Andante på Rangiroa

Norsk seilbåt på Rangiroa:
- Uforglemmelige dager i paradiset!

Hans Martinsen og Liv Barstad la ut fra Aker Brygge i Oslo i den 53 fots lange seilbåten Andante. Etter å ha krysset flere hav kom de til sydhavet - og her kan vi lese fra besøket på atollen Rangiroa i Fransk Polynesia:

Liv og Hans

Rangiroa

- I går morges styrte vi gjennom passet her med opp til 5,5 knop i motstrøm! Delfinene lekte og gjorde saltomortaler i bølgene flere meter over vannet. Fantastisk moro å se. Vel gjennom passet ble vi møtt av turkisblått hav som var helt rolig. Inn til høyre fant vi en stor samling seilbåter for anker og deriblant KO-KO med våre venner Ellen og Haakon. Kjempehyggelig å se dem igjen og vi hadde en stor kveld på Kia Ora Hotel etter sundowner i Andante først. Kia Ora er et luksushotel. Har egen brygge og i bar og restaurant er det "vinduer" ned til det opplyste havet så man kan se fiskene som svømmer forbi. Riktig deilig, men også dyrt. Er i det hele tatt stive priser her bortsett på de varene i butikken som har rød prislapp. De er subsidiert av den franske stat. Vi hadde utrolig mye å snakke om og det var deilig å kunne snakke norsk med andre enn hverandre.
Rekognoseringstur og søppelkasting
- I dag tok vi jolla på rekognoseringstur og søppelkasting inn til hovedbrygga her. Der lå det et stort rødt skip og losset varer. 2 ganger i uken kommer det forsyningsskip hit fra Tahiti. Da vi i dag spurte etter tonic og tomater fikk vi beskjed om å vente til onsdag da neste båt kommer. Rart og oppleve, men også tankevekkende. Vi kjøpte 12 egg, ett salathode og en baguette og betalte 100 NOK;) Etter turen dro vi litt forbi hotellet.
Perlefarm

Sorte perler

Perledyrking

Korallrev

Klovnefisker

Kanopadling

- Kvelden før hadde vi bestilt en tur til Gaugain perlefarm. Ble hentet av minibuss og dro av gårde ca 4 km sammen med 4 engelskmenn fra båten Ghost.
   Hadde et spennende foredrag først av hvordan hele prosessen foregår fra tom østers til ferdig perle. Han som holdt foredraget viste oss alt live underveis. Etterpå gikk vi dit hvor "teknikerne" satt og podet østersene med "perlekjernen" og en liten bit av leppen til en annen østers. Det siste gir perlens dna og bestemmer i stor grad fargen på perlen. Etter dette skjønner vi hvorfor perler er dyre saker. Kan ta opp til 9 år fra babyøsters til de største og mest perfekte perlene. Samtidig må man ikke vente for lenge for da blir perlen ødelagt.
   Det ble handling på oss. Noe er hemmelig, men jeg kjøpte gave til meg selv. Ørepynt og anheng i en vakker grønn/rosa-skimrende farge. Perlen til anhenget var STOR og jeg følte meg litt gal, men er 60 i år så jeg kjøpte den i gave til meg selv. Alle perlene vi har kjøpt har egne sertifikater og alt ligger nå trygt i safen om bord
Fy flate som vi koser oss
- Fy flate som vi koser oss her! Skuldrene er nede på knærne omtrent. En liten jolletur herfra er en liten øy med en palme på. Den ligger rett innenfor passet. Der finnes området kalt "the aquarium" fordi det føles slik å dykke der. Alle slags fisker og superklart vann gjør at dette er populært. Det er lagt ut bøyer så det er bare å feste jolla der.
   Jeg er jo ingen vanndame så Hans hoppet uti alene med snorkel og dykkermaske. Kom opp etter 30 sekunder og var helt i hundre over alt han så. Han hadde med GoPro-kamera og tok undervannsbilder.
   Utrolig vellykket utflukt før vi var invitert på sundowner inne på stranden av en amerikansk båt sammen med de andre båtene som fortsatt ligger her. Der inne på stranden badet de lokale + at de trente på kanopadling. Mye av det her. Glassfiberkanoer med utrigger. Veier nesten ingen ting og gutta padler virkelig fort. Mulig det snart er et mesterskap? Kanoen har jo lange tradisjoner her i Fransk Polynesia. Flagget er rødt og hvitt (horisontale striper) og i den midterste hvite stripen er det en krigskano i soloppgang;)
Handle direkte på brygga
- I dag våknet vi opp til regnvær, men det ga seg etter et par timer og vi tok jolla inn til brygga for å kaste søppel. Onsdag i dag og det lå en ny provianteringsbåt og losset. Det mysset av mennesker som kom for å handle direkte på brygga. Vi kjøpte frukt fra en båt, men vi var litt sent ute så det var bare lime og pamplemousse igjen. Dro over passet til Village de Tiputa hvor vi gikk en tur i fredelig gater, kjøpte postkort (tror de må være fra 1940) og fikk dem sendt fra det lokale postkontoret med skikkelige stempler på. Fant også en minibank faktisk så vår dårlige likviditet er nå ordnet.
   Dro innom Andante med varene vi hadde kjøpt før vi satte kursen nordvestover med jolla en halvtimes tid. Vannet er så klart at vi ser alle fiskene mens vi kjører. Passerte blant annet en hai og en svær rokke. Vi kom til Village d'Avatoru og gikk av gårde til butikken Ikimasho fordi jeg ikke helt var mett på perler…. Ble ett innkjøp til og endelig fikk jeg tak i en Gambier-perle. Skal jo være toppen av alt!
   Butikkinnehaveren kjørte oss tilbake heldigvis for det

