Hvorfor hører vi ikke om brannene i Australia?

Hvorfor hører vi ikke om brannene i Australia?
Australia er langt unna Norge, men burde vi ikke lese noe i avisene om de katastrofale brannene de har nå i de sørøstlige deler av landet, forårsaket av rekordhøye temperaturer?

Man vet enda ikke hvor mange gårder som har blitt brent ned, hvor mange kuer og andre dyr som har dødd og om mennesker har mistet livet. Brannfolkene sliter med å få slukket brannene, som sprer seg raskt på grunn

Klikk bildene for info.

Varmerekorder

Jens-Christian Svenning

Vivian Kvist Johannsen

Temperatur og CO2

António Guterres

Kåre Willoch

av kraftig vind.
Rekordvarm
Det er en rekordvarm hetebølge som har truffet sør-østlige Australia, med temperaturer som ligger opp mot 50 grader Celsius. Varmest har det hittil vært i Hopetoun i staten Victoria, der ble det målt 48,9 grader. Vanligvis så er det rundt 26 grader på dagtid i staten i januar. Brannmannskap kjemper mot minst seks store branner i staten og flere steder har lokalsamfunnene fått såkalte «nødvarsler» om å evakuere eller søke ly. Skogbrannene nærmest hopper fra sted til sted på grunn av vinden.
Klimaforskerne
Nå vil nok mange si at skogbranner og sterk hete ikke er uvanlig i sørlige Australia. Og de hadde riktignok farlige skogbranner både i 2019 og 2020, men klimaforskerne er enige om at det er klimaendringer som er problemet.
– Branner har alltid vært en del av den naturlige syklusen i Australia. De forekommer jevnlig, og mange dyr og planter og trær er tilpasset brannene. Vi bør være mer bekymret for hvorfor brannene har vært mer voldsomme enn normalt, nemlig klimaendringene, sier professor Jens-Christian Svenning ved Aarhus Universitet i Danmark.
Klimaendringer
Seniorforsker Vivian Kvist Johannsen ved Københavns Universitet forsker på trær og skog, og hun er helt enig i at problemet er klimaendringene:
– Temperaturen har steget, pH i vannet har falt, nedbørsmengden har falt. Alt dette fører til økt risiko for brann. Brannene har alltid vært der, men nå oppstår de på steder som tidligere har blitt skånet og derfor ikke er forberedt, sier Johannsen.
Fossilt brennstoff
Det er jo ikke bare i Australia at temperaturen har steget på. Vårt forbruk av fossilt brennstoff som olje, kull og gass gir karbondioksid, CO2, som legge seg som et slags drivhustak i atmosfæren og hindre solstrålene å reflekteres ut i verdensrommet på normal måte. 2024 var det varmeste året noensinne registret - gjennomsnittstemperaturen oversteg 1,5-grader. Målsettingen i Parisavtalen var å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Regner
Det er ikke bare i sørlige Australia at man har unormalt vær. I den nordlige delen av landet regnet det nå i januar mye mer enn vanlig. Også her har gårder blitt ødelagt og mange dyr har druknet. Og hittil har man funnet en død person.
Kode rød
Hvor når skal vi lese om klimakatastrofer i Australia – og andre steder? Hvor når skal vi våkne opp og forstå at det er alvor? FNs generalsekretær António Guterres har sagt at det er kode rød for menneskeheten på grunn av den globale oppvarmingen. Kode rød betyr at man må handle dramatisk og umiddelbart, men likevel så eksportere Norge mer olje og gass og leter etter mer. Er den norske regjeringen i lommen til vår statlige oljeselskap Equinor?
Avgrunnen
- Vi øker farten mot avgrunnen. Og vi gleder oss over at reisen, for de rike samfunns vedkommende, gjennomføres med stigende komfort, sa Kåre Willoch i 1997 da han var statsminister i Norge. Han var ansett for å være et av Norges klokeste hoder. Finnes det ingen kloke hoder igjen i Norge?

Klimanytt
Terje Dahl
29.01 - 2026

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.