forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | kontakt |
Terje og sydhavsøyenes kjemper:
- De fortalte meg legender om kjemper, men jeg trodde ikke at de kunne ha rot i
Terje at Nan Madol where skeletons
Terje i mystiske Nan Madol
virkeligheten!

Terje Dahl seilte sin lille seilbåt alene fra Norge til Stillehavet, med start i Oslo i 1983. I fire år han seilte mellom sjeldent besøkte øyer, helt til Coco Loco ble pårent av et skip i Salomonøyene. De gamle mennene på øyene likte å fortelle han sine gamle legender om kjemper. Terje syntes de var interessante, men trodde at de var eventyr som trollene i de norske fjellene. Men nå - så mange år seinere - lurer han på om legendene kan være forankret i fakta!

- Da jeg seilte min yacht Coco Loco fra en avsidesliggende øy
Terje på dekket av Coco Loco
Terje på dekket
til en annen i Stillehavet ropte de gamle mennene meg alltid til husene deres for å slå av en prat. Svært ofte ville de fortelle meg sine gamle legender, og jeg fortalte noen av de norske eventyrene.
    Jeg var ikke interessert i kjemper i de dager. Jeg likte bedre å lære om den gamle måten å leve på øyene; om deres tradisjoner og kultur. Men så mange ganger endte samtalene opp med legender, og deres legender involvert nesten alltid kjemper. Og jeg innså snart at øyboerne over hele Stillehavet, og ikke bare de gamle menn, mente at kjempene hadde levd. Deres legender om dem var ikke eventyr, men sanne historier! Ja, det pleide å være en plikt for de gamle mennene å lære sine barn legendene - fordi fortellingene var deres historiebøker!
    Uheldigvis så skrev jeg ikke ned alle legendene jeg ble fortalt. For meg var de bare eventyr som de om trollene i Norge. Jeg var ikke på klar over at så mange legender har en rot i virkelige hendelser; men at de hadde blitt endret ganske mye ved å gå fra person til person gjennom hva som kan være hundrevis av år.
Tiki Takai'i
Tiki Takai'i
Steingudene på Marquesasøyene og Tahiti
Det første stedet jeg kastet anker i det sørlige Stillehavet (etter å ha krysset Atlanterhavet, gått gjennom Panama-kanalen og hatt et kort stopp på Galapagosøyene) var på Hiva Oa i Marquesas øyene. Her gjorde de fleste seilerne som kom fra Europa sin innklaring til Fransk Polynesia i stedet for å seile til Tahiti; og det er ikke rart etter en omtrent en måned på havet!
    Jeg snakket ikke, så vidt jeg husker, med noen gamle menn om deres legender på Hiva Oa, men jeg tittet på noen av de gamle statuene av stein.
    I Panama jeg hadde funnet min landsmann Thor Heyerdahls bok "Fatu-Hiva - Tilbake til naturen" (1974) i en brukt-butikk, og under overfarten jeg hadde lest den. Han og hans unge kone Liv hadde slått seg ned i jungelen på øya Fatu Hiva, men hadde blitt
Terje ankommer Fatu Hiva
Terje ankommer Fatu Hiva
Terje hvor Heyerdahl's hytte sto
Hvor Heyerdahl's hytte sto
syke og hadde reist til Hiva Oa å finne en lege.
    Heyerdahl ble interessert i de gamle steinstatuene på øya og gamle sjef Tei Tetua på Fatu Hiva fortalte senere ham at de avbildet hans forfedre; hvitehudete folk som hadde kommet fra et tørt, varmt land i øst. Dette ble starten på Heyerdahls teorier om migrasjon i Stillehavet. Han senere så veldig lignende statuer i Sør-Amerika og hørt historier om en hvithudet og skjeggete sol-gud som hadde kommet fra et annet land i øst og senere seilte ut i Stillehavet: Kon-Tiki
    "Tiki" er også hva øyboerne på Marquesasøyene har kalt sine statuer i århundrer. De sies også å forestille guder.
    Jeg tok et bilde av en gammel steinstatue kalt Tiki Takai'i på Hiva Oa. Den er ca 2,50 meter høy og har seks fingre.
    Senere seilte jeg til Fatu Hiva og så lignende statuer der. Jeg besøkte også stedet hvor Heyerdahls hytte hadde stått på en gammel
steinplattform.
Tiki i Tahiti
Tiki i Tahiti
    Tahiti er den største øya i Fransk Polynesia og utenfor Paul Gauguin museum i hovedstaden Papeete så jeg en stein statue maken til de på Marquesasøyene. Den er også ca 2,50 meter høy og har seks fingre. Jeg fikk senere vite at den kom fra øya Raivavae i Australøyene og at mennene som ble beordret til å flytte statuen til Tahiti hadde blitt livredde for at gudens ånd skulle skade dem (noen er sagt å ha dødd)! Jeg tok et bilde og rørte ved statuen, men jeg følte ingen redsel!
Steinmurer og ruser på Huahine

