Nordmenn i sydhavet

Nordmenn i sydhavet
Mange drømmer nok om å bosette seg på en sydhavsøy med hvite strender og vaiende palmer når høstmørket og slapseføret er på det verste. Vel, ganske mange nordmenn har gjort drømmen til virkelighet. Med sin Kon-Tiki ferd fikk Thor Heyerdahl berømmelse over hele verden, men det er nok de færreste som kjenner til at han lenge før seilasen på balsaflåten bodde et år på øya Fatuhiva i sydhavet, og at det var starten på hans eventyrlig liv. Vår kjente landsmann er langt fra den eneste som har hatt spennende opplevelser i sydhavet, og her finner du omtale av en del av dem:

Thor Heyerdahl - nasjonalikonet fra Kon-Tiki ferden.
Thor Heyerdahl ble født i Larvik i 1914. I 1936 reiste han og kona Liv til Marquesasøyene i Fransk Polynesia. Thor Heyerdahl ville prøve å vendte tilbake til naturen, og samtidig studere flora og fauna på den avsidesliggende øya Fatuhiva (les vår artikkel, klikk her). Etter å ha sett søtpoteter og andre planter som man mener har sin opprinnelse i Sør-Amerika begynte han å lure på hvor folkene i Polynesia egentlig kom fra. Den vanlige teorien var at øyene ble befolket av folk fra Sør-Øst Asia. Heyerdahl mente ut ifra sine funn de kunne ha kommet fra øst, og i 1947 la han ut på balsaflåten Kon-Tiki fra Peru for å bevise at det var mulig. Den berømte flåteferden ble siden etterfulgt av mange andre

ekspedisjoner for å underbygge Heyerdahls migrasjonsteorier. I 1950-årene ledet han arkeologiske ekspedisjoner til Galápagosøyene og Påskeøya. Mellom 1960-70 seilte han i sivbåtene Ra I, Ra II, og Tigris, og i perioden 1980-90 ledet han ekspedisjoner til Maldivene, Påskeøya og Tecume i Peru. I sine siste år fant han en pyramide på Tenerife og startet et pyramidesenter der. Han var også svært opptatt av miljøvern og var styremedlem i den internasjonale organisasjonen Green Cross. Thor Heyerdahl døde av kreft den 18. april 2002 på familie eiendommen Colla Micheri i Italia, kort tid etter at han hadde vært i sydhavet for å se på hva som kunne være en pyramide i Samoa. Thor Heyerdahl ble kalt "Tori" i sydhavet.
For vår side om Thor Heyerdahl - - www.sydhav.no/heyerdahl.htm.

Terje Dahl - jordomseiler, Robinson Crusoe og verdens første klimaflyktning.
Terje Dahl jobbet som tekstforfatter i reklamebransjen og var ildsjel innen norsk bordtennis før han forsvant ut på havet i 1983. Han seilte 22-fots Coco Loco alene til Stillehavet og så forsvant han vekk fra den såkalte melkeruta for jordomseilere og besøkte øyer hvor få hvite har vært. Han ble blant annet adoptert av en høvdingdatter på øya Puluwat i Mikronesia og besøkte de mystiske ruinene Nan Madol i Pohnpei. Etter mer enn fire års eventyrseilas ble hans flytende hjem ødelagt på Salomonøyene. Terje vendte tilbake til sydhavet etter et kort opphold i Norge, og i Tuvalu traff han høvdingdatter Emma Toematagi og ble gift med henne i 1988. De slo seg ned på den ubebodde øya Motuloa og bygde sitt hjem der. I 1995 flyttet til de til Norge, etter nesten å ha blitt skylt på havet av bølgene fra orkaner som dukket opp. I følge lærebøkene ligger Tuvalu så nære ekvator at man ikke skal kunne ha orkaner. Siden hele landet kun består av panneflate atoller er det også stor sannsynlighet for at landet også vil forsvinne under havet i dette århundre - den globale oppvarmingen gjør både at klimaet forandres og havet stiger. Terje, Emma og deres datter Sonia kalles verdens første klimaflyktninger. Terje Dahl var et år landslagstrener i bordtennis i Fiji, og blir kalt "Terry" i sydhavet. Han har skrevet tre bøker om sine sydhavseventyr og redigerer i dag Sydhav på nettet.
Terje Dahls hjemmeside - www.sydhav.no/terje.htm.

