I juni 2002 forlot Fredrik Buer det langstrakte land for å studere i Australia. Fra snø, stillongs og elg - til sol, surf og kenguru!

Roadtrip Western Australia
- ville dyr, strender og korallrev

I den første midt-semester breaken er det vanlig for studenter å dra på en skikkelig tur. Som mange andre valgte vi å dra oppover vestkysten av Australia, til Exmouth, for å se alt fra outback og naturfenomener til strender og korallrev. Det ble en av de kuleste turene jeg noen gang har hatt, og alt svarte til forventningene!!

Fredag 13.09 dro vi avgårde på vår første roadtrip i Australia med en leid campingbil. Følgende personer fòr ut på freewayen: Gaute, Henrik, Jon, Kimberly og selvsagt undertegnende iført gul hawaiskjorte, sunblock og solhatt. Datoen fredag 13 tok vi med stor ro for ingen av oss hadde tenkt til å krasje bilen uansett.
Ørken
Til Exmouth fikk vi høre at det tok ca 16 timer hvis man kjørte i strekk, men det hadde vi ikke lyst til. Derfor ble det mange stopp og overnattinger på veien. Første stopp var Pinnacles, som er en ørken full av spisse steiner som står opp fra sanden. Både sanden og steinene er gule og det var artig å se! Deretter gikk turen til Geraldton hvor vi også overnattet. Geraldton i seg selv er ikke så spennende, men de har et kjent fyrtårn som selvsagt måtte besøkes.
    Vi kom til Geraldton sent fredag kveld og var rimelig slitne. Selvsagt fant vi ikke campingplassen, så vi stoppet på en slags cafe hvor vi pratet med diverse outback gutter som hadde røyka litt for mye outback gress. De tilbød oss gratis plass utenfor cafeen, men svette og sultne som vi var hadde vi lyst på strøm og dusj, og omsider fant vi da campingstedet. Ekte campingturister som vi er tok vi på oss grilldressen og grillet pølser på vår eminente komfyr. Ingenting smaker så godt som svidde pølser i en trang bil!
Flate kenguruer
På veien til Geraldton så vi masse kenguruer langs veien. De fleste hadde blitt litt nysgjerrige og fungerte mest som teppe der de lå skviset mot asfalten. Sånn går det når man tøyer grensene og vil se nærmere på alle lastebilene som cruiser avgårde:)
    Dagen etter freste vi tidlig avgårde og kursen ble satt til Kalbarri, som er kjent for mange nasjonalparker. Noe av det beste var et utsiktspunkt ved kysten hvor bølgene slo inntil klippene. Kalbarri sentrum var slett ingen sentrum, men en gate med strand og supermarked. Men slik er det langs vestkysten og vi kan bare prise herren for at vi ikke bor der. Men koselig var det da.
Vindu av stein
Da vi hadde sett litt på Kalbarri bar turen til Natures Window. Dette vinduet er laget av stein og ligger midt i outbacken sammen med slanger og kengurer, men var helt sinnsykt stilig å se på! Målet denne dagen var Monkey Mia, som ligger på en halvøy ca midt i WA. Stedet var relaxed og egentlig veldig koselig. Vi så delfiner som ble foret av en delfinmann, og det var tøft å se på, selv om jeg ikke ville vært delfinen selv. Kan ikke være morsomt å nesten gå på grunn på stranden for så å nesten bli tråkket på av nysgjerrige tyskere og japanere. Delfinforing var vel det meste Monkey Mia hadde å by på, så vi satte kursen mot Coral Bay.
Motortrøbbel på havet
Coral Bay var kjempekoselig og et typisk sommersted med campingplass, strender og korallrev. Diverse turer ut til revet kunne man også bli med på, så Kimberly, Jon og jeg ble med en båt ut for å dykke blant fisk, hai og havslanger. Henrik og Gaute ville "work on their tan" og lå på stranda og så på pikene:)