På vei til Amerikansk Samoa stoppet jeg på en annen av de ytre øyene i Fransk Polynesia: Huahine.     
     Jeg leide en scooter og kjørte rundt øya
- og ble imponert av gamle fiskefeller og plattformer/vegger av stein. Jeg lurte på om polynesierne på øya hadde laget alt dette fordi folkene så ikke ut til å ha til å ha noen
Steinmur på Huahine
Steinmur på Huahine
tradisjoner i å bygge i stein, men jeg spurte ikke ingen om det - så vidt jeg husker. Jeg har nå funnet ut at legendene på Huahine sier at en halvgud, kjempen Hiro, var mannen bak mange av de strukturer, ja, hans gigantiske kano hadde til og med kuttet øya i to!
En kjempestort fotavtrykk i Samoa
På den ytre øya Sawaii i Samoa hørte jeg legenden
Moso footprint
Terje and Moso's footprint
om en kjempe som het Moso, og sål det som sies å være hans fotavtrykk; på nordvestkysten av øya.
    "Måtte Moso spise deg!" er et uttrykk du kan høre selv i dag, når folk krangeler eller foreldre skjenner på sine barn. Moso sies å ha hoppet helt fra Samoa til Fiji - og hans fotavtrykk er der han tok av (du finner lignende fotavtrykk i Fiji hvor han landet). En stamme av kjempene, Hiti'ene, sies å ha levd i Samoa før en stor flom.
Kjempens fotavtrykk i Tuvalus lagune
Terje og fotavtrykk i Nanumeas lagune
Terje og fotavtrykk i Nanumeas lagune
Min seilbåt Coco Loco og jeg besøkte også den ytre atollen Nanumea i det lille polynesiske landet Tuvalu.
    Folket viste meg "fotavtrykk" etter en kjempe i grunt vann nær stranden i lagunen: Fire nærmest runde groper i korallrevet der han skulle ha landet etter å ha slåss med en annen kjempe oppe på himmelen. Avtrykkene var etter hans føtter og hender.
Fotavtrykk og gamle guder i Kiribati
Før jeg forlot Norge hadde jeg leste boken "The Stones of Kiribati" av Erich von Däniken, og jeg trodde det ville være artig hvis jeg kunne finne de store fotavtrykkene og gravene han hadde sett i landsbyen
Skolebarn og avtrykk
Skolebarn og avtrykk
Terjes fot og fotavtrykk
Terjes fot og fotavtrykk
Banraeaba på Tarawa, hovedatollen i Kiribati.
    Jeg fant landsbyen og det som ble sagt å være fotavtrykk av en kjempe, pluss hans kone og barn, i en skolegård. De hadde alle seks tær. Den største fotavtrykket var omtrent en og en halv meter langt. En tidlig misjonær hadde plantet en kokosnøtt palme i midten av fotavtrykket til prøve å få folk til å glemme sin gamle ukristelige tro. Barna var ikke redde, men bare lekte på toppen av fotavtrykkene og hadde moro av å vise dem til den hvite mannen. Noen år tidligere ingen ville ha våget gått nær fotavtrykene, ble de ansett for å være hellige og tabu (forbudt).
    Von Däniken ble også vist en fem meter lang grav i hvor en kjempe ble sagt å være begravet, men han klarte ikke å få undersøkt det nærmere. Jeg klarte ikke å finne graven, men ble senere vist en åpen plass i bushen som var veldig farlig å besøke på grunn av åndene til de gamle gudene.
    Jeg seilte til den ytre atollen som heter Butaritari og en mann ved navn Baraniko ble venn med meg, og tok meg til huset hans. Hans far svigerfar var en gammel mann som het Kauriata. Han fortalte meg at Butaritart hadde hatt besøk av kjemper i eldre dager. De kunne fly gjennom luften og var så høye at de måtte bøye kokospalmer unna der de gikk.
    Jeg fortalte Kauriata om de norske mytologiske gudene i Valhall; at de hadde en gris som heter Særimne. At gudene kokte grisen og spiste alt kjøttet, men at kjøttet hadde vokst tilbake neste morgen. Kauriata ristet på hodet i overraskelse og fortalte meg at det var nesten det samme med hans gamle guder: De hadde en spesiell fisk. De spiste kjøttet på den ene siden, snudde rundt fisken og spiste den andre siden. Da de snudde fisken rundt igjen kjøttet hadde vokst tilbake! Så de bare fortsatte å snu fisken!
Kjempeprinsessen på Marshalløyene
Levende garn på Lae
Levende garn på Lae