Ingjerd og Sigmund Evensen - 20 år i Papua Ny Guinea
I 1979 reiste Ingjerd og Sigmund Evensen med to småbarn til Papua Ny Guinea. De slår seg ned hos det lille Umanakainafolket, på bare 2500 mennesker, som håpet at den hvite mannen kunne bringe dem god og gull - og en bedre hverdag. Vel, det den hvite mannen og kona gjorde var å hjelpe dem med å utvikle et eget skriftspråk, med å lære å lese og skrive, og med å bevare sin kulturelle egenart. Sammen med folket oversetter de også hele det nye testamentet til umanakaina. I 1999 reiser familien tilbake til Norge, for å bli her. Mange så kanskje programmet "Reisen til Papua-Ny Guinea", om familien og deres liv på den andre siden av kloden. Sigurd Evensen har nå gitt ut en bok som sine opplevelser, og den fikk Emmausprisen i 2002.
Les mer om Ingjerd og Sigmund Evensen på Wycliffe-kontorets hjemmesider - hvor de jobber: www.wycliffe.no/wyc_web/aktuellt/paaTV.asp

Reinert Jonassen - gift med prinsesse på Cookøyene.

Kaptein Reinert Godfred Jonassen fra Farsund forliste med barken Gyda i Tahiti i 1897. Her traff han enkedronning Tuariki fra øya Aitutaki i Cookøyene. Han giftet seg med henne og bosatte seg i det landet. Tuariki døde, men etter tradisjonen ble han så gift med hennes kusine. Reinert Jonassen bodde både på Rarotonga og Aitutaki, de to hovedøyene i Cookøyene. Han døde i 1917 etter en blodforgiftning han fikk beinet etter en skade på en seiltur. Den norske kapteinen fikk tre barn, og Jonassen-familien er i dag en av de største og mest kjente på Cookøyene. Reinhart Jonassens sønn Mikael Jon, Mikael og Josie Jonassen på norsk TV.

Jon, Mikael og Josie Jonassen på norsk TV.

på 90 år lever enda (2002) og det gjør også datteren Josephine, eller tante Josie som hun kalles. Hun driver to små pensjonat på Aitutaki, selv om hun nå er 87 år. Flere av nordmannens etterkommere har vært medlemmer i regjeringen, en har også vært leder av opposisjonen. Tapi Taio er statssekretær og direktør for et rederi, mens Mikaels sønn Jon Jonassen er en velkjent forfatter og organisasjonsleder. Familien ble kjent i Norge, gjennom deltagelse på NRKs fjernsynsprogram Tore på Sporet. Mikael, Josie og Jon kom til og med til Norge, noe som vel var en sjanse ta for de to eldste - det går ofte svært dårlig med eldre folk fra sydhavet som reiser på besøk til land med kaldere klima. Det sies at det har gått bra.

Bjarne Kroepelien - den ukjente helten og boksamleren.
Kroepelien og Tuimata

Bjarne Kroepelien var 27 år gammel da han reiste til Tahiti i Fransk Polynesia i 1917. Han giftet seg med en vakker tahitisk kvinne, Tuimata, og levde i to år på øya. Dessverre kom spanskesyken til Tahiti og en tredjedel av befolkningen døde. Kroepelien gjorde en herosisk innsats for å hjelpe de syke og fikk siden den franske Æreslegionen-utmerkelsen for arbeidet. Tross mannens innsats døde også Tuimata av sykdommen og Bjarne Kroepelien vendte tilbake til Norge. Han ville leve her med minnene om kona og slippe å se forandringene som den vestlige verden brakte til øyene. Isteden samlet han bøker fra sydhavet, som han kjøpe i antikvariat i utlandet. Samlingen på 5000 bøker er den største av sitt slag i verden og befinner seg i dag på Kon-Tiki museet i Oslo. Bjarne Kroepelien døde i 1966.

