   - Det er slanger her! ropte Emma forskrekket fra balkongen.
   Jo da, det var slanger på nabobalkongen. To stykker.
   - Hvilken dato er det i dag, Emma?
   Solen skinte på Castle Hill, den rosa klippen som raget opp bak byen. Den hadde to pyramideformete topper. Slangene var av plastikk. Det var 1. april.
   - Jeg syntes Castle Hill nesten ser kunstig ut også jeg, Emma. Som om noen har hogget den ut!
Revnete plastmøbler
- Det er for perfekt her, sa Sonia.
   Vi hadde funnet et sted å bo. Ikke det at leiligheten var perfekt, langt ifra, selv om den hadde sett fin ut på bildet. Prisen og beliggenheten var grei nok, like ved The Strand og under 4.000 kroner måneden. Men revnete plastmøbler og vinduer med ugjennomsiktig glass var ikke så alt for koselig. Første etasje i et hus i utkanten av Townsville.
   - Er det ikke greit at alt er ryddig og ordnet, Sonia? spurte jeg og delte ut. Vi spilte kort på spisebordet, som ikke vaklet så mye lenger etter at jeg hadde fått strammet skruene med en smørkniv.
   Vi hadde ikke leid inn tv, til ungenes store fortvilelse. Men det kostet en del å leie tv, og vi var ikke helt sikre hvor lenge det ville ta før vi fant et annet sted å bo. Og så var det jo mye hyggeligere å spille kort sammen enn å sitte å og glo på en skjerm, mente nå jeg!
   - Jo, men det er så mye ryddigere her enn i Fiji, nesten unaturlig. Og The Strand, da. Det virker så …så eventyraktig fint!
The Strand imponerte
Vi hadde blitt imponert over The Strand. Stranden som strakte seg fra bykjernen og et par kilometer nordover hadde blitt ødelagt av uvær, og for noen år siden hadde man tatt på seg spanderbuksene og laget et enormt flott anlegg. Gangvei av betong hvor folk kunne spasere, jogge, lufte hunden (gratis hundeposer på alle de mange søplebøttene) eller gå på rulleskøyter. Trimapparater og lekeplasser plassert med jevne mellomrom. Pluss restauranter og toaletter, selvsagt. Brygger og plattformer hvor man kunne fiske, med holdere for stenger og brett for å skjære opp agnfisken! Elektriske griller som ble rengjort hver morgen. Kostet ingenting, du bare trykket inn knappen og la på pølser og koteletter!
300 dager med sol
Klart The Strand hadde flotte sandstrender også, og med 300 dager sol i året og behagelig klima var jo det greit. Ja, man kunne bade om natten også, for en av strendene var belyst! Et minus med å bade i det tropiske Queensland var at man hadde brennmaneter, "stingers", som kunne være ganske så skumle selv om de var små. I verste fall dødelige. Så ungene syntes det var flott med "stingernet", store innhegninger hvor man kunne bade trygt.
   I begynnelsen var Olav helt vill etter å dra på "Bøtta" - en vannpark på The Strand hvor ungene koste seg. Gratis. Det mest spennende var en kjempediger bøtte som sakte ble fylt med vann, helt til den ble full og veltet en hel foss over hylende barn!
   Sonia prøvde selvsagt fiskestanga, men da hun ikke fikk noe - og jenta var bortskjemt med å få fisk i Tuvalu - ga hun seg.
   - Mulig jeg hadde en skilpadde på kroken, pappa, sa hun kom tilbake med tom bøtte. - Jeg så en havskilpadde svømme der jeg kastet ut, og like etterpå beit det så kraftig at snøret røk!
