Kon-Tiki 2 ekspedisjonen

Kon-Tiki 2 ekspedisjonen er underveis, men vil den nå helt fram?

Den nye norske Kon-Tiki ekspedisjonen er underveis fra Peru til Polynesia. To balsa-flåter vil seile til Påskeøya og så gjøre noen ingen har gjort tidligere: Seile tilbake igjen.

To balsaflåter, hver med et internasjonalt mannskap på syv, er allerede godt på vei fra Sør-Amerika. Den nye norske Kon-Tiki ekspedisjonen startet fra den samme havnen som Thor Heyerdahls Kon-Tiki, Callao i Peru, og regner med at den 5000 kilometers seilasen til Påskeøya (Rapa Nui) skulle ta dem rundt seks uker. Deretter skal flåtene Rahiti Tane og Tupac Yupanqui snu rundt og seile tilbake igjen, noe ingen har gjort med slike farkoster i moderne tid.
- Det skal bli spennende å se hvordan det går, sier vår redaktør Terje Dahl som jo har erfaring i å seile over Stillehavet gjennom sin seilas i lille Coco Loco.

Torgeir Higraff i Tangaroa

Torgeir Sæverud Higraff
Lederen for Kon-Tiki 2 ekspedisjonen er Torgeir Sæverud Higraff. Han ledet den norske Tangaroa-ekspedisjonen til Tahiti i 2006, og ideen om en ny flåteekspedisjon kom i forbindelse med at Thor Heyerdahl ville ha vært hundre år i fjor.
Et av målene med ekspedisjonen er å bevise at balsaflåtene var enda bedre farkoster enn det Heyerdahl viste; at de til og med kunne ha seilt tur-retur Sør-Amerika-Polynesia. I tillegg skal ekspedisjonen samle inn vitenskapelig data for å se hvordan det står til med havet, og har med en rekke instrumenter. Man skal måle temperatur, saltholdighet, oksygennivå - og undersøke alt fra marint liv, klimaendringer i havet, plastforurensning i overflaten, miljøgifter og også foreta meteorologiske undersøkelser av havstrømmen El Nino.

Guaraer brukt i Peru

44 balsatrær
Etter et langt planleggingsarbeid dro Higraff og ekspedisjonsmedlemmene til Peru. 44 balsatrær hadde blitt hogget ned i Ecuador, og stammene fraktet til skipsverftet i Callao. Her ble de kuttet og bundet sammen til to flåter ved hjelp av Perus marine. Så ble mastene og seilene plassert på flåtene - sammen med de såkalte "guaraer" en slags senkekjøler/senterbord som skal senkes ned i forskjellige posisjoner og fungere som ror.
Thor Heyerdahl seilte fra Peru til atollen Raroia i de polynesiske Tuamotu-øyene i 1947. Kon-Tiki seilte 8000 kilometer over havet og gjorde turen på 101 dager. Torgeir Higraff brukte 71 dager på den samme seilasen med Tangaroa i 2005.
Kon-Tiki ble styrt med en lang styreåre, men Heyerdahl angret etterpå at han ikke hadde trodd mer på de gamle legendene og tegningene som viste at fortidens balsaflåter ble styrt med guaraer. Tangaroa hadde guaraer, og selv om tre av dem brakk underveis var nok de med på å gjøre seilasen enklere og raskere.

Terje Dahl ved korallrev

Baug - uten spiss

Kon-Tiki flåtens rute

Seilkano med to skrog

Ikke synke.
Både Heyerdahl og Higraff fikk bekreftet at selv om balsa trakk litt vann, som alt treverk, så truet ikke flåtene med å synke.
   - Jeg tror heller ikke at flåtene i Kon-Tiki 2 ekspedisjonen vil synke, selv om jeg er usikker på om de har kuttet trærne på den rette tiden og om de har skåret av for mye av noen av hovedstokkene for å gjøre dem flatere på toppen. Jeg er mer bekymret for tverrstokkene og at baugene på flåtene ikke er spisset, sier vår redaktør Terje Dahl som var Tangaroa-ekspedisjonens sydhavsekspert i 2005.
    - Tverrstokkene er veldig store og de stikker ganske langt ut over sidene på flåtene. Siden de skal seile ned sydover mot "Roaring Forties" etter å ha nådd Påskeøya så kan de regne med å få store bølger og kraftigere vinder. En fare kan være at bølgene vil presse så mye mot tverrstokkene at surringene som holder flåtene sammen vil ryke, sier Terje.
Andre veien
- Thor Heyerdahl ville jo bevise at folk fra Sør-Amerika kunne ha nådd de polynesiske øyene i fjern fortid, men jeg lurer faktisk på om det også kan ha vært andre veien: At det var folk fra de polynesiske øyene som nådde Sør-Amerika først og hadde med seg folk derfra tilbake! sier Terje.
    Terje viser til at polynesierne hadde flåter i gamle dager, men de var gjerne for å frakte kokosnøtter og utstyr over lagunene - ikke seile på havet:
    - Jeg har selv vært med å seile tradisjonelle utriggerkanoer på fisketurer så langt ute på havet at vi ikke kunne se land, og kanoene overgår flåter langt i både hurtighet og manøvrering!
   Forskerne mener at polynesierne var på lange oppdagelsesferder mot nye øyer og land i riktig gamle dager. Man mener at de også brukte tradisjonelle seilkatamaraner - hvor to store kano-skrog var bundet sammen med tverrstokker et stykke fra hverandre. Med slike farkoster kunne man seile raskt og samtidig ha med seg flere folk og mer utstyr.
    - Jeg så nylig et tv-program der maoriene i New Zealand forklarte at deres forfedre, polynesierne, hadde brukt 12 dager på å seile fra Påskeøya til New Zealand - det er dobbelt så langt som fra Påskeøya til Peru!

Den opprinnelige Kon-Tiki

Havstrømmene
Kon-Tiki 2 ekspedisjonen regner med, på samme måte som Kon-Tiki og Tangaroa, at havstrømmene vil sammen med passatvindene vil hjelpe dem å nå Påskeøya.
    - Havtrømmene vil faktisk kunne frakte dem raskere enn flåtenes seil, men man må være på vakt for at strømmene kan dytte flåtene i en annen retning enn man ønsker, sier Terje Dahl. - Havstrømmene går stort sett rett vestover mens Påskeøya ligger ganske langt sørvest, - men vi får håpe at vinden holder seg og at guaraene gjør jobben sin!
    Etter å ha nådd Påskeøya (Rapa Nui) skal flåtene sette kursen nesten rett sydover for å nå vinder og strømmer som skal frakte dem trygt tilbake mot Sør-Amerika.
    - Havstrømmene og vindene vil nok fortsatt prøve å sende dem videre vestover, og det å gå delvis opp mot vinden med balsaflåter og råseil blir antagelig den vanskeligste oppgaven for ekspedisjonen, sier Terje.

Skip på magen

Heyerdahl

Gå i land
- Jeg har ikke lest noe sted om ekspedisjonen planlegger å gå i land på Påskeøya, men da blir det nok i så fall med gummibåtene, sier Terje Dahl.
    Det er ingen havner på Påskeøya og ankringsforholdene utenfor kysten er så dårlige at selv moderne seilbåter med solide ankre kvier seg for å besøke øya.
    At det har vært besøk av seilfarkoster i riktig gammel tid viser innrissigen på en av statuene som Heyerdahls team gravde fram under hans arkeologiske ekspedisjon i 1955-56. På magen er det en tremastet frakost. Noen mener at innrissingen er av nyere tid, men det var bare hodet av statuen som stakk opp av bakken da Heyerdahl & Co gravde seg nedover, og det må ha tatt hundrevis av år å få bygget opp så mye jord.
Tre raser
Thor Heyerdahl hadde med seg et team på fem arkeologer fra Norge, USA og Chile. Øya er jo kjent for sine store steinstatuer, men ekspedisjonen fant også murer og steinhus av samme slag som fra før-inka tiden i Sør-Amerika. De fant også gamle innrissinger av dyr som ikke fantes på øya, samt ferskvannssiv, søtpoteter og gresskar som tradisjonelt ble brukt og dyrket i Sør-Amerika - og som vanskelig kunne ha kommet over havet for egen maskin.
    En legende på øya fortalte at folkene hadde kommet fra øyer i vest, mens en annen legende sa at de hadde kommet fra et varmt og tørt land i øst. De første europeiske oppdagelsesreisende til Påskeøya beskrev at det var tre raser mennesker på øya - brune, røde og hvite (de siste mer hvite enn sjømennene selv).
Tupac Yupanqui
Navnene på det to flåtene i Kon-Tiki 2 ekspedisjonen er Rahiti Tane og Tupac Yupanqui. Rahiti Tane betyr "soloppgangens gud" på polynesisk, mens Tupac Yupanqui var navnet til en inkakonge som levde i Peru på slutten av 1400-tallet. Han skal ifølge legendene ha seilt vestover ut i havet med 20.000 mann på et stort antall balsaflåter. Etter nesten ett år kom han tilbake - og brakte med seg svarthudete mennesker, gull og en trone av messing, samt skinnet og kjeven til en hest. Vel, nå finnes ikke noe av dette på de polynesiske øyene, så man stiller spørsmål om historien er sann - og hvor han i så fall hadde seilt.
    Når det gjelder Polynesia og folkene på øyene, så ble Thor Heyerdahl latterliggjort av tradisjonelle forskere da han spurte om legendene som sier at det hadde vært kontakt mellom Sør-Amerika og Polynesia i forhistoriske tider var sanne. Heyerdahl viste blant annet til at søtpoteten som kommer fra Sør-Amerika også finnes på de polynesiske øyene - og har samme navn: kumara. Forskerne sa at det var umulig å seile over havene med en balsaflåte, at den ville synke, - så Heyerdahl måtte bevise at det var mulig gjennom sin Kon-Tiki ekspedisjon.

Erik Thorsby

Hadde helt rett
I dag vet vi at Thor Heyerdahl høyst sannsynlig hadde helt rett i sine teorier. Midt på 1990-tallet gjorde Erika Hagelberg ved Universitet i Oslo en rekke DNA-analyser som viser at eldgamle knokler på Påskeøya har gener fra Sør-Amerika. Siden har professor Erik Thorsby og hans team, også ved ved Universitetet i Oslo, gjort nye DNA undersøkelser av blodprøver av befolkningen på Påskeøya - og konkluderte med at det sannsynligvis har vært tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika. Et internasjonalt forskerteam fant også bevis på at kyllinger som opprinnelig ikke fantes på det amerikanske kontinentet, ble innført dit fra Polynesia allerede før Christoffer Columbus "oppdaget" Amerika i 1492. Nylige karbondateringer har vist at søtpoteten fantes på Cookøyene minst så tidlig som 1000 år e. Kr.
Godt mot
Så langt går Kon-Tiki 2 ferden etter oppskriften - og alle om bord er ved godt mot og trives med livet på havet.
    Det tok en stund før alt kom i orden, for flåtene har som nevnt en masse utstyr til tester, pluss droner som brukes til filming:
    - Vi hadde en uke hvor strøm og avansert utstyr måtte opp å stå - nå virker alt som det skal og kursen er riktig! Sier ekspedisjonsleder Torgeir Sæverud Higraff i en e-mail til Sydhav.
    Vi vil følge med på ferden så godt som mulig, og komme med nye artikler, hvor vi også vil se nærmere på teoriene om hvordan øyene i Polynesia ble befolket og hvem de var.

Hva tror du?
Vil Kon-Tiki 2 ekspedisjonen nå Påskeøya - og helt tilbake til Sør-Amerika?

Under kan du lese innsendte meninger :

For det meste østlig vind, svak sjø og tungsjø ifra syd-sydvest, men lite strøm så langt syd, så jeg trur de klarer fint og seile til Påskeøya. Deretter klarer de og komme inn i østgående strøm nede på S35° for å komme tilbake til Sør-Amerika.
Frode Ulstad

Jeg tror de vil komme for langt nordvest til å nå Påskeøya.
Dolf

For Kon-Tiki 2 ekspedisjons egne internettsider, klikk her
For vår artikkel om tradisjonelle seilkanoer, klikk her
For vår artikkel om den verdensberømte seilkanoen Hokule'a, klikk her
For vår artikkel om Thor Heyerdahl, klikk her
For vår artikkel om Kon-Tiki-ferden, klikk her
For våre artikler om Tangaroa-ferden, klikk her
For vår artikkel om hvem Kon-Tiki var, klikk her
For vår artikkel om forbindelse mellom Påskeøya og Sør-Amerika, klikk her
For Terje Dahls seilas i Coco Loco, klikk her
For våre faktasider om Påskeøya (Rapa Nui), klikk her
For andre artikler fra Påskeøya (Rapa Nui), klikk her
For mysterie-artikler fra Påskeøya (Rapa Nui), klikk her

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl