Norsk seilbåt på Rangiroa:
- Uforglemmelige dager i paradiset!
Hans
Martinsen og Liv Barstad la ut fra Aker Brygge i Oslo i den 53 fots
lange seilbåten Andante. Etter å ha krysset flere hav
kom de til sydhavet - og her kan vi lese fra besøket på
atollen Rangiroa i Fransk Polynesia:
 |
Liv
og Hans
|
 |
Rangiroa
|
- I går
morges styrte vi gjennom passet her med opp til 5,5 knop i motstrøm!
Delfinene lekte og gjorde saltomortaler i bølgene flere meter
over vannet. Fantastisk moro å se. Vel gjennom passet ble vi
møtt av turkisblått hav som var helt rolig. Inn til høyre
fant vi en stor samling seilbåter for anker og deriblant KO-KO
med våre venner Ellen og Haakon. Kjempehyggelig å se dem
igjen og vi hadde en stor kveld på Kia Ora Hotel etter sundowner
i Andante først. Kia Ora er et luksushotel. Har egen brygge
og i bar og restaurant er det "vinduer" ned til det opplyste
havet så man kan se fiskene som svømmer forbi. Riktig
deilig, men også dyrt. Er i det hele tatt stive priser her bortsett
på de varene i butikken som har rød prislapp. De er subsidiert
av den franske stat. Vi hadde utrolig mye å snakke om og det
var deilig å kunne snakke norsk med andre enn hverandre.
Rekognoseringstur og søppelkasting
- I dag tok vi jolla på rekognoseringstur og søppelkasting
inn til hovedbrygga her. Der lå det et stort rødt skip
og losset varer. 2 ganger i uken kommer det forsyningsskip hit fra
Tahiti. Da vi i dag spurte etter tonic og tomater fikk vi beskjed
om å vente til onsdag da neste båt kommer. Rart og oppleve,
men også tankevekkende. Vi kjøpte 12 egg, ett salathode
og en baguette og betalte 100 NOK;) Etter turen dro vi litt forbi
hotellet.
Perlefarm
 |
Sorte
perler
|
 |
Perledyrking
|
 |
Korallrev
|
 |
Klovnefisker
|
 |
Kanopadling
|
- Kvelden
før hadde vi bestilt en tur til Gaugain perlefarm. Ble hentet
av minibuss og dro av gårde ca 4 km sammen med 4 engelskmenn
fra båten Ghost.
Hadde et spennende foredrag først av hvordan
hele prosessen foregår fra tom østers til ferdig perle.
Han som holdt foredraget viste oss alt live underveis. Etterpå
gikk vi dit hvor "teknikerne" satt og podet østersene
med "perlekjernen" og en liten bit av leppen til en annen
østers. Det siste gir perlens dna og bestemmer i stor grad
fargen på perlen. Etter dette skjønner vi hvorfor perler
er dyre saker. Kan ta opp til 9 år fra babyøsters til
de største og mest perfekte perlene. Samtidig må man
ikke vente for lenge for da blir perlen ødelagt.
Det ble handling på oss. Noe er hemmelig,
men jeg kjøpte gave til meg selv. Ørepynt og anheng
i en vakker grønn/rosa-skimrende farge. Perlen til anhenget
var STOR og jeg følte meg litt gal, men er 60 i år så
jeg kjøpte den i gave til meg selv. Alle perlene vi har kjøpt
har egne sertifikater og alt ligger nå trygt i safen om bord
Fy flate som vi koser oss
- Fy flate som vi koser oss her! Skuldrene er nede på knærne
omtrent. En liten jolletur herfra er en liten øy med en palme
på. Den ligger rett innenfor passet. Der finnes området
kalt "the aquarium" fordi det føles slik å
dykke der. Alle slags fisker og superklart vann gjør at dette
er populært. Det er lagt ut bøyer så det er bare
å feste jolla der.
Jeg er jo ingen vanndame så Hans hoppet uti
alene med snorkel og dykkermaske. Kom opp etter 30 sekunder og var
helt i hundre over alt han så. Han hadde med GoPro-kamera og
tok undervannsbilder.
Utrolig vellykket utflukt før vi var invitert
på sundowner inne på stranden av en amerikansk båt
sammen med de andre båtene som fortsatt ligger her. Der inne
på stranden badet de lokale + at de trente på kanopadling.
Mye av det her. Glassfiberkanoer med utrigger. Veier nesten ingen
ting og gutta padler virkelig fort. Mulig det snart er et mesterskap?
Kanoen har jo lange tradisjoner her i Fransk Polynesia. Flagget er
rødt og hvitt (horisontale striper) og i den midterste hvite
stripen er det en krigskano i soloppgang;)
Handle direkte på brygga
- I dag våknet vi opp til regnvær, men det ga seg etter
et par timer og vi tok jolla inn til brygga for å kaste søppel.
Onsdag i dag og det lå en ny provianteringsbåt og losset.
Det mysset av mennesker som kom for å handle direkte på
brygga. Vi kjøpte frukt fra en båt, men vi var litt sent
ute så det var bare lime og pamplemousse igjen. Dro over passet
til Village de Tiputa hvor vi gikk en tur i fredelig gater, kjøpte
postkort (tror de må være fra 1940) og fikk dem sendt
fra det lokale postkontoret med skikkelige stempler på. Fant
også en minibank faktisk så vår dårlige likviditet
er nå ordnet.
Dro innom Andante med varene vi hadde kjøpt
før vi satte kursen nordvestover med jolla en halvtimes tid.
Vannet er så klart at vi ser alle fiskene mens vi kjører.
Passerte blant annet en hai og en svær rokke. Vi kom til Village
d'Avatoru og gikk av gårde til butikken
Ikimasho fordi jeg ikke helt var mett på perler
. Ble ett
innkjøp til og endelig fikk jeg tak i en Gambier-perle. Skal
jo være toppen av alt!
Butikkinnehaveren
kjørte oss tilbake heldigvis for det
 |
Hans
i butikken
|

|
Svarttippet
revhai
|

|
Mating
av haier
|
var svært
varmt å traske langs landeveien. Spiste lunch på en liten
restaurant ved havnen og der hang det fotografier av atomsprengningene
på Tuamotus på veggene. Er nok absolutt ikke glemt her
nei!
Uforglemmelig
dag i paradiset
- I går var nok en uforglemmelig dag i paradiset. Vi startet
med å ta gummibåten inn til hotellet kl. 08, og gikk der
over i en litt større "panga" som skulle ta oss til
Lagune Bleu rundt 18 nautisk mil vestover i lagunen her. Der har det
blitt formet en ny lagune inne i revet som ligger rundt Rangiroa.
Etter en times båttur ankom vi en lagune med farger som tatt
rett ut av en glanset reisebrosjyre.
Det første enkelte av reisefølget
på 8 personer merket seg, var at mens vi vasset fra båten
inn til vår private lille øy, kommer plutselig Reef Sharks
(revhai) på rundt en meter svømmende mellom bena våre.
Ikke alle var like komfortable med en gang, men haiene hadde ingen
skumle hensikter, de likte seg bare i det varme vannet på grunna.
Etter å ha utforsket lagunen en times tid, fyrte de to innfødte
guidene opp en stor grill. En lokal fisker hadde tatt 3 store kirurgfisker
med spyd, og nå havnet de på grillen sammen med 4 kyllinger.
Sammen med ris, nystekte baguetter og forskjellige sauser ble dette
et herremåltid. Og hva skjedde med restene??
Hai må også ha mat
- Hai må også ha mat. Så resten av lunsjen vår
ble blandet i riktig "haimiks", og servert til revhaiene
mens vi sto ute i vannet. Det ble et etegilde av de store. En av haiene
var så ivrig at den ikke så Liv, og svømte rett
på henne med stor energi. Ingen skade skjedd, hun slapp med
forskrekkelsen. Etter at maten hadde sunket, var det tid for å
ta båten til "Shark City" utenfor revet for å
snorkle med haiene. Vi ble forsikret om at haiene, som der var en
del større, var helt ufarlige, bare vi passet på å
ikke strekke frem hender eller noe slikt. Hmmm.
40-50 haier
- Jeg var førstemann i vannet. Det var en selsom opplevelse.
Det var sikkert 40-50 haier på rundt 1,5 meter som svømte
hvileløst rundt og ventet på, ja hva vet jeg? Etter at
alle frivillige var i vannet (3 av 8 mulige), ble det kastet mat til
haiene, og igjen opplevde vi at haiene giret seg opp og kastet seg
rundt for å få tak i maten. Plutselig roper guiden så
opphisset at han mister snorkelen -Look! look! look! Og under oss
kommer majestetisk glidende en 3 meter lang hai av ukjent merke. Heldigvis
kom den ikke lenger opp enn 4-5 meter fra oss før den dovent
svømte vekk igjen. Ikke lenge etterpå kom det en Lemonshark
på drøy 3 meter langs bunnen, men den også forsvant
ganske raskt. Litt rar følelse å ligge der helt ubeskyttet.
Men det var altså ingen som har blitt spist av hai her. Uforglemmelig
opplevelse.
Mange flotte fisker
- Etter seansen med haiene, gikk turen til det nordligste passet,
hvor vi gjennomførte et strømdykk. Vi lot oss gli utover
med strømmen og kikket på det som gled forbi oss på
bunnen. Selv om det var mange flotte fisker, bleknet det litt etter
opplevelsen med haiene. Men jeg så for første gang en
Murene som stakk hodet nysgjerrig ut av hullet sitt.
For å riktig toppe en fin dag, gikk vi på
Josephines restaurant i passet og spiste en deilig middag. Kun fisk,
rå tunfisk med hjemmelaget saus til forrett, grillet hvit fisk
med gratinerte poteter til hovedrett og et kjempestykke med sjokoladeterte
til dessert. Med en velsmakende vin til ble det en perfekt avslutning
på en herlig dag.
Av
Hans Martinsen og Liv Barstad
For
Hans og Livs blogg om oppholdet, klikk her
For Andantes nettsider, klikk her
For vår artikkel om perledyrking i sydhavet, klikk her
For vår fakta-artikler om fiskene i sydhavet, klikk her
For våre artikler om haier, klikk her
For faktastoff og andre artikler om Fransk Polynesia, klikk her
Mer
om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje
Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av
palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget
kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler,
cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk
her for å
lese om e-bok og bestille.
Klikk her
for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer
om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |