"Malo e lelei" - vårt mål er nådd!
- Like etter solnedgang kom vi til Kingdom of Tonga. Vel vitende om at ikke alt er som i drømmen, så må jeg si at det var en meget spesiell følelse å sette beina på tonganesisk jord.
   Straks vi lander merket vi et anderledes klima. Mye behagligere luft, ikke den trykkende varmen vi hadde opplevd i Fiji - jo her skal det nok gå an å leve både med sameblod og vikingblod i årene, tenker jeg! En liten manuell flyplass uten moderne hjelpemidler. Se det er slik det skal være, bagasjen er der før du rekker å vente på den.
   Vi satte oss inn i en Shuttelbus og "rullet" til byen. Fartsgrensene her er 40 i tettbebyggelse og 65 utenfor, så det gjelder å ikke stresse. Langs veien så vi små sjapper som solgte matvarer. Hovedinnholdet var Corned Beef, kunne vi se fra bilen, noe jeg husker Thor Heyerdal og kona Liv brukte som sin yndlingsmat når de bodde som innfødte på Fatu Hiva før krigen. Fremdeles er det populær mat her i Polynesia. Vi tok inn på Harbour View hotell hvor standarden er bra nok.
Tomme flasker
Første kvelden måtte jeg ut å gå en tur selv om det var mørkt. Ikke så mye å se, men jeg la merke til graver som er fargerikt dekorert og sikkert pene etter deres smak. Noen av gravene hadde lys og jeg gikk og kikket nærmere på den mest opplyste grava. Familienavnet her var Burke, det samme som min familie I Amerika. Kan jeg ha familie her også?
   Dekorasjonen kan også bestå av tomme flasker stukket i jorden med bunnen opp. Dette er muligens et tegn på at vedkommende var glad i drikke? Det er jo en fin måte å samle noen av Tongas mange flasker som flyter rundt overalt.
   Ute på natta oppdaget vi at det var en nattklubb i nabolaget og med populære basshøytalere som også er kommet til denne øya (...mulig det er alderen).
Ingas bursdag
Så kom Ingas bursdag. Dagen startet med gaver på sengen og Juliane hadde ordnet med en overraskelse ved frokostbordet. Personalet kom med spesielle Tonga gaver.
   Seinere ble vi stoppet av Sunny, en av Tongas drosjesjåfører som ville ha oss til å kjøre en "tour" rundt hele øya for 80 pa'anga (gange med 4,25 så får du norske kroner).
   Vi bestemte oss for å ta en slik tur neste morgen, for nå ville vi finne oss et bosted for den neste måneden. Vi sjekket litt rundt og fant frem til et fint sted ved stranden.
   Otuhaka Beach Resort så meget tiltalende ut så vi dro ut for å se på stedet drøye 20 km utenfor byen. Dette likte vi umiddelbart og reiste straks inn til innehaveren Fine, som også drev en butikk i byen. Vi fikk en avtale på luksussuiten med to soverom og eget kjøkken til 1500 T$ for en måned. Luksus etter Tonga standard, men noe under middels i internasjonal standard, men godt nok.
   Stranden her med revet ca. 100 m ute og en lagune med koraller og fisk innenfor. På land er det hvit fin sandstrand og passelig med vegetasjon, slik at det finnes skygge for solen. Dette er nok den beste stranden på hovedøya Tongatapu.
    Flaks at Ingas bursdag (og vår forlovelsesdag) falt på en onsdag for da var det floorshow på International Dateline Hotell. Hotellet med flest stjerner her, men så regner de ikke stjerner etter standard, men etter prisnivå.
Tonganesisk mat og dans
Vi feiret kvelden med tradisjonell tonganesisk mat og underholdning. Nå var vi virkelig i sydhavet, Polynesia. Først en buffet med mye rotfrukter og grønnsaker. Velsmakende med lite krydder
   Rå og kokt fisk, og kronen på verket en helstekt gris. Som dessert var det et rikt utvalg i tropiske frukter.
   Underholdningen besto av kvinner og menn som danset I takt og på linje. Hode og håndbevegelser syntes å være det viktigste i disse dansene. Danserne var oljet inn slik at publikum kunne gå frem og klistre pengesedler på dem du syntes danset finest. Vi er da ikke kommet til sydhavet uten å få med oss et show på Hawaigitar. Denne mannen spilte med alt fra fingerspisser og tær, ja selv tennene brukte han som plekter. Dette er en energibunt godt opp i årene.
Øytur
Vår neste dag på Tonga startet med å dra på Tour øya rundt. Sunny plukket oss opp, og vi tok med all bagasjen slik at han kunne sette oss av på Otuhaka når vi var ferdig. Turen gikk innom museet, Captain Cook's Landing Place, pyramideruiner, Tongas Stonehenge, en bird park vi kunne unnvært og et flott ferskvannsbad I en grotte hvor guiden satte stearinlys rundt slik at det ble idyllisk der. Det berømte "blowholes" og "flying foxes" fikk vi også med oss. Det siste noe vi har sett mye i Australia.
   Det er godt at trafikken går sakte. Barn, voksne, hunder, griser og høner flyr rundt I veibanen. Så det er mange nesten-kræsj med disse.
   Etter turen ble vi satt av på Otuhaka Beach Resort, som ligger i landsbyen Kanokupolu helt vest på Tongatapu.
"Tonga Time"
Vi bestilte middag på resorten i dag, men etter 50 minutter har de ennå ikke begynt på denne, så vi satte nok rekord i å vente på middag denne dagen. "Tonga Time" kalles dette.
   Laptoppen som har vært en flittig arbeidshest for dagbøker, reisebrev, bilder og kladd av mailer havarerte i dag. Det var en insekt som hadde krabbet inn og laget kortslutning. Straks jeg satte maskinen til ladning begynte det å ryke ut av den.
   11. januar våknet jeg med en urolig mage. Kunne det være gårdsdagens middag? I alle fall så dro jeg til byen for å forsøke og fikse dataen. Fant til slutt fram til 'Ata Lea Electronics og en svenske som het Thomas. Allerede i morgen skulle han fikse dette. Ikke verst tenkte jeg, men "i morgen" hørte jeg en hel måned. "Tonga time" - "ferdig i morgen" kan være en måned, det har jeg lært nå.
Skatteparadis   
Møtte et kraftig regnskyll og søkte ly i en annen elektronisk reparasjonssjappe.
En tysker som fortalte viste mye om folk her på Tonga. Vi fikk også besøk av en annen palangi fra Dublin, så disse fortalte meg mye om kongeriket mens vi ventet på at regnskuren skulle gi seg: Pass som ble solgt illegalt av kongen...om det politiske systemet ved at kongen utpeker de fleste i regjeringen. De mente også at han til og med forhåndsgodkjente de som skulle være folkets representanter. Her på Tonga er det forbudt ved lov å være kritisk til kongen, så jeg skriver ikke mer om dette. De forteller også at det er dødsstraff i kongeriket og at kongen er den som avgir endelig dom. Siste henrettelse var i slutten av 90-årene.
   Jeg lærte også at dette er et skatteparadis med ca 5% skatt. "Kjenner du" de rette personene og smører dem litt kan det fort hende at de regner feil og skatten kun blir et par prosent.
   Ble forøvrig kjent med byens toaletter på denne byturen. Det var godt jeg var forutseende nok til å ta med papir, standarden varierte fra veldig dårlig til mye verre. Jeg tror du ville miste matlysten for noen uker om jeg skulle beskrive dette nærmere.
    For å avslutte med noe langt hyggeligere så dro jeg tilbake til Otuhaka og la meg ut i det deilige vannet for å snorkle. Tidsuret jeg bruker før jeg går opp er: Når fingertuppene er hvite opp til andre ledd går jeg opp.
   Herlig med slikt varmt vann, og revet på utsiden som bryter dønningene slik at det er rolig innenfor.
Topp klima
Klimaet er på øya er helt topp. Frukter gror overalt og det er bare å forsyne seg. Går du på markedet selger de kurver med alt mulig. 20 kr for 15 kokosnøtter, om du ikke plukker noen selv. Her skulle jeg greid å overleve uten penger. Hus under hver busk og mat i de fleste trær.
Dette var noe forsinket dagbok fra våre første dager her på Tonga hvor vi har det godt, bare OL mangler. Det er ikke å oppdrive TV-kanaler som sender dette i Tonga, men dere får ha noe å kose dere med der hjemme også.
Aloa!
Steinar