Hans i butikken

Svarttippet revhai

Svarttippet revhai

Mating av haier

Mating av haier

var svært varmt å traske langs landeveien. Spiste lunch på en liten restaurant ved havnen og der hang det fotografier av atomsprengningene på Tuamotus på veggene. Er nok absolutt ikke glemt her nei!
Uforglemmelig dag i paradiset
- I går var nok en uforglemmelig dag i paradiset. Vi startet med å ta gummibåten inn til hotellet kl. 08, og gikk der over i en litt større "panga" som skulle ta oss til Lagune Bleu rundt 18 nautisk mil vestover i lagunen her. Der har det blitt formet en ny lagune inne i revet som ligger rundt Rangiroa. Etter en times båttur ankom vi en lagune med farger som tatt rett ut av en glanset reisebrosjyre.
Det første enkelte av reisefølget på 8 personer merket seg, var at mens vi vasset fra båten inn til vår private lille øy, kommer plutselig Reef Sharks (revhai) på rundt en meter svømmende mellom bena våre. Ikke alle var like komfortable med en gang, men haiene hadde ingen skumle hensikter, de likte seg bare i det varme vannet på grunna. Etter å ha utforsket lagunen en times tid, fyrte de to innfødte guidene opp en stor grill. En lokal fisker hadde tatt 3 store kirurgfisker med spyd, og nå havnet de på grillen sammen med 4 kyllinger. Sammen med ris, nystekte baguetter og forskjellige sauser ble dette et herremåltid. Og hva skjedde med restene??
Hai må også ha mat
- Hai må også ha mat. Så resten av lunsjen vår ble blandet i riktig "haimiks", og servert til revhaiene mens vi sto ute i vannet. Det ble et etegilde av de store. En av haiene var så ivrig at den ikke så Liv, og svømte rett på henne med stor energi. Ingen skade skjedd, hun slapp med forskrekkelsen. Etter at maten hadde sunket, var det tid for å ta båten til "Shark City" utenfor revet for å snorkle med haiene. Vi ble forsikret om at haiene, som der var en del større, var helt ufarlige, bare vi passet på å ikke strekke frem hender eller noe slikt. Hmmm.
40-50 haier
- Jeg var førstemann i vannet. Det var en selsom opplevelse. Det var sikkert 40-50 haier på rundt 1,5 meter som svømte hvileløst rundt og ventet på, ja hva vet jeg? Etter at alle frivillige var i vannet (3 av 8 mulige), ble det kastet mat til haiene, og igjen opplevde vi at haiene giret seg opp og kastet seg rundt for å få tak i maten. Plutselig roper guiden så opphisset at han mister snorkelen -Look! look! look! Og under oss kommer majestetisk glidende en 3 meter lang hai av ukjent merke. Heldigvis kom den ikke lenger opp enn 4-5 meter fra oss før den dovent svømte vekk igjen. Ikke lenge etterpå kom det en Lemonshark på drøy 3 meter langs bunnen, men den også forsvant ganske raskt. Litt rar følelse å ligge der helt ubeskyttet. Men det var altså ingen som har blitt spist av hai her. Uforglemmelig opplevelse.
Mange flotte fisker
- Etter seansen med haiene, gikk turen til det nordligste passet, hvor vi gjennomførte et strømdykk. Vi lot oss gli utover med strømmen og kikket på det som gled forbi oss på bunnen. Selv om det var mange flotte fisker, bleknet det litt etter opplevelsen med haiene. Men jeg så for første gang en Murene som stakk hodet nysgjerrig ut av hullet sitt.
For å riktig toppe en fin dag, gikk vi på Josephines restaurant i passet og spiste en deilig middag. Kun fisk, rå tunfisk med hjemmelaget saus til forrett, grillet hvit fisk med gratinerte poteter til hovedrett og et kjempestykke med sjokoladeterte til dessert. Med en velsmakende vin til ble det en perfekt avslutning på en herlig dag.

Av
Hans Martinsen og Liv Barstad

For Hans og Livs blogg om oppholdet, klikk her
For Andantes nettsider, klikk her
For vår artikkel om perledyrking i sydhavet, klikk her
For vår fakta-artikler om fiskene i sydhavet, klikk her
For våre artikler om haier, klikk her
For faktastoff og andre artikler om Fransk Polynesia, klikk her

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl