Backpacker-tur på Australias østkyst, del 2

Vår fantastiske backpacker-tur på Australias østkyst:
"Lenge siden jeg har hatt det så morsomt på så kort tid!"

Dette er del 2 i historien om da tre studenter i Perth omsider våget seg over på andre siden av store farlige Australia:

Del 2. Fra Hervey Bay til Brisbane
Hervey Bay ligger et sted mellom Bundaberg og Noosa og er stedet for deg som vil til Fraser Island. For dere som vil til Fraser men ikke har anelse om hva det er så er det verdens største sandøy (120 km lang). Selv om det høres utrolig ut er faktisk hele øya sand, veier, skog, alt har sandbunn. Highwayen går langs stranda og politiet holder jevnlig fartskontroller. Det mest vanlige er å leie egen bil og bli der i 3 dager, men

siden vi hadde dårlig tid måtte vi bli med en guidet 4wd buss, men det var helt ok. Her møtte vi to tyske jenter, Tina og Verena, og etter denne turen må jeg si at jeg tar tilbake alle inntrykk av både britiske og tyske damer. Det finnes unntak! Høydepunktet på Fraser Island var da unge Buer bestemte seg for å bli med et lite småfly for å se på øya ovenfra og speide etter hai. Det var et LITE fly med 5 seter, og jeg var litt nervøs, for jeg har hørt at det er slike udyr som faller ned. Rett før take off bestemte Jon og Kim seg for å bli med også, og det bar avgårde. Piloten var kul og jeg var co-pilot og styrte tilsammen i 3 sekunder. Så ingen hai, kun en liten delfin, men det var moro å se øya fra oven! Mens vi var i lufta koste tyskerne seg ved en flott lagune. Fraser Island er berømt for masse Fredrik ved stikkene i flyet..

dingoer (ligner på hund og ulv) men de hadde ikke lyst til å hilse på oss denne gangen). Fraser Island er i tillegg til å være verdens største sandøy også kjent for et skipsvrak som ligger langt inne på stranden. Dette skyldes at sanden forflytter seg sakte men sikkert gjennom årene som går, så selv om skipet ligger langt fra vannet betyr ikke det at det var slik i begynnelsen. Likevel synes jeg det er godt gjort av kapteinen å klare å krasje i en øy som er 120 km lang!
Mooloolaba og Noosa var to nydelige steder som vi dessverre ikke fikk oppleve. Vi kjørte bare forbi Noosa, men guiden fortalte at det var et litt sånn rikmannssted og at kaksene fra Brisbane og Surfers Paradise brukte stedet som avkoblingssted i feriene. Mooloolaba (veldig artig å si det ordet fort - bare prøv!) var et slags mini Surfers Paradise, med masse høye leilighetskomplekser og hoteller ved en flott strand.
Australia Zoo
Alle som ser på Animal Planet og "Crocodile Hunter" har hørt om denne parken. Den eies av selveste Steve Irwin, og siden han er og blir superhelten min var et besøk her høyst nødvendig. Og selv om vi ikke så noe til gutten, var det spennende med alle dyrene. Australia Zoo har først og fremst australske dyr, men det er jo rimelig mange slag likevel! Høydepunktet var slangene, kenguruene og dingoene! Absolutt verdt et besøk hvis du liker dyr(!), men vil du se Steve Irwin er det kanskje bedre å skru på tv'en.
Nimbin
Nimbin var vel kanskje det stedet på turen som gjorde mest inntrykk. Plassert litt inne i landet er det en liten bygd som er glemt av omverdenen. Her lever folk som hippier, det betyr langt hår, barbeint, folkevognbuss og masse marihuana. Det er helt sykt, og må bare oppleves. Det er lov både å røyke og selge, og de har egne kafeer akkurat som i Amsterdam. I hovedgata som er ca 150 meter lang ble jeg tilbudt å kjøpe cookies 4 ganger på 10 minutter. Men staut og lydig som jeg er overlater jeg det til de mange triste skjebnene der. Selv gravide mødre solgte Backpacker-overnatting i Nimbin.