Skole og tennis
Det lå en ungdomsskole like ved der vi bodde, ved et flott tennisanlegg, men det var en privatskole som kostet tusenvis av dollar per uke. Heldigvis viste det seg at det fantes offentlige skoler også, som var gratis, så snart var Sonia plassert på Townsville State High School. I tillegg fulgte hun opp den norske skolegangen på internettskole - Globalskolen. Olav sa han måtte ha lang ferie etter skolegangen i Fiji, men snart ble det så kjedelig at han startet på Townsville Central School. Det gikk fint med engelsken for begge to, og Sonia imponerte med solid jobbing - selv om hun hadde blitt sjokkert over mangel på disiplin sammenlignet med den katolske pikeskolen hun hadde gått på i Fiji. Olav fikk mange nye venner - og overrasket under en skolekonkurranse med å bli den beste førsteklassingen i løping!
   Sonia var med i en tenniskonkurranse straks etter at vi kom til Townsville, men det gikk ikke så bra, ut i første runde. Men etter trening sammen med distriktets beste juniorer flere ganger i uken kom hun seg - og klubbserien ble hun beste jente!
Krokodiller på fjelltoppen?
- Jeg skal aldri opp på den fjelltoppen, sa Emma.
   - Hvorfor ikke? lurte jeg.
   - Jeg er redd for krokodiller!
   Vel, nå hadde vi jo lest i avisen at det fantes store krokodiller i elven som rant ut ved byen, en mann hadde kastet seg på hodet av en av dem for å hindre at croc'en spiste opp en liten jente, men at de skulle rusle oppover fjellsiden…! Vel, plutselig en formiddag knyttet Emma likevel på seg joggeskoene og erklærte at vi skulle til topps.
Det gikk en sti oppover, med rekkverk på de mest utsatte stedene, og det var en fin tur til toppen av Castle Hill. Jeg var blitt veldig fascinert av fjelltoppen, og interessen ble ikke mindre da jeg kom i kontakt med en kar som fortalte meg de mest fantastiske historier. Karen drev med salg av måle- og navigasjonsinstrumenter og han hadde målt at det fantes tunneler inne i fjelltoppen, pluss at hele området rundt Townsville var fullt av kilometerlange tunneler.
   - Den lokale regjeringen skjuler på en stor hemmelighet, sa han ettertenksomt, - når jeg spør dem om tunnelene benekter den at de finnes - på tross at jeg har gravd fram flere og sett at noen fra myndighetene har satt ned merkepinner for å markere hvor de er!
   I min søken etter stoff som kunne ha sydhavs-tilknytning, som gamle legender og migrasjonsteorier, hadde jeg dukket bort i rykter om at det fantes tunneler gjennom fjellet før de hvite kom til Australia. Siden aboriginerne, urbefolkningen, ikke har tradisjoner med å jobbe med stein eller lage tunneler var det hele et mysterium jeg gjerne ville løse. Men det får jeg komme tilbake til en annen gang!
   Det var kjempeflott utsikt fra toppen av fjellet. Den lille hytta helt ute på kanten av stupet, som vi hadde trodd var en kiosk, viste seg å være en utkikksbunker fra krigens dager. Jo, det gikk rykter om at amerikanerne hadde hatt en hemmelig kommando-sentral inne i fjellet også!
Aktiviteter hele tiden
Det var mye å se og gjøre i Townsville. Selvsagt måtte vi sjekke museet hvor de blant annet hadde en utstilling om Pandora, skuta som sank da den var på jakt etter Bounty-mytteristene (for å lese våre artikler om Bounty - klikk her), men det var så mye annet: Som Reef HQ-akvariet hvor vi kunne bese haier og koraller, Billabong Sanctuary hvor ungene kunne klappe kenguruer og holde koalabjørner, The Strand, Castle Hill - og selvsagt Magnetic Island. Vi syntes ikke øya - kalt "den magnetisk øya" av kaptain Cook fordi hans kompass oppførte seg merkelig da han seilte like ved - og lå 25 minutter unna byen med hurtiggående ferge, var så spesiell. Men så var jo vi bortskjemt med flotte øyer i Fiji og Tuvalu! Vi var så vidt innom kasinoet i Townsville også, på dagtid, og oppdaget at bandet som underholdt var engelske Herman's Hermits - den gråhårete originalbesetningen!
Festivaler og show
Det foregikk alltid noe i Townsville. Hver lørdag var det marked i gågata, og en gang i måneden nattmarked på The Strand. Ja, en dag måtte vi ta drosje fra gågata, hvor vi og andre tilskuere hadde blitt servert chilli-reker av en borgermester i kokkehatt under feiring av Queensland-dagene, for å få med oss underholdningen på en økofestival i en park ikke så langt unna. En annen festival var den greske som vare i dagevis, med olivensteinspytting, sorbadansere og frittert blekksprut. Det mest spesielle vi var med på var nok trommesirkelen, som ble holdt på holdt The Strand hver gang det var fullmåne. Da samlet flere hundre barn og voksne seg på en åpen plass og dundret løs på medbrakte eller lånte trommer mens månen sto opp av havet.
   Vi stortrivdes med at det alle aktivitetene, og vi syntes det var litt rart at så mye av det vi var med på var gratis.
Turer og papegøyer
Vi gikk stadig turer på strandanlegget, og syntes noe av det artigste var papegøyene. Store flokker med fargerike regnbuepapegøyer bråket stadig i palmene, mens svarte, digre og uredde papegøyer imponerte med måten de snurret grønne nøtter rundt i klørne mens de hakket i seg fruktkjøttet.
   På en spasertur til den lille nabobyen, over en time i nesten-joggetempo, traff Emma og jeg vi en dame som forklarte at vi kunne gå inn gjennom porten til en slags naturpark hvis vi ønsket det. Vel, vi var egentlig på jakt etter en bussholdeplass, vi var ganske slitne og måtte hjem til Olavs skoleslutt. Den hyggelige damen fortalte at hun hadde arbeidet for en norsk konsul - og at alle australiere hadde fulgt godt med i saken da det norske skipet Tampa hadde blitt bordet av australske militære da det var på vei til Christmas Island med båtflyktningene man hadde reddet fra drukning. Jeg kunne fortelle henne at jeg kjente kaptein Arne Rinnan - og at han hadde fortalt meg at det hadde vært verre enn det kom fram i media: Soldatene hadde faktisk truet han på livet!
Svensk midtsommerfeiring
Tenker du å reise til Australia for å være der lenge, for eksempel langtidsferie om vinteren, så kan Townsville anbefales. Vennlige mennesker, godt og varmt klima, mye å ta seg til. Bare vær klar over at når det snakkes om to ukes oppsigelsestid ved leie av hus og leilighet, så er det etter at leieperioden er over. Da vi skulle reise videre til Norge etter tre måneder, hadde vi store problemer med å få avsluttet leieforholdet fordi vi hadde misforstått dette. Seks måneder er vanligvis minimumsperioden.
   Vi syntes folkene i Townsville var åpne og hyggelige, og etter eget sigende var de mer laid-back enn australiere i storbyen Brisbane. Det fantes også en god del aboriginerne, men dessverre så var det slik at de fleste vi så hang rundt i byen fra morgen til kveld med vinflasker i hendene.
   Olav gikk i klasse med en jente som hadde svensk mor og finsk far, og vips så var vi med på feiring av svensk midtsommersaften, med maistang og det hele.
   - Jeg reiste som backpacker rundt i Australia, men da jeg kom til Townsville ble det full stopp, sa en svensk kar vi traff. - Det er 15 år siden!
   Jo, vi hadde også trivdes bra, og det var litt trist å reise, men vi hadde vært nesten ett år vekk fra Norge og nå var det på tide å dra tilbake til det høye nord.
   Hvor det var best - Tuvalu, Fiji eller Australia? For Emma og meg så er det slik at våre hjerter alltid vil tilhøre vår øy Motuloa i Tuvalu, men Fiji er liksom også hjemme for oss. Townsville var et riktig så flott sted, og vi ville ikke hatt noe imot å bo der lenger, men den spesielle sydhavsstemningen manglet.
   Norge?
   - Jeg vil til Norge og gå på ski! sa Olav.

Av Terje Dahl