    Båtturen vår ble imidlertid veldig kort. Plutselig mistet stymannen gassen på begge motorene samtidig og strømmen tok oss raskt utover mot bølgende. Styrmannen ble lettere stresset og sa hele tiden "this is not good, this is NOT good". Tidligere på turen hadde han presisert hvor viktig det var å ikke røre korallrevet og spesielt ikke kaste anker. Men nå hadde han ikke noe valg og styrtet fram til baugen for å kaste ut ankeret. Men når gutter går i badeshorts er det visse ting man må passe på, og Kimberly og John så godt tissemannen hans som hang og dinglet utenfor shortsen mens han bøyde seg over ripa. De fikk desverre ikke tatt noe bildet, men det er kanskje like greit:)
    Da lå vi der da, mens styrmannen begynte å romstere med motorene. Jeg tilbød meg å sitte bak og gasse med en slags pinne for å komme oss til land, og det gikk heldigvis bra! Etterpå fikk vi heldigvis pengene igjen og la ut på en ny tur med et annet selskap. Det ble en morsom tur og vi dykket blant rev og fisker, men så heldigvis ingen hai eller havslanger. Høydepunktet var da de begynte å fòre fiskene så de stimet rundt oss mens vi var i vannet! Jon og Kimberly så også en stor havskilpadde.
Korallrev og hval
Utpå ettermiddagen dro vi videre til Exmouth, som var siste stopp på turen vår. Her fant vi også etterhvert campingplassen og dagen etter dro vi på en strand som heter Torquaise Beach. Her var det også mye korallrev og vi dykket masse. Her var det enda flere farger og enda flere fisk enn i Coral Bay, og det var bare helt utrolig å se på. Jeg filmet masse med undervannskameraet mitt og det ble veldig bra! Vi så også en slags stingray, som er en flat rokke som kan være farlige hvis man irriterer den. Men tøffe vikinger som vi er lot vi oss ikke stoppe. Ved inngangen til Exmouth fikk vi masse info om hva vi måtte passe oss for i vannet, og ble faktisk ganske skremt. Men vi fant ut at hvis vi ikke rørte noe ville det nok gå bra. Med unntak av hai selvsagt... Det stod blant annet at havslangene kunne lett drepe deg hvis vi irriterte dem, men heldigvis så vi ingen.
    Dagen etter måtte vi sette kursen hjemover hvis vi skulle rekke Perth i tide. Plutselig så jeg noe som plasket og bakset ute i vannet og det var faktisk en stor hval. Vi svingte inn til siden og fikk filmet hendelsen. Det er noe av det tøffeste jeg har sett. Selv fra lang avstand kunne vi fint se halen som slo i vannet, og den hoppet opp og ned. Dette var et høydepunkt på turen og flaks at vi så!
Øde og flott
Australsk outback levde uten tvil opp til forventingene og var minst like øde og flott som vi hadde trodd. Veiene er kjempesmå og lange sletter så lang øye kan se. Å gå her må være veldig psykisk kjedelig da du ikke engang kan se hvor veien ender på en slette. WA har satt fartsgrensen til 110 selv på de minste strekningene og du skal holde tunga rett i munnen når du møter en 56 meter lang trailer med 3 hengere. Det største problemet er vel likevel kenguruene som spretter frem der du minst venter det, særlig om natten. Vi så hele tiden døde dyr som lå langs veien.
    På turen så vi alle mulige slags landskap. Tørre sletter så langt øye kan se, bølger som slo langs klippene, de fineste strendene jeg noen gang har sett, og små byer som egentlig ikke kan kalles by.
Campingdass
Etter denne turen har vi erfart mange ting, blant annet hvordan campinglivet er. Det meste har vært positivt, og det er mange originale personer på en campingplass. Vi tilpasset oss som best vi kunne, og kom mer eller mindre helskinnet gjennom:) Blant annet er det ikke så morsomt å tømme en dass på en campingbil, særlig ikke når man må tømme gammel bæsj i en do. Det surklet, sprutet og luktet, men alt har jo sin sjarm!

Denne turen må gjerne gjentas, men det er jo så mye annet morsomt å se rundt om i Perth - når det blir litt varmere selvsagt!

Av Fredrik Buer