marihuana. Men backpackerstedet var veldig morsomt. Jeg sov i en 10-sengs togvogn (!). Der sov jeg relativt godt i ett med naturen, det vil si edderkopp og kakerlakker. På stedet hadde de en veldig morsom utekino hvor vi fikk se Austin Powers og en ny australsk film som heter "Nugget" og er en veldig morsom en! Men det er mulig at folk som ikke bor her ikke forstår den veldig typiske aussie humoren, men vi humret og lo! Skal visst ta med den til Norge ja:) Hele kvelden fikk vi gratis vin, og til å være i Nimbin var vi heller overasket over at den faktisk kom på kartong og ikke i 10 liters dunker! Det ble en tidlig kveld i Nimbin. De fleste var trøtte grunnet tidligere festing, mens andre spiste litt flere cookies enn kroppen tålte og slukket rimelig raskt av den grunn! (For de som er i tvil er ikke cookie i dette tilfellet en slik Tim Tam kjeks man får kjøpt på supermarkedet....)
Byron Bay
Final stopp south for denne karen, og også en høydare i oppholdet. Byron Bay hadde vi store forventninger til siden alle vi hadde møtt sa at når du kommer til Byron vil du aldri dra derfra. Det stemte oxo! Selv om vi bodde på det hittil trøtteste backpackerstedet hittil (les: uten skjenkebevilgning) var det livat ute på byen. Vi danset og spratt rundt og hadde det moro. Selv om jeg og Tina (den ene tyskerjenta) faktisk var de eneste i gjengen som ville danse hadde vi det gøy! Vi var i Byron i to dager og det ble oxo tid til litt strand. En veldig flott en, men det største problemet var vinden. Siden sandkornene er så fine tar det ikke lang tid før stranden blir litt for innpåsliten, spesielt er det mindre godt når den kommer ned i buksa:) Men det er vel et luksusproblem, og 5 sec i vannet løser dette problemet! Vi fikk også oppfylt et av målene for denne turen; julenissebilde på stranda!
Byron Bay var oxo stedet der jeg måtte ta farvel med Kimberly. Hadde ikke helt forberedt meg på det; hadde vel egentlig fornektet det på hele reisen. Selv om vi bare har kjent hverandre et halvt år har vi gjort masse morsomt sammen, og det er lenge siden jeg har sagt farvel til noen jeg ikke kommer til å se på mange år og som jeg er veldig glad i. Kimberly tok kun et semester i Perth og må tilbake til Virgina, USA for å gjøre ferdig studiene. Men Gaute og jeg har allerede planlagt at vi skal til New York etter vi er ferdige i Australia og besøke henne!
Surfers Paradise og Dreamworld
Etter å ha sagt ha-det til Kim og Jon i Byron dro jeg alene opp til Surfers Paradise, der det store målet var å besøke Dreamworld, som er en stor fornøyelsespark med noen av verdens høyeste og raskeste karuseller. Kim og Jon fortsatte ned til Sydney der de skulle ta fly hjem senere. Surfers er en ganske ny by på Gold Coast, Queensland, litt sør for Brisbane, og alt ser veldig moderne ut der. Masse høyhus og stor strand med masse liv. Byen er oxo kjent for høy partyfaktor og mange norske studenter kommer hit for "studere". Skip Surfers hvis du er ute etter kultur og severdigheter, er party mer din smak -gleeed deg! Dreamworld svarte også til forventningene og det tok en hel dag før kroppen ikke lenger trodde den var i en båt. Hovedattraksjonen der var et stort tårn der man sakte men blir heist opp i en slags innretning. Når man er hoppe henger man og dingler i ca 10 sekunder før det bærer rett ned - fort. Man er i fritt fall i 120 meter, ca 7 sekunder og følelsen er bare helt sinnsykt! På det samme tårnet finnes også en slags bil lignende sak som akksellerer farlig fort og går loddrett ca 70 meter opp tårnet og baklengs ned igjen. Marvelous! For mer info sjekk www.dreamworld.com.au
Brisbane
Brisbane var den siste byen jeg besøkte. Hadde egentlig ingen forventninger til byen, siden alle vi møtte på vei nedover sa at det ikke var noe spesielt å se her. Dette var grunnen til at vi hoppet over byen på veien nedover, men siden flyet mitt gikk derfra måtte jeg jo innom. Men jeg synes byen var fin jeg, litt større enn Perth, og litt flere mennesker, men vi har noe som ikke de har; straaand! For å løse dette problemet at Queenslanderne laget en egen strand langs elva, og det er jo et bra tiltak, selv om jeg ikke så herligheten selv. Etter å ha gått 7 timer rundt i Queen Street mall og omegn begynte jeg å bli litt lei, og dro ut til flyplassen. Da kom jeg til å tenke på at jeg var helt alene. De siste to dagene hadde gått så fort, og nå kom jeg først til å tenke på at Jon og Kim ikke var der. Faktisk også første gangen jeg har fløyet alene, og jeg vurderte sterkt å få tak i et slikt et "Jeg reiser alene" skilt, men det var ingen med norsk tekst der, så da kunne det være det samme! Flyturen gikk greit og jeg kom trygt hjem til Perth!

In conclusion, (alle som studerer ved et australsk universitet vet at dette ordet på slutten av et essay kan gjøre underverker med karakteren..)
Det er veldig lenge siden jeg har hatt det så morsomt på så kort tid! Har ledd, drukket, badet og gjort veldig mye i løpet av to og en halv uke, og det var absolutt verdt pengene. Nå har jeg riktig nok ikke sjekket kontoen for å finne ut hvor mye jeg har brukt, men for husfredens skyld er det nok best jeg venter med det til etter juleaften:) Turopetatøren vi brukte, OZ Experience fortjener absolutt ros, og også en link på denne siden, og jeg synes også vi tre backpackerne gjorde en god innsats med ryggsekken, til tross for at vi kun er studenter i Perth, hence ikke ordentlige backpackere. Du vet, backpackere kjennes igjen på skjev rygg, en god slump primula under tåneglende grunnet manglende fasiliteter på et slitent backpackersted ved Alice Springs for 3 måneder siden, og en kropp og hjerne som er totalt kalibrert for å stå opp 5.30 am og er umulig å vekke uansett hvor full man er når man velter inn på et 10 manns rom klokken 4 på natta. Velsigne den ekte backpakker. (Nå tror jeg det er på tide å legge seg..) Uansett, dette ble et stort minne for livet, og en ting er hvertfall sikkert - backpacking i Australia er aldeles ikke oppskrytt for de som måtte mene det. Nå har jeg to måneder igjen av sommerferien og disse skal jeg tilbringe hjemme i Perth.

Av Fredrik Buer

Les første del av vår artikkel om Fredriks tur på østkysten, klikk her.
Les vår artikkel om Fredriks tur på vestkysten, klikk her.
For å komme til Fredriks sider "Fredrik Down Under", klikk her.
Les våre andre artikler om Australia, klikk her.
For å lære mer om Australia, klikk her.

Tips en venn : "Har du lest Fredrik Buers reisebrev, del 2, om hans backpacker-tur på Australias østkyst i "Sydhav på nettet?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.