På den lille ytre atollen av Lae i Marshalløyene ble jeg fortalt en gammel legende om en stor, hul sylinder av tømmer som kom drivende over havet en lang, lang, lang tid siden. Sylinderen drev i land på Lae og det var kjemper inne i den. Øyboerne var veldig redde for dem, men siden kjempene var svake fra å drive over havet klarte landsbyboerne å drepe dem.
    De oppdaget at en av kjempene de hadde drept var en prinsesse, og da beklaget de det de hadde gjort. Så selv i dag kaster øyboerne et stykke mat i vannet for å be om tilgivelse når drar forbi holmen hvor den gigantiske prinsessen ligger begravet; når de går gjennom passasjen i korrallrevet for fiske i havet.
    Jeg ble med øyboerne for fiske på havet i en åpen båt, og de fortalte meg legenden når vi kom nær holmen. Vi gikk i land og de viste meg stedet hvor prinsessen skal ha blitt begravet i bushen, men den var ikke avmerket på noen måte. Når vi seilte ut passasjen kastet en av mennene noen brødskiver i havet som et offer.
De mystiske ruinene Nan Madol i Mikronesia
Terje i kanal,Nan Madol
Terje i kanal,Nan Madol
Terje ved mur, Nan Madol
Terje ved mur, Nan Madol
På øya Pohnpei (Ponape) i Mikronesia-føderasjonen (FSM) er det noen svært interessante ruiner som heter Nan Madol. Jeg besøkte dem to ganger da jeg seilte Coco Loco fra øy til øy i Stillehavet.
    Denne gamle " byen av stein" er bygget på nesten 100 kunstige øyer med tidevannskanaler mellom dem på sørøstsiden av øya. Bein av kjempene har angivelig blitt funnet både inne i ruinene, og i den tette skogen på den tilstøtende større øya.
    De lokale folkene i Pohnpei var redde for det mystisk stedet og sa det var fullt av spøkelser og onde ånder.
    En legende forteller at det var to unge tvillinger, Olsihpa og Olsohpa, som hadde laget Nan Modol. Og de gjorde det på en eneste en natt ved å få steinene til å fly.     Vel, dette ville ha gjort det lettere å transportere basaltsteinene fra den på den andre siden av øya, fordi noen av dem er 50 tonn eller mer; til for tunge å ha blitt transportert på bambusflåter som tradisjonelle forskere sier!
    Olisihpa og Olosohpa ble sagt å ha kommet fra et sted langt borte over havet, og de var mye høyere enn innfødte øyboere. Deres avkom med de lokale kvinnene ble lederne på øya, Saudeleur'ene.
Slutt på seilingen, men flere kjempeopplevelser i Stillehavet!
Emma, Sonia og Terje foran huset
Emma, Sonia og Terje
Coco Loco ble kjørt inn av et skip langs en brygge på Salomonøyene i 1987 og kunne ikke repareres. Jeg tok fly til Norge for å besøke familie og venner - og for å utgi en bok om mine opplevelser. Men jeg hadde returbilletten i lommeboken - jeg var ikke klar til å forlate øyene og folket i Stillehavet!
    Etter tre måneder i Kiribati, uten seilbåt denne gangen, reiste jeg videre til Tuvalu - og møtte en jente på den ytre øya Nukulaelae. "Jeg skal gifte meg - kommer dere?" var telegrammet til mine foreldre. De rakk å komme til bryllupet, og de besøkte også det huset som Emma Toematagi og jeg holdt på å bygge i lokal stil på en ubebodd øy på korallrevet, tre kilometer over lagunen fra øya med landsbyen hvor det bodde rundt 300 mennesker.
Graven til Te Valu
Graven til Te Valu
Arkeologene graver
Arkeologene graver
Graven til kjempen Tevalu
Jeg likte det enkle livet på øya på øya vår: Fiske, dyrke noen grønnsaker i sanden og fôre våre høner og griser. Og etter to år fikk vi en datter: Sonia.
    En dag kom et arkeologisk team fra Japan, far og sønn, til Nukulaelae. De hadde tenkt å grave i midten av landsbyen, men jeg fortalte dem at i gamle dager var landsbyen på en av de andre holmene: Niuoko.
    Ingen ble bor på Niuoko lenger, men i den tette bushen ble japanerne vist en overgrodd grav. Den var veldig stor; Omtrent 3,5 meter lang og 1,5 meter bred.
