 |
|
Heidi
og Dan-Ove Gundersen seilte med norske Impetus fra Panama
til New Zealand, og her fortsetter deres opplevelser fra Fransk
Polynesia: |
"Det
er alltid spennende å utforske nytt land."
Etter å ha opplevd hovedøya Tahiti med hovedstaden
Papeete, dro Impetus med Heidi og Dan-Ove over til naboøya
Moorea og så videre til Tahaa og Raiatea. Her er deres opplevelser:
- Cooks Bay ble tilholdsstedet vårt på den hjerteformede
øya Moorea. Høye fjell omkranset bukten på
alle kanter, og søyleformede fjellformasjoner stakk opp
mot den blå himmelen som reneste 'mini' Fatu Hiva. Fargerike
trær med røde og gule 'høst-fargete' blader
gjorde utsikten enda vakrere. Da Kaptein Cook første gang
seilte inn bukta i 1777 visste han lite om hva som ventet ham
og hvordan menneskene ville ta imot ham. For oss var nok ikke
utfordringen så stor, men det er alltid spennende å
komme til et nytt sted og utforske nytt land.
Rundturen
rundt øya foregikk med buss. Lokal-befolkningen benektet
at det gikk buss rundt øya, men vi så busser passere
Cooks Bay flere ganger daglig, og ved å kombinere 3 av dem
fikk vi en fin omvisning rundt øya. Hotellene var stort
sett samlet rundt de store buktene. På sydspissen fantes
fergesambandet med Papeete, mens lokalbefolkningen hadde resten
av den fredelige øya for seg selv. Oppe i fjellsidene fantes
mange historiske offerplasser og seremoniplasser fra tidligere
befolkning, og vi vandret på stier mellom steinplatåer
og eldgamle trær og lurte på hva de egentlig drev
med på den tiden.
Jordbrukshøgskolen
og vaniljeplantasjen
Moorea var særdeles frodig og hadde mye dyrket mark i dalene
og lavlandet opp mot fjellene. Plantasjene stod frodige langs
veiene innover landet, og blomster på busker og trær
hang som fristende vakre og fargerike fotomotiver rundt hver sving.
Her kom vi også over Jordbrukshøgskolen i Fransk
Polynesia, som samlet studenter fra hele øyriket. De tok
oss gjerne med på omvisning, og vi fikk en vandring gjennom
blomsterhager, grønnsakssenger og frukthager med sitroner,
grapefrukt, appelsiner, ananas, bananer, nøtter, papaya
og avokado som oppsummerte alt vi tidligere har sett og mer til.
Med litt forklaring falt mange brikker på plass.
På skolen drev de et forsøksoppdrett
av griser der den ene grisefarmen holdt til innendørs og
ble behandlet med vitenskapelige medisiner, mens den andre levde
i naturlige omgivelser ute og overhodet ikke fikk medisinsk behandling.
Grisene fra den naturlige grisefarmen klarte seg utmerket, mens
innendørsoppdrettet hadde store problemer med syke griser.
Guiden viste oss også tresorten som ble brukt som telefon
i tidligere tider. Røttene til trærne gav gjenklang
i 2 km når vi slo på dem med stein.
På
jordbruksskolen fikk vi oppklart mysteriet med vaniljeplanten.
Vi har lenge lurt på hvordan den ser ut og hvordan vanilje
fremstilles. Det viser seg at vaniljen er en orkidé som
vokser som en slyngplante på andre trær (eller det
den måtte finne å vokse på). Når den vokser
vilt, blir det ikke produsert vaniljestenger. I kultivert sammenheng
behandler gartneren hver enkelt blomst og 'befrukter' den manuelt.
(Bier gjør samme nytten, men de finnes ikke på øya).
Når blomsten visner, utvikles vaniljestangen mellom stengelen
og blomsten. Den kan plukkes og legges til tørk når
den er brun og moden. Gartneren må gni hver enkelt stang
daglig mens den tørker. Ferske vaniljestenger utgjør
ca 4 ganger vekten til den tørkede vaniljen som vi kan
få kjøpt her for 80 kroner bunten. Med alt dette
tidkrevende arbeidet skjønner vi nå hvorfor vaniljen
er så dyr! Det spanderer vi imidlertid gjerne for noe som
smaker så utrolig godt.
Tvillingøyene Tahaa og Raiatea
Et
drøyt døgns seilas nordover fra Moorea lå
Tahaa og Raiatea innenfor samme korallrev. Det var mulig å
navigere på innsiden av revet rundt begge øyene.
Vi fant Trolldans og våre norske venner ved en liten idyllisk
øy innenfor revet ved Tahaa. Det var hyggelig å treffe
Trolldansgjengen og høre deres erfaringer siden sist vi
var sammen på Marquesas. Den idylliske lille øya
med hvit sand over det hele viste seg å være privat,
men vi hadde fri adgang på ettermiddagen. Vannet var krystallklart
og innbød til bading rett fra båten, noe vi har savnet
lenge. Det omkransende revet med fine snorklemuligheter var kun
en kort jolletur unna. Vi ladet opp i denne idyllen en hel helg
før jobbingen tok til.
Raiatea Carenage: Jobbeuke på båten
På
Raiatea fantes en marina hvor vi tok båten på land
for å reparere skaden etter grunnstøtingen i lagunen
på Manihi. I tillegg planla vi å heve vannlinjen og
legge på nytt giftig bunnstoff for å forhindre at
grønske og skjell setter seg fast på skroget under
vann. Arbeidet tok oss en uke. Vi bodde ombord under hele jobbeuken,
og hadde tilgang til båten via en lang stige. Det blåste
kraftig vind, og ingen følte seg spesielt trygge når
båten svaiet på jernstengene, men den ble stående
hele uka! Da båten ble satt på vannet, pustet alle
lettet ut, ikke minst skipperen som følte at sterkt ubehag
for båtens sikkerhet så lenge den ikke lå i
sitt rette element.
Kommunikasjonsmulighetene med hjemlandet
Ved
møtet med Trolldans på Tahaa fikk vi anledning til
å sende dagbok og reisebrev på harddisken til Dan-Oves
elektroniske 'lomme-PC' med Gry som skulle hjem etter 9 måneders
seiling. Gode medhjelpere distribuerer reisebrevene til alle som
er interessert ved hjelp av brev eller elektronisk post på
internett. Både i Papeete og her på Raiatea fantes
muligheter til å benytte internett for å lese og sende
post. Kostnaden for å lese var hele $1.25 per minutt, mens
kostnaden for å sende nærmest ubegrenset var kun $2.50.
Dette er første anledning vi har hatt til kommunikasjon
på internett siden Galapagos, så vi tok imot muligheten
med stor entusiasme. Andre kommunikasjonsformer vi har benyttet
oss av er satelitt-telefonen som har vist seg å ha god dekning
over hele Stillehavet, foruten den mer tradisjonelle kort- og
brevskrivningen. Fordelene med internett er klare: Elektronisk
post når frem umiddelbart fremfor å ta flere uker,
og den gir mulighet til toveiskommunikasjon! Den kan imidlertid
ikke erstatte et idyllisk bilde fra livet på en stillehavsøy...
For
vår artikkel om Heidi og Dan-Oves opplevelser på Tahiti,
klikk her.
For Heidi og Dan-Oves hjemmesider om Fransk Polynesia-oppholdet, klikk
her.
For
å se kart over Moorea, klikk her.
For
å lære mer om Fransk Polynesia på våre sider,
klikk her.
For
å sjekke hotell i Fransk Polynesia, klikk her.
For å sjekke priser på reiser til Fransk Polynesia og
andre steder i sydhavet, klikk her
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
|
|
|