Henry Li - plantasje-eier på Marquesasøyene.

Henry Li kom som sjømann til i Fransk Polynesia i 1909. Han rømte fra skipet og slo seg ned på den isolerte vulkanske øya Hiva Oa i Marquesasøyene. Han slo seg opp som handelsmann, men i 1946 kom en flodbølge forårsaket av et undersjøisk vulkanutbrudd og vasket huset og alt han eide på havet. Det var så vidt hans polynesiske kone og deres sønn berget seg. Henry Li og familien flyttet til et annet sted på øya, det som i dag heter Henry Li's Bay, og startet en kopraplantasje. Han bygget den opp til den største og fineste i hele området og Henry Li eier hele dalen. Nordmannen holdt seg i de seinere årene mye for seg selv, og hvordan det tilslutt gitt vites ikke. Sønnen heter Aleti (Alexis), og det er vel eventuelt han som driver plantasjen i dag.

Christian Magnus Falsen - plantasjeeier i Papua Ny Guinea med kjent navn.

Christian Magnus Falsen var sønnesønns sønn av grunnlovsmannen av samme navn, født i Trondheim i 1894. Etter skolegang tok han hyre på barken Birthe som gikk med trelast fra Østersjøen til Australia, men hoppet av skipet i Melbourne. Etter en tid som sauegjeter lot han seg verve til de brittiske styrkene og kjempet i den første verdenskrig - hvor han ble dekorert. Etter krigen tok han militær utdannelse i London, og etter en ferie i Australia fikk han jobben med å administrere de militære sykehusene i Melbourne. To år etter ble han disponent for Vunkambi kopraplantasje i Papua New Guinea, og i 1922 ble han utnevnt til engelsk administrator i Rabaul. Tre år etterpå Eva og tørket kokos - kopra.

startet han sin egen plantasje sammen med sin engelske kone Eva: Tearouki-plantasjen på øya Tiopi ved østsiden av Bougainville. Nyrydding og oppstart gikk ganske bra, men så sank prisen på kopra og "Chris" startet å lete i fjellene etter gull for å holde det gående. Han ble syk, kom aldri helt til krefter igjen. I 1936 døde Christian Magnus Falsen på sykehuset i Rabaul. Det ble en militær begravelse hvor representanter fra regjeringen viste han den siste ære. Christian Magnus Falsen skrev en bok om sine eventyr i sydhavet: "En norsk kokosplanter i sydhavet".

Martin Olsen - plantasjeeieren "Mr Wilson" på Rarotonga.

Nordmannen Martin Olsen drev i mange år som plantasjeeier og koprakjøpmann på Rarotonga i Cookøyene. Han kalte seg Mr. Wilson og det var bare de færreste som visste at han var fra Norge. Christian Martin Olsen var født i 1840 og vokste opp på den lille øya Søndre Langåra i indre Oslofjord. 14 år gammel reiser Martin Olsen ut som sjømann, men etter noen år rømmer han fra skuta for å bli gullgraver i California. En dag ble han og to andre overfalt av to røvere, men reddet i siste liten av en annen nordmann: Jens Jensen. Marin Olsen lovet at han skulle huske redningsmannen i sitt testamentet, og ble siden glødende opptatt av at arven skulle bli størst mulig. Da han i 1922 døde i en ussel, liten stue i Melbourne i Australia var det bare det norske konsulatet som visste at "stakkaren" var en holden mann. I testamentet sto det at en del av pengene skulle brukes en gravstøtte på sjømannen Jens Jensen grav i Drøbak, men man fant ikke noen grav det ble for pengene opprettet et legat hvis renter skulle tilfalle Jens Jensens slektninger. I følge testamentet ble en del av pengene gitt til Roald Amundsen, en tilsvarende del ble gitt til norsk idrett og den siste delen til en statue av normanner-kongen Ganger Rolv. (Takk til Harald Lorentzen for historen om Martin Olsen).

