Palmerston og Niue

Siri og Eirik på isolerte øyer i sydhavet:
- Aldri møtt mennesker som har tatt imot oss med så åpne armer!

Det finnes fortsatt steder i verden som er vanskelige å besøke hvis man ikke har en seilbåt, som atollen Palmerston og den lille klippeøya Niue. Norske Siri Brønlund og Eirik Wold i Sommerfuglen satte kurs mot disse isolerte stedene i sydhavet, og her er deres reisebrev:

- Første stopp etter Bora Bora var Palmerston som tilhører Cookøyene. Palmerston består av seks små sandøyer langs et korallrev som omslutter en lagune. Alle øyene er dekket av palmer, men disse blir knapt høyere enn 15m, så det er vanskelig å få øye på atollen før man er helt innpå den. Lenge før vi ankom ankringsplassen, kom familien til Edward Masters ut og møtte oss i en motorbåt for å vise oss hvor vi kunne ankre. Passet inn i atollen er så grunt at vi ikke kunne gå inn med seilbåten, men måtte ankre opp på utsiden, på revkanten. Dette er langt fra en drømmesituasjon, men så lenge vinden kom fra øst og holdt oss vekk fra revet var det problemfritt.

Palmerston

Sommerfuglen blir liten
Første dagen for anker kom en knølhval med unge svømmende heilt opp tell båten og så på oss! En voksen knølhval er cirka 15m lang, mens en unge er på størrelse med en folkevogn. For noen dyr! Selv Sommerfuglen blir liten i forhold.
På Palmerston ble vi tatt imot med åpne armer av familien til Edward Masters.

Siri viser bilder

Sammen med sine 13 søsken er han en av etterkommerne etter William Masters som bosatte seg på øyen rundt 1862 sammen med sine tre koner, tre søstrer. Han bygde seg et hus av drivved fra grunnstøtte skip og fikk 26 barn. Huset står fremdeles, men det bærer sterkt preg av de mange syklonene som har herjet der. Øya ble delt i tre mellom konene, og strenge regler for å unngå innavl ble opprettet. I dag lever noen av etterkommerne fremdeles på øya, i alt 65 mennesker. Siden alle er i slekt hadde vi et svare strev med å prøve og husk hvem som var i familie med hvem og på hvilken måte. Mange hadde reist tell Rarotonga og New Zealand og då vi måtte se i familie albumet gikk det fullstendig i surr med hvem som var onkel til hvem.

Eirik med fisk

Ikke sultne
En sjelden gang mottar de forsyninger fra Rarotonga, hovedstaden til Cook øyene i sør. Til tross for at det var lenge siden "vertsfamilien" vår hadde fått forsyninger ble vi invitert på lunsj hver dag. Bordet bugnet av fersk fisk og andre godsaker, så vi reiste ikke sultne ut i båten en eneste dag. Det er litt krig mellom familiene på øya om og få tak i seilere. På samme tid som de liker å vise hvor gjestfrie de er, forventer de å få litt tilbake. Alle på Palmerston har DVD spillere, så vi kopierte mange DVD-filmer til dem mens vi var på besøk. Det skulle ellers bare mangle når man opplever et sånt fantastisk opphold. Siden vi startet på turen vår har vi aldri møtt mennesker som har tatt imot oss med så åpne armer før. De tok oss med på fiske på revet. Metoden

Papegøyefisk

hadde de garantert brukt i 100 år. Edward slengte et garn ut i en halvsirkel mens vi andre gikk og skremte fisken inn i garnet. Vi trodde vi hadde fanget en heil masse papegøyefisk, men dagen etter ble Eirik med en tur å fiske sammen med to familier. De kom tilbake med 300 fisker, en vanlig fangst. Den kvelden ble det mye sløying og filetering av fisk. Det kan ikke være sunt for det skjøre økosystemet deres å drive et slikt rovfiske, hver dag! Tidligere hadde de drevet eksport av papegøyefisk. Fiskene er relativt store, turkise og fantastisk gode på smak. De innrømmet at de hadde merket at antallet fisk dalte, likevel fisker de som gale….

Palmerston hus

Mye kjefting
Som sagt var det en utrolig opplevelse å få være på Palmerston. Likevel kan man ikke unngå å være kritisk til måten familiene oppførte seg i forhold til hverandre og dyrene. Det var mye kjefting og trusler om juling. Barna oppførte seg som de voksne, de slo hverandre for ingenting og mishandlet dyrene som stod i bånd. En skulle tro det var unødvendig å ha en slik tone når livet ellers kunne vært perfekt. Klimaet var behagelig og det var ingen mangel på mat eller omsorg. Som gjester noen få dager har man ingen rett til å kritisere eller si ifra hvordan barneoppdragelse bør være, men det var ofte vanskelig å snu seg vekk og holde munn.

Niue

Komme seg videre
Etter noen fine dager på Palmerston snudde vinden mot nordvest og Sommerfuglen ble tvunget opp mot revet og vi fant ut at det var best å komme seg videre til Niue. Niue ligger midt mellom Cook øyene og Tonga. Niue er en uavhengig nasjon, men fremdeles sterkt knyttet til New Zealand. Innbyggerne, 2300 i alt, har statsborgerskap både i Niue og New Zealand. Niue, eller "the rock" som de innfødte kaller øya er ikke så stor, men verdens største koralløy. Den har steget opp av havet, noe som gjør det så å si umulig å gå i land andre steder enn i hovedstaden Alofi.

Stamkafeen

Heise den opp
Hver gang vi tok gummibåten til land måtte vi heise den opp med en diger kran. Dersom den hadde blitt liggende langs brygga ville den ha blitt knust i dønningene. På samme tid som øya er vanskelig å entre har det utviklet seg et stort antall dryppsteinsgrotter og raviner langs kysten. Til tross for at det kun ligger et tynt lag med fruktbar jord over all kalksteinen er resten av øya grønn med og frodig. Det fins ingen grøfter eller elver som renner ut i sjøen. Alt regnvann blir filtrert gjennom kalksteinen noe som gjør sikten i vannet helt enorm. I bøyen hvor vi lå utenfor hovedstaden kunne vi lett se bunn, 30m under båten! Livet i sjøen er enormt, flere ganger så vi slanger i vannet, skilpadder og hval. Dessverre har vi ikke klart å ta bilde av noen knølhvaler enda. Hver gang vi sier ordet kamera forsvinner dyrene under vann. Tror de må ha radar mot elektriske apparat!!

Eirik i hule

Dryppsteinsgrotter
Sammen med Lisbeth og Vegard på den norske seilbåten Pomona leide vi bil i to dager. Vi kjørte rundt nesten hele øya og fikk sett både dryppsteinsgrotter og flotte raviner hvor det ble sagt at kongelige badet i fordums tider….. Det flotteste var kanskje en ravine med sandstrand, et godt stykke fra havet, helt skjermet mot vær og vind. Her spiste vi lunsj en av dagene.
Niue har utrolig nok trådløst internett. Vi var ikke sene med å koble opp laptopen til Eirik. Å ha muligheten til å sitte på båten og surfe på internett var kort sagt herlig.

Siri og Eirik

For våre faktasider om Cookøyene - klikk her.
For våre faktasider om Niue - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artiklen i internettmagasinet Sydhav om Siri og Eirik i seilbåten Sommerfuglen som besøker isolerte Palmerston og Niue?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.