    Øyboerne var enige om at det måtte være graven til Tevalu (Te Valu). En svært gammel legende, som ble fortalt meg av min svigerfar og en annen gammel mann på Nukulaelae, sa at han hadde vært en kjempe som hadde levd på denne holmen. Tevalu var en slem kjempe, for han pleide å fange barn som lekte på stranden. Han drepte og spise dem. Legenden sier at to brødre, som kastet mot øynene til kjempen med sine fiskespyd mens han sov, endelig klarte å drepe Tevalu.
Sonia ved Ha'amonga
Sonia ved Ha'amonga
Terje og ryggstøet
Terje og ryggstøet
Dronning Salote i London
Dronning Salote i London
Høvdingsønn i Fiji, 2,30
Høvdingsønn i Fiji, 2,30
    Øyboerne ønsket først at arkeologene skulle åpne graven, men så endret mening: Det var for farlig! Og en voldsom storm samme kveld overbeviste dem om at ingen i framtiden skal gjøre noen forsøk på å forstyrre graven til Tevalu!
Kjempestore konger i Tonga
Det var ikke så lett for oss å få permanent tillatelse til å bo i Tuvalu, selv om jeg var gift med Emma, og på ett tidspunkt måtte vi til og med forlate landet for å søke om våre visum på nytt. Vi reiste til Tonga, hvor jeg aldri hadde vært før.
   Ha'amonga'a Maui er en såkalt "trilithon" på hovedøya Tongatapu. Den er laget av tre kalksteinsblokker fra korallrevet. Det er ca 5 meter høy, nesten 1,5 meter bred og nesten 6 meter lang. Legendene sier at trilithon'en ble laget av halvguden og kjempen Maui; for ingen vanlig øyboer ville være i stand til å bære og konstruere en slags port av slike tunge steiner. En legende sier steinene er fra fra Wallis Island ca 600 kilometer unna, og at Maui brakte dem til Tonga i en gigantisk kano.
    Bare noen meter fra trilithon'en er en stående stein kalt "Maka faakinanga". Betydningen er "stein å lene seg mot" og sies å skulle ha tjent som en ryggstøtte for kongen. Vel, for å kunne bruke denne steinen som en ryggstøtte må han ha vært ekstremt høy!
    Kongefamilien i Tonga pleide å være stolt av at de stammet fra de gigantiske gudene, og de beholdt kjempenes blod ved å gifte seg innen familien. De er fortsatt veldig høye; Kong Tupou IV som døde i 1996 var 2 meter høy og hans mor dronning Salote bare ti centimeter kortere!
    Ja, mange av høvdingfamiliene i Stillehavet kan spore sin familie tilbake til kjempene, og noen har rødlig hår som kjempene angivelig hadde. De er ofte svært høye, og det virker også vanlig at de har et mer europeisk utseende med lysere hud, selv om de kan spore sine familier tilbake til lenge før de hvite oppdagelsesreisende ankom.
Ikke kjemper, men klimaflyktninger
Vi elsket vårt øyliv, men plutselig skjedde det noe uventet: Vi fikk orkaner med bølger som prøvde å skylle oss på sjøen. Og det i Tuvalu - et land som er for nære ekvator å skulle kunne ha orkaner. Vel, det finnes ingen fjell å klatre opp i på de panneflate atollene Tuvalu (landet har en gjennomsnitts-høyde på under to meter) - og vi hadde vår lille datter.
    Vi flyttet til Norge i 1995. Og ble kalt "verdens første
Emma, Olav, Terje og Sonia
Emma, Olav, Terje og Sonia
klimaflyktninger" av media over hele verden.
    Men Norge var for kaldt for oss og for langt borte fra våre venner og familie i Tuvalu så etter noen år bestemte vi oss for å prøve å flytte til Australia. Og denne gangen hadde vi også en sønn, Olav.
De gamle kjempene i New Zealand
Da vi var en stund i New Zealand for å søke om våre oppholdstillatelser til Australia kontaktet jeg Martin Doutre, en amerikanskfødt privat forsker som i mange år hadde studert hva han mener er før-polynesiske strukturer.
Martin Doutré og steiner
Martin Doutré og steiner
    Han viste meg store steiner med groper og innrissinger, samt åser formet av mennesker, men forklarte at tradisjonelle forskere til og med nektet å ta en eneste titt på hva han hadde funnet. En av grunnene kan være at maoriene i New Zealand i dag tilbakeviser at det var noen som bodde i New Zealand før de kom fra øyene i Polynesia. Det selv om mange av deres egne legender forteller om de som var der før dem, som en stamme av kjemper som ble kalt Te Kahui Tipua. Mest sannsynlig fordi det er store penger involvert når det kommer til tradisjonelt eierskap av land.
    Martin også fortalt meg om en kvinnelig arkeolog som pleide å være en god venn av ham. Hun hadde jobbet i USA, og en dag gravde de opp kjempemessige bein. Med ett dukket militæret opp og arkeologene ble beordret å grave beina ned igjen og ikke si noe om hva de hadde funnet. Vel, senere kom hun til hun å fortelle Martin om beinene og han plasserte historien på sine nettsider. Kvinnen mistet jobben sin - og Martin en venn.
Påskeøya statuer
Påskeøya statuer
Jeg har alltid ønsket å se statuene på Påskeøya
Jeg har alltid ønsket å reise til Påskeøya for å se de kjempstore statuene der. Dessverre jeg har aldri hatt sjansen eller nok penger. Men det var da jeg gjorde noen undersøkelser om statuene ("moai") for å skrive en artikkel for mitt norske internettmagasin Sydhav at jeg oppdaget at noen av dem hadde seks fingre. Merkelig.
    Thor Heyerdahl, som jo er mest kjent for sin Kon-Tiki ferd, ledet sin første arkeologisk ekspedisjon til Påskeøya i 1955-1956. Han hadde lagt merke til det samme på en statue,
men bestemte seg for å anse dette som uviktig. Synd, fordi han skulle ha husket at noen av de lignende steinstatuene han tok
Påskeøya San Augustin statue
Påskeøya
San Augustin
bilder av i San Augustin i Colombia i Sør-Amerika også hadde seks fingre!
    Vel, jeg syntes det var veldig merkelig at gamle steinstatuene skulle ha seks fingre, men gjett hva jeg oppdaget; Det samme hadde mange gamle statuer over hele verden!
    En legende på Påskeøya forteller at de første menneskene på øya hadde kommet over havet fra vest, mens en annen er forteller at de hadde kommet fra et varmt og tørt land i øst. De skulle ha vært 2,30 til 2,60 meter høye - overlevende etter en verdensomspennende katastrofe.
   Jakob Roggeveen, den nederlandske oppdagelsesreisende, var den første europeer til å se og besøke øya; en påskedag i 1722. Han skrev at det var tre forskjellige grupper av mennesker på øya; mørkhudete, rødhudete og hvithudete folk med rødt hår.
    Den britiske oppdagelsesreisende kaptein James Cook besøkte Påskeøya i 1774, og hans sjøfolk beskrev at noen av menneskene på øyene var så høye at de kunne gå oppreist mellom beina deres!
   Jeg har så langt skrevet omtrent 20 norske artikler om Påskeøya, fordi jeg tror de mystiske statuene og legendene kan gi en ledetråd til hvem disse høye folkene var.
     Ingen store bein har, så vidt jeg vet, blitt funnet på øya, og bare noen få gamle
Ny forskning som støtter Heyerdahls teorier:
Påskeøya – tidlige genetiske spor etter amerikanske indianere
Kyllingbein endrer historien
Søtpoteten fulgte Kon-Tikis kurs
Vil "Skrik"-mumien kunne forandre verdenshistorien?
Osebergkvinne med aner fra Svartehavet
hodeskaller med kaukasiske utseende.
    Ny DNA-testing av kyllinger, søtpoteter og folk har vist at det har vært tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika. Harpiksen på en mumie i Peru viser tidlig kontakt fra vest - den kom hele veien fra Papua Ny-Guinea!
De skjeggete gudene
DNA-testing har vist at Thor Heyerdahls teorier om migrasjon ikke var "ville fantasier" som tradisjonelle vitenskapsmann hevdet de var.
    Heyerdahl aldri nevnt kjemper, og jeg tror det var lurt: Det var en veldig komplisert puslespill han prøvde å sette sammen og å bringe kjemper inn ville ha fått folk til å tro at han helt hadde mistet vettet. Spesielt i et land der kjemper bare er trollene i eventyrene! Men vi vet at Thor Heyerdahl
Thor Heyerdahl
"For å kunne si noe om fram-tiden må vi kjenne fortiden"
overalt kom over legender av hvithudete og lyshårete kjemper som ofte ble kalt guder - og han fulgte sporene etter dem hele veien fra Stillehavsøyene til Kaukasus-fjellene! Han kalte dem "De Skjeggete Gudene", "The Bearded Gods".
    Thor Heyerdahl var først og fremst en vitenskapsmann, og han ledet arkeologiske ekspedisjoner over hele verden helt til han døde i 2002. Hans hovedmål var å forske på vårt kulturelle opphav, og han hadde alltid et team av velrespekterte arkeologer med seg.
Professor Lee Berger viser bein
Lee Berger viser bein
Vekua på russisk nyhets-tv
Vekua på russiske nyheter
Kjemper og Seks Fingre
Over alt i Stillehavet hadde jeg hørt legender om kjemper og var overrasket over at øyboerne alltid hevdet at de var sanne historier og ikke eventyr. Men jeg hadde ikke noe tanke på at jeg skulle prøve å finne ut om det kunne være noen sannhet i legendene før jeg oppdaget at så mange gamle statuer hadde seks fingre! Og at de svært ofte avbildet lokale guder og som også var svært høye - det vi kan kalle kjemper.
    Så jeg laget to engelske nettsider under min Sydhav-domene for å lære mer, Giants og Six Fingers. Og jeg har lært mye om kjemper og er ikke lenger i tvil om at en rase av svært høye mennesker har levd:
    To av verdens mest anerkjente forskere på gamle menneskearter, professor Abesalom Vekua og professor Lee Berger, er overbevist om at mennesker har vært gjennom en periode av "gigantism", at vi i en periode var høyere enn vi er idag. De kan til og med vise oss bein etter dem! Men dette var lenge siden: Vekua sier at bein funnet i Borjomi er minst 25.000 år gamle og Berger sier at den høye menneskelige rasen i Sør-Afrika levde for ca 300.000 år siden.
Kjempe grav? Rotuma
Kjempe grav? Rotuma
Kjempe grav? Nan Madol
Kjempe grav? Nan Madol
Lagi Namoala,Tonga
Lagi Namoala,Tonga
Hiros mur? Raiatea.
Hiros mur? Raiatea.
Kaimanawa. New Zealand
Kaimanawa, New Zealand
Hvor er beina?
Men legendene i Stillehavet om kjempene kan ikke være så gamle, kan de? Og hvor er bevisene: Hvor er beina etter kjempene på øyene?
    Vel, Rotuma er en isolert øy langt nord for de største øyene i Fiji, og i løpet av den andre verdenskrig skal kystovervåkere skal ha avdekket leggbein over 1 meter lange, og andre soldater skal også ha funnet grotter fylt med gigantiske menneskebein. Ingen bein er igjen i dag, men to bein etter en kjempe skal ha framvist til ganske nylig tid. Du kan se det som sies å være graver til kjempene, de som ser ut som dysser (dolmen) laget av store steiner.
    Flere bøker forteller at bein etter kjemper ble funnet i Nan Madol på Pohnpei, men ingen av beinene finnes i dag. Historien forteller at den tyske guvernøren Victor Berg i 1907 trosset et lokalt forbud, åpnet en forseglet grav til tidligere herskere og fant et skjelett som var 2,58 meter høyt. Det kom en kraftig storm og neste morgen var guvernøren død.
    I Kiribati og Tuvalu er det noen veldig store og gamle graver etter det som sies å være kjemper, men folk er redde og vil ikke la noen åpne dem.
    I Tonga kan du se store pyramideformete graver til gamle konger/guder/kjemper, såkalte "lagi" ("himmel"), men man har ikke lov til å røre dem eller grave dem ut.
    Mange av de pyramidestrukturene og stående steiner som du kan se på Tahiti, Raiatea, Huahine og så mange av øyene i Stillehavet er koblet til legender av kjemper: Ofte er de sies å ha vært deres graver eller templer. Men igjen: Ingen bein.
    Det samme gjelder for New Zealand. Det har blitt skrevet at noen mennesker som levde mindre enn tre hundre år siden var svært høye, og det er et faktum at folk i familiene til disse kjempemessige gudene fortsatt er høye den dag i dag. Ifølge den lokale avisen ble et veldig stort skjelett funnet ca 7 meter under overflaten på bredden av Saltwater Creek i Timaru sør for Christchurch, i 1875. Men - knoklene er borte.
Lo av Thor Heyerdahl
Tradisjonelle forskere lo en gang av Thor Heyerdahls utvandringsteorier. Ja, det er først i disse dager, gjennom DNA-testing av søtpoteter, kyllinger og mennesker, at vi begynner å forstå at Heyerdahl var en briljant forsker og ikke bare en "Kon-Tiki eventyrer".
   Heyerdahl sa at legendene

