Marquesas

Siri og Eirik på Marquesasøyene:
- Vi var i paradis!
Norske Siri Brønlund og Eirik Wold i seilbåten Sommerfuglen satte kurs mot isolerte øyer i sydhavet, og her er deres andre reisebrev:

- På vår ferd gjennom Fransk Polynesia var første stopp Marquesas-øyene. På grunn av den dramatiske kystlinjen er det få bukter å ankre opp i på Marquesas. Enkelte steder kunne det bli litt trangt, men etter å ha vært så lenge i rom sjø føltes det helt greit! Fatu Hiva er den østligste av øyene i Marquesas, og et naturlig første stopp for de fleste langturseilerne som kommer fra Galapagos. Gleden var stor da vi så kjente fjes i bukta vi hadde tenkt å ankre opp i. Etter kun kort tid var champagnen i glassene og luften full av røverhistorier fra overfarten.

Fatu Hiva forut!

Paradis
Å gå i land på Fatu Hiva var som å få hele seilerdrømmen oppfylt. En av de første dagene gikk vi opp til et 60m høyt fossefall, hvor vi kunne bade nakne. Etter å ha spart på ferskvann siden Galapagos var det en ubeskrivelig følelse å kunne bade og dusje så lenge vi orket. På veien ned til båten igjen så vi sitroner, chili, bananer og pampelmos, en søt variant av grapefrukt, henge på buskene. Vi var i paradis!
Bugner av frukt

Sitroner

Polynesierne er vennlige og hjelpsomme, men de bærer veldig preg av at franskmennene har en finger med i økonomien deres. Med sitt fuktige og varme klima bugner øyene av frukt og grønt, men ingen ser muligheten til å tjene noen franc på å tilby dette til seilere som er sulten på frukt og grønnsaker etter en lang havseilas. Overalt så vi digre frukthager - men ingenting var til salgs i butikken eller på markedet. Tilsynelatende er menneskene fornøyd med å bruke det de trenger selv - resten råtner på bakken. I butikken var det stort sett bare dyre importerte epler fra New Zealand å få kjøpt.

Siri bader ved foss

Kunstneriske evner
Menneskene som bor på Marquesas er kjent for sine kunstneriske evner, spesielt innen treskjæring og tatovering. På Fatu Hiva ble vi invitert inn i annethvert hus for å se på familiens arbeid. Dagens polynesiske kultur er i stor grad påvirket av europeerne som har vært der, ikke minst alle misjonærene - på godt og vondt. Fransk er hovedspråket, men polynesierne snakker også sitt eget språk. Vår skolefransk er mildt sagt rusten, men så lenge man er åpen for litt tegnspråk ordner det meste seg.

Statue

Nydelig ankringsbukt
I Fransk Polynesia kan man kun sjekke inn i Papeete på Tahiti (Selskapsøyene). Ingen seilere er villig til å seile helt til Tahiti og så krysse mot vinden tilbake til Marquesas, så en lokal innsjekkingsvariant blir praktisert. Fatu Hiva er ikke en øy hvor man kan sjekke inn, så etter noen dager syns vi det var på tide å få orden på papirene og seilte nordover. På vei til en øy hvor vi kunne sjekke inn, fikk vi tips om en nydelig ankringsbukt på øya Tahuata. Vi kunne ikke sjekke inn der heller, men fant fort ut at bukten var så fin at vi var nødt til å drøye innsjekkingen noen dager til. Etter hvert kom flere kjente skandinaviske båter; Cintra, Malinda og Pomona, og noen dager ble til en uke.
Nuku Hiva

Nytatovert Eirik

På Nuku Hiva fikk vi tilslutt sjekket inn på det lokale "gendarmeriet". Damen bak skranken trodde Norge var med i EU, og på den måten unngikk vi å måtte betale den svimlende summen på 12 000 kroner per person som normalt kreves. Pengene fungerer som et depositum og skal dekke en evt. flybillett tilbake til Norge. Pengene får man igjen når man sjekker ut. Problemet er at man betaler i polynesiske franc. Når man har sjekket ut får man pengene igjen i samme valuta, og for å veksle disse pengene til US dollar krever bankene et enormt gebyr. Man kan regne med å tape 2-3000 kroner på vekslingen.

Siri og Eirik

For Siri og Eriks første reisebrev, fra Palmerston og Niue - klikk her.
For våre faktasider om Fransk Polynesia - klikk her.
For flere reisebrev fra Fransk Polynesia - klikk her.
For vår artikkel om Thor Heyerdahls år på Fatu Hiva - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artiklen i internettmagasinet Sydhav om Siri og Eirik i seilbåten Sommerfuglen som besøker de isolerte Marquesasøyene i Fransk Polynesia?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.