Karin Guldberg - den siste fra den norske Galapagos-bosettingen.
Snefrid Guldberg på Pampa Mia

Karin Guldberg kom sammen med faren Thorleiv og søsteren Snefrid til Galapagosøyene med den store norske utvandringsekspedisjon i 1926, en av de fire ekspedisjonene fra Norge. Hun ble gift med don Manuel Augusto Cobos, øya San Cristobals rikeste mann. De ble siden skilt og Kari ble eier av nesten halve øya. Hun og søsteren Snefrid bodde lenge på den "norske" gården Pampa Mia, og drev den lille gården alene. Snefrid giftet seg aldri og døde i 1991, åttini år gammel. Karin var den siste norske etter ekspedisjonene til øyene, hun ble åttiåtte år gammel og døde i 1996.
Artikkel om Galapagosøyene - klikk her.

Kari Boye Young - giftet seg med etterkommer fra mytteristene på Bounty

Kari Boye giftet seg med en av etterkommerne fra mytteriet på Bounty og slo seg ned på den isolerte øya Pitcairn, hvor mytteristene hadde søkt tilflukt. Hennes mann var etterkommer av Edward Ned Young, den unge og kortvokste dekksgutten som hadde god utdannelse og var Fletcher Christians gode venn. Ned Young og John Adams var de eneste mytteristene som overlevde opprøret som mennene fra Tahiti gjorde på Pitcairn. Kari Boye Young har skrevet boken "Den siste mytterist", og levde i flere år på øya. Hun bor i dag i New Zealand, datteren har gått på folkehøyskole i Norge.
Karis artikkel om problemer på Pitcairn - klikk her.

Svein Antonsen - mistet alt på Salomonøyene.
Etter å ha reist en del rundt i sydhavet som turist slo han seg ned på øya Malaita i Salomonøyene. Etter en kort periode i Norge kom han tilbake og giftet seg med Leni fra samme øya. De flyttet til hovedøya Guadalcanal og bygde sitt hus noen mil utenfor hovedstaden Honiara - først en lokal hytte, men siden et flott hus. De bygde opp en farm og solgte frukt som mango og stjernefrukt til markedet og hoteller. Hver sommer reiste de til Norge hvor Svein jobbet i DnB og Leni på sykehjem for å skaffe penger til stadig utvidelser av farmen. De startet etter hvert med både griser og høner og hadde syv lokale ansatt til å hjelpe seg. Under urolighetene for noen år siden, mens Svein, Lene og de to barna deres var i Norge, ble farmen ranet. Griser og høner ble drept og huset tatt fra hverandre og stjålet. Urolighetene startet fordi folkene på hovedøya mente at innflyttere fra Malaita hadde tatt fra dem jobber og land. Siden Leni er fra Malaita tør familien i dag ikke reise tilbake dit de helst vil være, og bor i Sandvika utenfor Oslo. Svein blir kalt "Willy" i sydhavet.
Artikkel om Svein og og Leni - klikk her.

Helge Kongshaug - bussfirmaeier i Kiribati og lærer i Tuvalu.
Helge Kongshaug besøkte i 1989-90 hele 13 nasjoner i sydhavet og bodde så et halvt år i Fiji. Deretter reiste han til Kiribati hvor han ble gift. Han slo seg ned på den lille hovedøya Betio, startet et bussfirma og var engelsklærer ved USP (lokal avdeling av University of the South Pacific). Familie- og økonomiske problemer gjorde at han, sammen med konen og deres lille gutt, forlot landet og tok stilling som lærer på den videregående skolen Motufoua i nabolandet Tuvalu. Helseproblemer og skilsmisse gjorde at Helge etter en periode forlot Tuvalu, og bosatte i Norge sammen med sønnen Karl. Helge Kongshaug redigerte nyhetene i Sydhav på nettet fram til han døde 13.desember 2002.

Sverre og Keleni

Sverre Helge Midtskau - fotballkaptein i Fiji.
Sverre Helge Midtskau bodde mange år i Fiji. Han var, ved siden av å arbeide med lokale suvenirer, lagkaptein og trener for fotball-laget i hovedstanden Suva. Han er gift med Keleni fra Fiji, og de bor i dag i Oslo - langt fra Fijis varme. Sverre Helge Midtskau jobber i reiselivsbransjen. Han blir kalt "Sam" i sydhavet.

Andreas Nesheim - norsk veteran i Amerikansk Samoa.
Andreas "Andrew/Andy"" Nesheim var født på Sjernarøy i 1918, men da han var 11 år flyttet familien til USA. Da "Andrew" gikk av med pensjon i 1979 flyttet han med sin amerikanske kone Marie til Pago Pago i Amerikansk Samoa. Her startet han en fabrikk som drev produksjon av acetylen og oksygen. Andreas Nesheim likte å reise i sydhavet, og bodde en periode på Neiafu, den eneste byen i den nordlige øygruppen Vava'u i Tonga. "Andy" var ganske dårlig til bens og hørte dårlig da han døde 84 år gammel i 2002, men noe norsk kunne han fortsatt og holdt alltid kontakt med fødestedet. Kona Marie døde i 2004, mens eldste sønnen David døde i 1999. Paret fikk også sønnen Gordon og døtrene Sandra og Else.

Andre nordmenn:
Peter Paulsen i Munda på Salomonøyene er av norsk herkomst. Hans far kom fra Kristiania på 1920-tallet (altså før 1925 da

byen skiftet navn til Oslo) og hadde hoppet av fra en båt. Han giftet seg med en innfødt kvinne og fikk Peter - som er mørkhudet, men med typiske norske trekk. Nordmannen bodde på en av øyene ute i lagunen, og drev med farming oppe i bushen. Under krigen måtte sønnen Peter flykte inn i og gjemme seg for japanerne hos sin mors familie. De holdt ham skjult under hele den japanske okkupasjonen. Om sin far vet han svært lite, da alle papirer ble ødelagt under krigen og faren døde da Peter var ganske ung. Sydhav på nettets nyhetsredaktør Helge Kongshaug møtte Peter i 1989 - han bygde da bungalower på øya si for å leie den ut til turister. Den lå bare 150 meter fra Agnes Lodge, men hvordan det er gått med Peter vites ikke. Vi prøver å komme i kontakt med han!
    På atollen Butaritari i Kiribati bodde det to nordmenn på 1800-tallet, Fred Olsen og Ole Thollesen, som begge var handelsmenn. Førstnevnte giftet seg på øya og fikk barn, men kirkebøkene med videre opplysninger har gått tapt i en brann - og ingen vet hvem som er etterkommere etter nordmannen.
   På øya Tubuai (Tubai) som tilhører Austral-gruppen i Fransk Polynesia bodde det, fra begynnelsen av 1900-tallet til han døde på 70-tallet, en nordmann som het Martin Johannesen. Han giftet seg og fikk barn. Det skal også finnes andre øyboere med norsk avstamning i øygruppen.
   I Nauru skal det ha bodd to nordmenn, Thomas Hansen og John Olsson, som giftet seg med lokale jenter. Hansen hadde syv barn, mens den dyktige handelsmannen Olsson skal ha hatt rundt dusinet. Etterkommerne etter Hansen har tatt lokale navn, mens Olsson-navnet fortsatt lever i beste velgående på øya. Ja, det skal være 1000 personer på den lille øya med norske aner, det er mye i et land hvor den lokale befolkningen er under 10.000!
  Det finner mange andre nordmenn som har bodd i sydhavet, som bor i sydhavet eller som har etterkommere i sydhavet - og vi vil komme med oppgradering av artiklen etter hvert som vi får flere opplysninger.

Dette var noen av de nordmenn som har bodd eller bor i sydhavet, det finnes sikkert mange, mange flere! Vi er takknemlig for tips og opplysninger! Kontaktskjema, klikk her
For å lese vår artikkel om det å slå seg ned i sydhavet, klikk her

Tips en venn : "Har du lest artiklen om nordmenn i sydhavet i Sydhav på nettet?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Paradiset Jeg Fant"
Etter eventyrseilasen i Coco Loco vendte Terje Dahl tilbake til sydhavet. Traff høvdingdatteren Emma Toematagi i det polynesiske landet Tuvalu og feiret bryllup i en måned.
"Skulle vi virkelig bygge vårt hjem på den ubebodd koralløya Motuloa, helt på verdens ende..?"
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv - klikk her.