Heyerdahl, Påskeøya utgraving.

Heyerdahl
oftere er gamle historiebøker enn eventyr. Og oftere og oftere oppdager arkeologene at de stedene og hendelsene som er beskrevet i legender faktisk eksisterte og fant sted. Man må bare forstå at historiene har blitt endret over tid, at de hadde et annet syn på verden enn vi har i dag og at de brukte andre ord for å beskrive hva de så og opplevde!
Global katastrofe
Og selvfølgelig kan det hende at verden har forandret seg også!
    Så mange legender, over hele verden, forteller at kjempene var overlevende etter en global katastrofe. Læreøkene har alltid fortalt oss at vi ikke har hatt noen slike verdensomspennende katastrofer men denne oppfatningen synes å endre seg. Noe skjedde definitivt for ca 12.000 år siden: Bevisene viser tydelig at vi hadde globale klimaendringer, med en masseutryddelse der nesten halvparten av jordens pattedyr døde ut.
Komet treffer
Komet treffer
Forglasset mur, Peru
Forglasset mur, Peru
    Hva skjedde? Vel, det er fysisk bevis for at en komet traff planeten vår på slutten av siste istid, så dette kan være den skyldige. Men professor Robert M Schoch, berømt for å ha datert Sfinksen til en mye eldre dato enn tidligere antatt, spør om plasma-utbrudd fra solen kan ha forårsaket sterke elektriske utladninger som traff jorden; som smeltet isbreer, fikk vannet til å fordampe og pøse ned som regn. Han mener at smelting av innlandsis som var kilometer tykk ville lette presset på jordskorpen og forårsake katastrofale jordskjelv, tsunamier og vulkansk aktivitet rundt om i verden.
Byggmester guder
Thor Heyerdahl spurte meg på telefonen om vi mennesker kan ha dødd ut til nesten siste mann en eller flere ganger. Og han lurte på om vi kunne ha vært gjerningsmennene selv, som så mange legender og religiøse skrifter sier.
Denisova tann
Denisova tann
Faraos datter
Faraos datter
    
     Vel, jeg har i en annen engelsk artikkel spurt om Denisova-folkene, en nylig oppdaget tidlig menneskerase, kunne ha hadde vært de første gigantiske kongene i Egypt, og om deres avanserte teknologi kunne ha "kantret" jordkloden.
    Legendene i Egypt forteller om flere perioder for menneskeheten. "Zep Tepi" ("First Time"), ble grunnlagt av "Byggmester Guder", "Builder Gods", som kom fra et land, en øy, som sank under en katastrofal flom. De gjenskapt sin sivilisasjon fra minnene de hadde.
    Du vil finne det samme over hele verden. Og mange steder, som i gamle Mesopotamia, kalles tiden før katastrofen "den gylne tidsalder", "Golden Age". Dette var en tid med fred og velstand, med mat nok for alle uten å måtte dyrke. Det var en tid da gudene vandret blant folket. Og disse gudene var kjemper.
Rispet overflaten
Jeg har bare rispet overflaten når det kommer til legender om kjempene i Stillehavet, fordi jeg har bare har tatt for meg noen eksempler hvor jeg har personlig erfaring.
    Selvfølgelig kan det virke dumt å tro at fire groper i en lagune kan være fra en kjempe som falt ned fra himmelen, men så mange legender verden over forteller at kjempene kunne fly. Kan være de hadde en teknologi som gjorde transport gjennom luften lett uten behov for et stort fly? Og fotavtrykk i Kiribati har nok ikke blitt satt i steinen av kjempen og hans families føtter, men laget (med enkle verktøy) av folk som ønsket å huske/vise hvor store disse kjempene var!
     Legendene kan ha rot i virkeligheten, men det kan ha vært i en virkelighet som var annerledes enn den vi opplever i dag!
    For å forstå legender om kjemper i Stillehavet og ellers så tror jeg at vi må ta en nærmere titt på alle megalittene over hele verden - fra gamle statuer til dysser og pyramider. Det er hundretusener, kanskje millioner, av dem: Og ofte så har vi ingen god forklaring på hvordan steinstrukturene ble laget, av hvem og hva de var til. Var de laget av en rase av mennesker som hadde en mer avansert teknologi enn vi har i dag - var de laget i en skjult eller glemt tidsperiode som vi nettopp har begynt å avdekke - er slik at den gylne tidsalderen, "Golden Age", da kjempene/gudene vandret blant folkene faktisk er realitet og ikke fantasi?

© Terje Dahl

Hva tror du?
"Jeg har følgende kommentarer når det gjelder artikkelen om kjempene i Stillehavet":
  
  Name:
 
  E-mail address:
 

Her er ideer, tips og fakta som våre lesere har sent inn:

Sjekk. hvor lenge de levde before the flood
Google Sumerian kings list
Jan-Erik Tobiassen

Fantastisk interessant. Skulle vært 20 igjen og studert. Nu 53 og ufør, men med stor interesse.
Jan
Meget interessant!
Per





Kom igjen, folkens!

 


F
or Terje Dahls deltagelse i History Channels program om kjemper, klikk her
For vår artikkel "Hvorfor skal det holdes hemmelig at kjemper har eksistert", klikk her
For vår artikkel "Sydhavets kjemper - eventyr eller virkelighet?", klikk her

For vår artikkel "- Har kjempene i sydhavet og andre steder på kloden vår faktisk eksistert?", klikk her

For Terje Dahls norske sider om kjemper, klikk her

For Terje Dahl mer omfattende engelske sider om kjemper, klikk her

For Terje Dahl engelske sider om det relaterte fenomenet "Seks fingre", klikk her


Mer om sydhavet?
Paradiset farvel!
"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.

Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | kontakt |