Underveis på Påskeøya

Norsk seilbåt:
- Påskeøya, et av de reise-målene vi virkelig ville se!
Rune Ellingsen og Finn Olav Olsen i seil-båten Underveis opplever mye spennende og ser mange flotte reisemål, men Påskeøya regnet de med ville bli noe helt spesielt. Her er deres egen beretning:

Påskeøya heter Te Pito o te Henúa, "Verdens navle" eller Mata-ki-te-Rangi, "Øyne mot himmelen" på polynesisk. Den ligger 3515 km vest for Chile og 2075 km øst for nærmeste befolkede øy, Pitcairn.

- Idet Underveis slapp anker kimte kirkeklokkene fra land. Det var andre påskedag, 286 år og noen få dager etter at den nederlandske admiral Jaques Roggeveen kom til øya, som første europeer, og gav den dens navn. En time senere fløy flyet med Runes foreldre lavt over hodene våre og landet på flyplassen. Vi hadde nådd Påskeøya!
Påskeøya er velkjent for de fleste gjennom utallige vitenskapelige artikler og reportasjer om de enorme steinstatuene som øyboerne hugget ut av lavastein, reiste opp i store antall og forflyttet med håndmakt over distanser på flere mil. Ikke minst vår egen Thor Heyerdahl har bidratt til at alle nordmenn har et forhold til Påskeøya, selv om de færreste noengang har vært der. For oss på Underveis var Påskeøya et av de reisemålene på hele jordomseilingen vår som vi virkelig ville se. Dette var vår billett til å se noe utenfor allfarvei! (Selv om øya fikk flyplass alt på 1960-tallet, og har en omfattende turisme...)

Stirrende fjes

Familietreff
- Mens de fleste seilere seiler direkte fra Galapagos mot Marquesasøyene i Fransk Polynesia, satte vi heller trøstig seil mot Påskeøya, 2000 mil mot sørvest. Etter 16 døgn med meget god krysseilas, en skikkelig influensa på midten, samt litt problemer med strøm og motor ombord, kunne vi endelig se Påskeøya i horisonten. Klokka var da rundt 0300 på natta. Det var Rune som var på vakt, og først kunne han bare ane Påskeøya som en skygge i horisonten. På vei til Påskeøya med fly fra Norge var mor og far, og sammen skulle vi feire påske på, nettopp, Påskeøya. Et av de mer originale stedene å arrangere familietreff på, skulle man tro. Og vi klarte å ankomme bare et par timer før de landet, selv om de bestilte billettene sine mens vi ennå var i Panama, over 3000 mil og halvannen måned tidligere. Tima og tilrettelagt, som Egon Olsen ville ha sagt det.

Havn på øya

Sydde oss fast
- Et av de mest fremtredende trekkene ved Påskeøya er at den ikke har noen ordentlig havn. To små innhuk i en forrevet og vill kyst er alt de lokale har å hjelpe seg med. I det vi ankom, så vi at den militære forsyningsbåten fra Chile var ankommet. Den, og en sivil lastebåt, ankommer ca. hver tredje-fjerde måned. Vi var alene lystbåt, og fikk bruke den ene bøya som er lagt ut for formålet. Det var vi glade for,

Etter at øya fikk flyplass på slutten av 60-tallet har turismen gjort sitt inntog, og er i dag øyas hovednæring. Allikevel har de lokale gjort en kjempejobb for å verne om sine uvurdelige kulturskatter, og strenge regler gjelder for de som vil ferdes rundt.

for på de nesten tre ukene vi tilbrakte her, hadde vi uvær med dønning på 4-5 meter, rett inn fra storhavet, i flere dager. Vi sydde oss fast med kjetting og trosser. Bøya har en gammel utrangert traktor stående på havbunnen under oss som vekt, så vi følte oss trygge på den. Ifølge den chilenske marinen skal vi alltid ha en mann ombord som ankervakt. Men mange dager var det rett og slett ikke mulig for oss å komme oss ut til båten, og Underveis ble rett som det var liggende alene der ute. Det nattlige synet av ankerlanterna som svinger flere meter til hver side og frem og tilbake, mens brottet tordnet inn langs kysten og gjorde all samtale umulig, er uforglemmelig. Vi sov ikke like godt hver natt. Men, som alltid, Underveis lå han av, og tok hele uværet med ganske stor ro. Vi blir stadig minnet på for ei stødig og god skute hun er. Mer trofast

Runes foreldre og guide

turkamerat skal man lete lenge etter.
Midt ute i ingenting
- Når man har ankommet Påskeøya, er det stort sett rundt 4.500 kilometer til nærmeste bebodde sted i alle retninger (med unntak av Pitcairn). Så selv i dag, med daglig flyrute, ligger øya bokstavelig talt midt ute i ingenting. Vi koste oss sammen med mamma Synnøve og pappa Arnfinn, de spanderte flere netter på hotell med svømmebasseng og varmt vann i dusjen på oss, det varmet bokstavelig talt! Vi dro rundt og så på statuene og steinbruddet der de ble laget, steder vi bare hadde sett på kornete svart-hvitt bilder i bøkene til Heyerdahl. Vi måtte vel klype oss litt i armen, alle sammen, av og til.

"Moai", statue

Så var vi såpass heldige med været en dag at vi kunne ta Underveis og dra til øyas eneste strand, Anakena. Der badet vi, grillet og koste oss med rom og cola til det ble mørkt. Rune vil aldri glemme synet av sine meget uredde foreldre i vår elendige, 2,40 meter korte dinghy med en 3,5 hk. Johnson på, idet vi satte avgårde tilbake til Hanga Roa fra bøya sent på kvelden, i stummende mørke. Rundt oss skimtet vi brottet og hørte det brøt noen få meter fra oss, mens vi siktet på vinduene i yndlingsrestauranten vår. Så, plutselig, var vi innenfor den vesle moloen og i trygghet. Noen som har tøffere opphav?
Fantastisk uke
- Det kom noen andre seilbåter på besøk mens vi var der, og alt i alt har Påskeøya besøk av rundt 30 seilbåter i året. Når man tenker på at f.eks. Trinidad har besøk av rundt 2.700 seilbåter i året, mener vi at vi har våre ord i behold når vi sier at Påskeøya fortsatt ligger der relativt urørt for seilbåtfolket. Når

Rune og Finn Olav

siste norske seilbåt besøkte øya, klarte vi ikke å finne ut av, men det kan være mange, mange år siden. For Rune, som ikke skulle hjem denne sommeren, men seile videre alene, var det en smule tungt når mamma og pappa dro etter en hektisk og fantastisk uke. Hjemlengselen stakk en stund, men som alltid, det går over.
Som vi merket både på vær, hav og temperatur, går det mot vinter på den sørlige halvkule. April på Påskeøya tilsvarer oktober på den nordlige halvkule. Både turismen og andre aktiviteter på øya var dermed på et lavmål mens vi var der, noe vi satte stor pris på.

Av Rune Ellingsen

For artiklen om Underveis besøk i Vanuatu - klikk her.
For artiklen om Underveis besøk på Galapagosøyene - klikk her.
For artiklen om Underveis besøk på Amerikansk Samoa - klikk her.
For artiklen om Underveis besøk på Pitcairn - klikk her.
For guttas egne internettsider om seilturen i Underveis - klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene på Påskaøya - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.