Hva skjedde etter mytteriet på Bounty?

William Bligh:
Etter å blitt satt ombord i den 23 fot lange åpne lettbåten seilte og rodde kaptein Bligh og 18 av hans trofaste sjøfolk mot sivilisasjonen. På øya Tofua i Tonga ble en av sjømennene drept av de innfødte mens de lette etter vann, og i Fijis farvann ble de forfulgt av kanoer med kannibaler. Tilslutt nådde de Timor i Indonesia, en seilas på over 6500 kilometer i en åpen båt i ganske så ukjent farvann, - litt av en bragd! Da Bligh kom seg tilbake til England og fortalte sine overordnede hva som hadde skjedd ble han stilt for krigsrett og frikjent. Han ble forfremmet fra løytnant til kaptein og fikk kommando over HMS Providence som seilte tilbake til Tahiti sammen med eskortefartøyet Assistant for å fullføre oppdraget med å hente brødfrukt-trær. Denne gangen gikk alt bra, bortsett fra at slavene i Vest-India aldri kom til å spise brødfrukten - de hatet smaken av den!
I 1897 var kaptein Bligh nok engang involvert i et mytteri, men det gikk ikke direkte på han fordi det denne gangen var 16 skip i den engelske kanalflåten som gjorde opprør fordi sjømennene ville ha høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Og tro det eller ei: Da kaptein Bligh i 1805 var blitt forfremmet til guvernør av New South Wales i Australia opplevde han nok et mytteri - da han prøvde å stoppe at offiserene i hæren nærmest kapret seg monopol på handel- og eiendomsrett. Soldatene arresterte han, i Australia eneste militærkupp, og overtok guvernørrollen selv. Til det kom en ny guvernør fra England to år etterpå og oppløste den uregjerlige hæren i delstaten. William Bligh døde i 1817, som viseadmiral, 64 år gammel.

Fletcher Christian og mytteristene
Nestkommanderende om bord på Bounty og halvparten av mannskapet gjorde mytteri da skuta forlot det paradisiske Tahiti og setta kursen mot det pietistiske og kalde England - full av små brødfrukt-trær. Fletcher Christian hadde vendt seg mot sin gode venn kaptein Bligh og overtatt en av den brittiske marinens skip. Han visste godt at straffen for slikt mytteri var døden ved henging. Det gjaldt å ikke bli tatt. Første trekk var ikke så lurt, de seilte tilbake til de vakre kvinnene under palmene. En del av mannskapet valgte å gå i land, men Bounty seilte videre under ledelse av den nyvalgte kaptein Christian. Først til øya Tubuai i sørøst hvor de prøvde å starte en liten koloni, men de lite vennligsinnede innfødte på den øya tvang dem vekk med makt. Etter å ha returnert til Tahiti nok en gang satte Bounty så kursen ut på det store Stillehavet for å finne et sted hvor de kunne gjemme seg for det brittiske imperiets vrede. Ombord var det nå ni mytterister, seks innfødte menn, 12 kvinner og en baby. og seilte videre for å finne et sted hvor Omtrent midt mellom Australia og Sør-Amerika lå den ubebodde og klippefylte øya Pitcairn. Her gikk de i land i januar 1790, brente Bounty og slo seg ned.
Jakten på mytteristene
Etter at kaptein Bligh hadde fortalt, og skrevet en bok, om mytteriet på Bounty ble jakten på mytteristene startet. HMS Pandora la ut på den lange seilasen sørover, og ombord var det også to av de som hadde rodd og seilt med Bligh tilbake til sivilisasjonen. De skulle identifisere mytteristene. Da skipet ankom Tahiti i mars 1791 ble Edwards overrasket over å finne at det bare var fjorten av det opprinnelige mannskapet på Bounty der - og ingen skute. To av mannskapet var blitt myrdet på øya, og ni hadde altså forsvunnet ut på havet. Åtte av mytteristene overga seg, mens de andre prøvde å flykte opp i fjellene. De ble fanget og alle ble plassert i et bur på Pandoras dekk. Det gikk ikke bedre enn at skipet gikk på et korallrev utenfor kysten av Australia, og fire av fangene druknet da skipet sank. De andre, pluss mannskapet, kom seg om bord i fire lettbåter. Det var nok bittert for de to fra Blighs lettbåt å måtte ro og seilte tusenvis av kilometer til Timor nok en gang!
De fangete mytteristene ble stilt for retten i 1792. Tre av dem ble funnet skyldig i mytteri og hengt. De syv andre ble løslatt.
Pitcairn
Var det flaks eller beregning at Fletcher Christian og de andre åtte mytteristene slo seg ned på den isolerte øya Pitcairn? Det var nemlig slik at øya var blitt feil plassert på det engelske admiralitetets kart, så selv om man lette etter mytteristene i den posisjonen der man trodde det var en øy så fant man ikke noen ting!
Å flykte er sjelden et vellykket foretagende, og med den lille kolonien på den klippefylte øya gikk det slettes ikke bra. At det var 12 kvinner og femten voksne menn gjorde heller ikke saken noe bedre, og slettes ikke at mytteristene mente at de hadde større rett både til kvinner og land enn mennene fra Tahiti. I september 1793 ble det opprør og blodbad. Fem av de hvite, inkludert Fletcher Christian, ble drept. Og mytteristene drepte alle de innfødte mannfolkene. Siden drepte de innfødte kvinnene to av de andre mytteristene, så det bare var to igjen. John Adams og Ned Young. Young døde av astma i 1800, og så var det bare mannen som hadde tatt hyre på Bounty for å gjemme seg for loven igjen. Han hadde vært en ganske så voldelig person, men etter at Young hadde lært han å lese Bibelen ble det forandring på det. John Adams døde som en svært respektert og kristen leder i det lille samfunnet - i mars 1829, førti år etter mytteriet.
Selvsagt ble Pitcairn og husene oppe på det fjellplatået oppdaget til slutt. Først av en amerikansk selfangstskute i 1808, og så i 1814 av to engelske krigsskip. Det ble rapportert tilbake til det engelske admiralitetet at det ville være umenneskelig å bringe John Adams til England for krigsrett - og man lot det være med det. Bare loggen og kronometeret fra Bounty fant veien hjem igjen.
I 1831 ble folkene på Pitcairn flyttet til Tahiti, men det gikk ikke bra og de var snart tilbake på den lille klippeøya der de fleste var født. I 856 hadde befolkningen vokst seg så stor at de nok en gang ble flyttet, denne gangen til den nesten like lille øya Norfolk nærmere Australia, som da var forlatt som fengselsøy for de verste kriminelle i det landet. Det gikk ikke lenge før mange av dem satte kursen tilbake igjen, mens noen - blant annet de fleste etterkommerne etter Fletcher Christian - valgte å bli for godt på Norfolk.

Linker:
The saga of HMS Bounty and Pitcairn island
The Bounty Chronicles
Anniversary of Mutiny on the Bounty
Captain Bligh and Empowerment