New Zealand - reisebrev

Norske jenter i New Zealand:
- Her levde vi livet!

Stine Ufs og Christine Lohne fra Drangedal besøkte sydhavet på sin reise jorda rundt. I New Zealand kunne de konstaterer at landet lignet endel på Norge, og at det var naturopplevelser som gjaldt. Som hvalsafari på storhavet, samt fiske og padling i innsjøer som var blåere enn himmelen:

"Vi landet i Auckland på Nord-Øya, og tok fly videre til Sør-Øya. Vi visste ikke så mye om Sør-Øya før vi reiste hit, men vi hadde hørt at det kunne minne om Norge, med høye fjell og fjorder."

- Vi landet med fly i Christchurch, som er Sør-Øyas største by. Sjøl om det er den største byen på øya, kan den minne om en liten sjarmerende engelsk småby. Her leide vi oss en bil på flyplassen for de to ukene vi skulle være her. Vi fikk en splitter ny Ford Focus, så da ble vi fornøyde! Vi var veldig skeptiske og gruet oss til venstrekjøring, og dessuten hadde bilen automatgir, noe ingen av oss hadde kjørt før. Så det var to nervøse jenter som ratta et par runder rundt på flyplassen før vi fant riktig vei. Hehe. Kjøringa var ingenting å grue seg til, for nå har vi kjørt ca. 250 mil, og det har gått

Bilen

strålende! Må vel kanskje nevne det at i begynnelsen var det veldig lett å bruke venstrebenet i stedet for høyrebenet til bremsen, noe som resulterte i en del bråstopp, og en del latterkuler. Hehe. Det er forresten 100-sone overalt her, og med egne fartsgrenser i svingene. Veiene er kjempefine, med kjempelange sletter, men innimellom må vi over fjell og der er det milevis vid skarpe svinger (Kviteseid-kleivane er ingenting i forhold!).

Hval!

Hvalsafari
- For dissa to ukene på New Zealand, hadde vi ingen konkrete planer, utenom å få se mye av Sør-Øya. Første natta sov vi i Christchurch, og på hostellet der fant vi en brosjyre om hvalsafari (Whale Watching) på en plass som het Kaikoura. Dermed kjørte vi nordover langs kysten til denne lille plassen, der vi overnattet to netter. Den ene dagen var vi på hvalsafari langt utpå sjøen. Høydepunktet var da vi fikk se spermhval (en av de største hvalene som finnes, og som har hjerte på størrelse med ei ku!), og vi fikk også se mange seler og forskjellige sjøfugler. Båtturen var så som så... Det var veldig store dønninger, så vi ble veldig kvalme, og det hjalp heller ikke at folk rundt oss spydde i poser! Om kvelden kikket vi på film på rommet vårt,

"Det må også nevnes at det kryr av sauer overalt her!! Det er også mange hjortefarmer rundt på øya her, så Stine ble ganske så fascinert. Hehe."

og kosa oss med godis. Kvalmen var tydeligvis gått over.....
Flo og fjære
- Etter Kaikoura reiste vi videre til Nelson, en liten by som ligger helt nord på Sør-Øya. Her besøkte vi en eldre dame som heter Sigrid Stensrud (dattera hennes har vært lærer på Drangedal Ungdomskole for en del år siden), og mannen hennes Malcolm. Veldig koselige folk som vi ble godt kjent med, for vi ble værende i Nelson i 3 netter! En av dagene var vi noen timer på en stor sandstrand som ligger rett utenfor byen. Der fikk vi se den store forskjellen på flo og fjære som er her, det kan nemlig bli høydeforskjell på opptil 5 meter! Når vi kom på sandstranda lå vi ca 10 meter fra vannet, etter noen timer måtte vi gå ca. 100 meter for å komme ut i vannet! Ganske stor forskjell, ja! Koste oss masse i sola denne dagen.

Stine på hengebro

Regnskog
- Dagen etterpå tok vi en dagstur til Abel Tasman Nasjonalpark. Da kjørte vi først til Kaiteriteri, og videre tok vi båt til Bark Bay der vi gikk i land. Derfra gikk vi en mil gjennom tett regnskog og fin natur, til vi kom fram til Torrent Bay, der vi skulle bli plukket opp av en båt. Hele veien hadde vi fint vær, men det begynte å regne da vi hadde kommet til Torrent Bay og satt og ventet på båten.. Heldigvis hadde vi med regntrekk til tursekkene våre, så både mobil og kamera ble reddet! Båten vi skulle ta stranda på sandstranda på grunn av den raske forskjellen på flo og fjære, så da måtte vi vente på neste båt...

"Pancake Rocks"

Ser ut som pannekaker
- Etter Nelson kjørte vi sørover langs vestkysten til en plass som heter Greymouth. På veien dit hadde vi noen stopp. Bl.a gikk vi en kjent rute som heter Truman Track, gjennom tett regnskog. Vi stoppet også et sted langs kysten for å se på et spesielt landskap der fjellene er formet slik at det ser ut som pannekaker som ligger oppå hverandre, derav navnet "Pancake Rocks". I Greymouth hadde vi piknik ute ved havet i solnedgangen, medd muffins som Sigrid hadde laga. Da koste vi oss glugg i hjel! Planen var å ta en dagstur til Lake Brunner dagen etterpå for å fiske, men det høljeregnet, så da ble de planene lagt på boks.

Stine bygger steiner

Steiner oppå hverandre
- Dagen etter kjørte vi 60 mil til en kjent plass som heter Queenstown, som er kjent for mye ekstremsport som fallskjermhopping, paragliding og bungyjumping. På veien dit stoppet vi et par plasser for å se to kjente isbreer: Franz Joseph Glacier og Fox Glacier. Spesielt å se regnskogen og isbreene ligge så tett inntil hverandre!
Vi stoppet også ved et fint fossefall, og nedenfor en elv med gjennomsiktig vann. Det som var spesielt vid denne plassen, var at folk som har vært her har lagt steiner oppå hverandre så høyt som mulig, så da måtte jo vi også lage en!
Da vi kom til Queenstown sjekket vi inn på 6-manns-dorm, som vi hadde ringt og booka for noen dager siden. På kvelden var vi på indisk restaurant, var grei mat der, men for Christine ble resten av kvelden tilbrakt på do. Hehe..

"Oppholdet vårt her i New Zealand har for det meste handlet om natur. Nå som vi har sett mye av øya, kan vi fortelle at det er en veldig variert natur her, alt fra regnskog til isbreer, og fra nakent fjellandskap til tett regnskog. Mye av Ringenes Herre-filmene har blitt spilt inn her på Sør-øya, og vi kunne kjenne igjen noe av samme type landskap. "

Akebrett med hjul
- I Queenstown var vi bl.a oppi gondolen som de har her, vid utsikt over byen. Vi tok også noe som hette The Luge, det er som et akebrett, bare denne hadde hjul, brems og ratt, og kjørte på asfalt ned fjellsida, kjempemoro!!
Igjen var vi på restaurant om kvelden, og vi fikk bord og en meny hver, men da vi fikk se prisene så vi litt skeptiske på hverandre.. Detta var ikke priser for backpackere, så vi sneik oss ut derfra, hehe. Om kvelden var vi ute og kikka på utelivet. De har som sagt paragliding her i Queenstown, noe vi nå angrer på vi ikke gjorde, men hvis vi har penger og anledning til å gjøre det i Australia tenkte vi å gjøre det der. .
Christine sto forresten for turens første legebesøk! Hun fikk øre-infeksjon igjen, som hun også hadde i høst, så hun fikk øre-dråper og antibiotika av legen.

Stine fisker

Høyeste fjell
- De 4 neste dagene tilbrakte vi på en liten plass som heter Lake Tekapo. Plassen er tusen ganger mindre enn Drangedal, hehe, men det var en nydelig plass vid en fin innsjø vid høye fjell rundt.
   Vannet i innsjøen var faktisk blåere enn himmelen!! Her levde vi livet, og fiska og padla i kajakk. Vi kan ikke skryte av noen storfangst akkurat, men vi hadde det nå moro likevel! Vi hadde også en dagstur til den lille landsbyen Mount Cook, som ligger inntil fjellet Mount Cook, som er New Zealands høyeste fjell.
   Om kveldene her i Lake Tekapo har vi vært på restaurant, vid utsikt over innsjøen og fjellene, veldig fint!
   Den ene dagen som vi fisket, kjørte vi innover en skogsvei, og tenkte å parkere en plass, og gå videre, men veien ble tettere og tettere og uten snuplass eller parkeringsplass, så det ble noen riper i bilen!!! Vi fikk litt panikk da, og så for oss en stor regning fra de vi leide bilen av... Til slutt fikk vi snudd bilen, Stine kjørte, og Christine gikk foran og holdt vekk tornebusker og trær som var i veien....styr, hehe.. Vi har ikke hørt noe i ettertid, så håper det gikk bra.
Rare kryss
- Siste natten tilbrakte vi i Christchurch, som vi også gjorde den første natten her i NZ. Det var ikke bare-bare å kjøre og finne hostellet i byen, med tett trafikk, rare kryss og venstrekjøring! Etter noen feilkjøringer fant vi til slutt fram, og fikk innlosjert oss for natten.

Vi storkoste oss i New Zealand, og kunne godt tenkt oss en uke ekstra der!!

Av Christine og Stine

For jentenes reisebrev fra Cookøyene - klikk her.
For jentenes egne internettblogger om turen - klikk her.
For våre faktasider om New Zealand - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra New Zealand - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.