Galapagosøyene

Underveis til naturopplevelse:
Galápagos - det fortapte paradis

Vi har tidligere lest at Rune Ellingsen og Finn Olav Olsen i seilbåten Underveis besøkte Pitcairn og Amerikansk Samoa. De fikk også oppleve Galápagosøyene med sitt fantastiske dyreliv, pluss en etterkommer av norsk bosetting!

Galápagosøyene ligger nesten 1000 kilometer rett vest for i Ecuador i Sør-Amerika, som de tilhører. Arkipelet består av 13 øyer og 34 små holmer og skjær. Øyene ligger rett under ekvator, og klimaet er tropisk. Charles Darwin besøkte øyene med skipet "Beagle" i 1835 og lanserte siden sin utviklingslære, mye basert på sine studier om øyenes dyreliv. Øyene er i dag nasjonalpark og står på UNESCOs verdensarvliste.

- Galàpagos. Navnet har et sus av eventyr og naturhistoriske oppdagelsesbragder over seg. Og øygruppen er unik, slik også dyrelivet er det. Men på Galàpagos har overbefolkning, masseturisme og introduksjon av fremmede dyrearter gjort at øyene nå står overfor sin kanskje største krise på flere millioner år.
Syv døgn
Vi seilte fra Balboa i visshet om at vi ikke kom til å få så mye som et vindpust på turen til Galàpagos. Vi valgte dermed å gå for motor hele veien. Andre som har forsøkt å seile, har brukt fra 22 til 40 døgn på turen, og det hadde vi verken tid eller lyst til, siden vi skulle møte Runes foreldre på Påskeøya til, akkurat, påske. Og vi hadde fortsatt nesten 200 liter med diesel ombord som vi hadde tatt ombord så langt tilbake som i Las Palmas, for over ett år siden. Denne var iferd med å bli ødelagt av kondens og dieseldyr, så valget var lett. Vi brukte nokså nøyaktig syv døgn til Galàpagos, og var meget fornøyde da vi kom frem og kunne kaste anker i Bahia del Academia på øya St. Cruz.

Seler og pelikan

Byråkrati
Så begynte byråkratiet for å klarere inn. Nesten 2.500 kroner fattigere, og med beskjed om at vi omtrent ikke kunne røre oss uten en guide til 100-200 dollar dagen, var vi endelig klare til å utforske øyene noen dager. Da hadde vi fått så mange rare beskjeder hos port captain og "agenten" som han beordret oss til å bruke for innklarerings-prosedyrene, at vi nesten hadde gitt opp. Det viser seg nemlig at Ecuador har et meldings- registrerings- og overvåkningssystem for seilbåter som skal til landet, som er så avansert at ingen seilere vet om det, og marinen aner ikke hvordan man

Marin iguana

bruker det. De bruker dermed sivile agenter som tjener saftige dollar på å gjøre den jobben som det militære skulle ha gjort. Fantastisk.
Vulkanske øyer
Galàpagos består av en rekke vulkanske øyer, og har en unik fauna og flora. Dyrene på Galàpagos har levd segregert fra resten av verden, og fra menneskene i millioner av år. Derfor er de tamme, og har evolusjonert i andre retninger enn sine slektninger andre steder. Vi snorklet, gikk på fjelltur på vulkanen Negro som er et av de høyeste punktene på øyene, og vandret ellers rundt der det var lov. Det forrevne lavalandskapet er imponerende grønt mange steder, og både trær og planter trives i den svovelrike jorda.
Flytende norsk

Thorvaldo med en nevø

Under den norske koloniseringsbølgen på 1920- og 30-tallet reiste mange norske familier til Galàpagos for å finne lykken. Det er ikke så mange etterkommere etter dem igjen på øyene i dag. En av dem er Thorvaldo Kastdalen. Han snakker flytende norsk, og har gjort sin farfars husmannsplass "Vista del Mar" om til museum. Det minner om norsk folkemuseum, og han var så snill å gi oss full omvisning. En norsk "tilhengerovn", et børtre, manuell melkeseparator og andre ting gjorde at vi følte oss nesten hjemme i Norge igjen for et par timer. Han har selv vært i Norge på besøk, men er den eneste av norsk-galàpagosianerne på St. Cruz som snakker norsk og føler en sterk norsk tilhørighet.

Finn Olav snorkler

Slått alarm
Dessverre har både sex-turisme, prostitusjon, overbefolkning og masseturisme gjort at UNESCO og andre organisasjoner har slått alarm om at denne idyllen 1000 kilometer fra land kan komme til å forsvinne i løpet av de nærmeste tiårene. Arbeidsledige ecuadorianere kommer i hopetall til øyene, og befolkningen teller nå nesten 20 000 mennesker. Dette på øyer som i utgangspunktet ikke var permanent befolket i det hele tatt. Mange har ikke arbeide og bor i slumliknende områder i håp om å få del i den lukrative turismen. Også naturlige fenomener som El Nino har gjort at enkelte fiskeslag har begynt å migrere vekk fra

Sjøløve og seilbåter

Galàpagos. For å bøte på situasjonen har Ecuador innført et miljøgebyr på 100 dollar for alle som besøker øyene. Problemet er at bare 25 prosent av disse går til miljøsaken, resten søles bort av et inkompetent byråkrati.
Naturhistorisk perle
Mens Underveis lå for anker på St.Cruz, seilte både ARC around the world og Blue Water Rally forbi, og lagunen var full av seilbåter i alle størrelser og fra hele verden. Vi koste oss på øyene de dagene vi var der, i visshet om at som seiler er man relativt miljøvennlig i sin tilnærming til nye steder sammenlignet med å reise med fly. Men slik ting har utviklet seg på Galàpagos de siste tiårene, er ironisk nok det beste man kan gjøre for å være med og bevare denne naturhistoriske perlen, rett og slett å la være å dra hit.

Av Rune Ellingsen

For artiklen om Underveis besøk på Amerikansk Samoa - klikk her.
For artiklen om Underveis besøk på Pitcairn - klikk her.
For guttas egne internettsider om seilturen i Underveis - klikk her.
For våre faktasider om Galapagosøyene - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.