Heidi og Dan-Ove Gundersen seilte med norske Impetus fra Panama til New Zealand, og her fortsetter deres opplevelser fra Fransk Polynesia:

"Det er alltid spennende å utforske nytt land."

Etter å ha opplevd hovedøya Tahiti med hovedstaden Papeete, dro Impetus med Heidi og Dan-Ove over til naboøya Moorea og så videre til Tahaa og Raiatea. Her er deres opplevelser:

- Cooks Bay ble tilholdsstedet vårt på den hjerteformede øya Moorea. Høye fjell omkranset bukten på alle kanter, og søyleformede fjellformasjoner stakk opp mot den blå himmelen som reneste 'mini' Fatu Hiva. Fargerike trær med røde og gule 'høst-fargete' blader gjorde utsikten enda vakrere. Da Kaptein Cook første gang seilte inn bukta i 1777 visste han lite om hva som ventet ham og hvordan menneskene ville ta imot ham. For oss var nok ikke utfordringen så stor, men det er alltid spennende å komme til et nytt sted og utforske nytt land.
   Rundturen rundt øya foregikk med buss. Lokal-befolkningen benektet at det gikk buss rundt øya, men vi så busser passere Cooks Bay flere ganger daglig, og ved å kombinere 3 av dem fikk vi en fin omvisning rundt øya. Hotellene var stort sett samlet rundt de store buktene. På sydspissen fantes fergesambandet med Papeete, mens lokalbefolkningen hadde resten av den fredelige øya for seg selv. Oppe i fjellsidene fantes mange historiske offerplasser og seremoniplasser fra tidligere befolkning, og vi vandret på stier mellom steinplatåer og eldgamle trær og lurte på hva de egentlig drev med på den tiden.
Jordbrukshøgskolen og vaniljeplantasjen
Moorea var særdeles frodig og hadde mye dyrket mark i dalene og lavlandet opp mot fjellene. Plantasjene stod frodige langs veiene innover landet, og blomster på busker og trær hang som fristende vakre og fargerike fotomotiver rundt hver sving. Her kom vi også over Jordbrukshøgskolen i Fransk Polynesia, som samlet studenter fra hele øyriket. De tok oss gjerne med på omvisning, og vi fikk en vandring gjennom blomsterhager, grønnsakssenger og frukthager med sitroner, grapefrukt, appelsiner, ananas, bananer, nøtter, papaya og avokado som oppsummerte alt vi tidligere har sett og mer til. Med litt forklaring falt mange brikker på plass.
   På skolen drev de et forsøksoppdrett av griser der den ene grisefarmen holdt til innendørs og ble behandlet med vitenskapelige medisiner, mens den andre levde i naturlige omgivelser ute og overhodet ikke fikk medisinsk behandling. Grisene fra den naturlige grisefarmen klarte seg utmerket, mens innendørsoppdrettet hadde store problemer med syke griser. Guiden viste oss også tresorten som ble brukt som telefon i tidligere tider. Røttene til trærne gav gjenklang i 2 km når vi slo på dem med stein.
   På jordbruksskolen fikk vi oppklart mysteriet med vaniljeplanten. Vi har lenge lurt på hvordan den ser ut og hvordan vanilje fremstilles. Det viser seg at vaniljen er en orkidé som vokser som en slyngplante på andre trær (eller det den måtte finne å vokse på). Når den vokser vilt, blir det ikke produsert vaniljestenger. I kultivert sammenheng behandler gartneren hver enkelt blomst og 'befrukter' den manuelt. (Bier gjør samme nytten, men de finnes ikke på øya). Når blomsten visner, utvikles vaniljestangen mellom stengelen og blomsten. Den kan plukkes og legges til tørk når den er brun og moden. Gartneren må gni hver enkelt stang daglig mens den tørker. Ferske vaniljestenger utgjør ca 4 ganger vekten til den tørkede vaniljen som vi kan få kjøpt her for 80 kroner bunten. Med alt dette tidkrevende arbeidet skjønner vi nå hvorfor vaniljen er så dyr! Det spanderer vi imidlertid gjerne for noe som smaker så utrolig godt.
Tvillingøyene Tahaa og Raiatea
Et drøyt døgns seilas nordover fra Moorea lå Tahaa og Raiatea innenfor samme korallrev. Det var mulig å navigere på innsiden av revet rundt begge øyene. Vi fant Trolldans og våre norske venner ved en liten idyllisk øy innenfor revet ved Tahaa. Det var hyggelig å treffe Trolldansgjengen og høre deres erfaringer siden sist vi var sammen på Marquesas. Den idylliske lille øya med hvit sand over det hele viste seg å være privat, men vi hadde fri adgang på ettermiddagen. Vannet var krystallklart og innbød til bading rett fra båten, noe vi har savnet lenge. Det omkransende revet med fine snorklemuligheter var kun en kort jolletur unna. Vi ladet opp i denne idyllen en hel helg før jobbingen tok til.
Raiatea Carenage: Jobbeuke på båten
På Raiatea fantes en marina hvor vi tok båten på land for å reparere skaden etter grunnstøtingen i lagunen på Manihi. I tillegg planla vi å heve vannlinjen og legge på nytt giftig bunnstoff for å forhindre at grønske og skjell setter seg fast på skroget under vann. Arbeidet tok oss en uke. Vi bodde ombord under hele jobbeuken, og hadde tilgang til båten via en lang stige. Det blåste kraftig vind, og ingen følte seg spesielt trygge når båten svaiet på jernstengene, men den ble stående hele uka! Da båten ble satt på vannet, pustet alle lettet ut, ikke minst skipperen som følte at sterkt ubehag for båtens sikkerhet så lenge den ikke lå i sitt rette element.
Kommunikasjonsmulighetene med hjemlandet
Ved møtet med Trolldans på Tahaa fikk vi anledning til å sende dagbok og reisebrev på harddisken til Dan-Oves elektroniske 'lomme-PC' med Gry som skulle hjem etter 9 måneders seiling. Gode medhjelpere distribuerer reisebrevene til alle som er interessert ved hjelp av brev eller elektronisk post på internett. Både i Papeete og her på Raiatea fantes muligheter til å benytte internett for å lese og sende post. Kostnaden for å lese var hele $1.25 per minutt, mens kostnaden for å sende nærmest ubegrenset var kun $2.50. Dette er første anledning vi har hatt til kommunikasjon på internett siden Galapagos, så vi tok imot muligheten med stor entusiasme. Andre kommunikasjonsformer vi har benyttet oss av er satelitt-telefonen som har vist seg å ha god dekning over hele Stillehavet, foruten den mer tradisjonelle kort- og brevskrivningen. Fordelene med internett er klare: Elektronisk post når frem umiddelbart fremfor å ta flere uker, og den gir mulighet til toveiskommunikasjon! Den kan imidlertid ikke erstatte et idyllisk bilde fra livet på en stillehavsøy...