Swains Island

Med forsynninger til isolert øy:
- Gleden var stor da seilene våre dukket opp
i horisonten!

Vi har tidligere lest hvordan Rune Ellingsen og Finn Olav Olsen i seilbåten Underveis besøkte mytteristenes øy Pitcairn. I Amerikansk Samoa ble de forespurt om de kunne seile ut med varer til den lille koralløya Swains Island da frakteskipet ikke var sjødyktig på grunn av reparasjoner. Gutta heiste seil og fikk oppleve en øy som så godt som ingen andre enn polynesiere har besøkt!

Swains Island er en atoll som er administrert av Amerikansk Samoa. Kulturelt og geografisk er den en del av Tokelau. Koralløya har et totalt areal på 1,8 km² , der 1,5 km² er land og resten lagune.

Det første man merker seg med Amerikansk Samoa etter å ha vært i flere måneder på Tahiti, er prisene. De er enda billigere enn i USA! Vi provianterte, fylte diesel og handlet klær i vilden sky. Gjestfrie og genuint interesserte mennesker preget dagene våre, og her snakker de fleste ikke en gang spesielt godt engelsk. Det går i polynesisk. Havna ligger forresten inni en utbrent vulkan, og er svært godt skjermet. Orkansikker, sier noen. Det bor bare 65.000 mennesker på øyene, og alle kjenner alle. Turisme er nærmest ikkeeksisterende, og allikevel finnes de fleste fasiliteter lett tilgjengelig. Det var også på Amerikansk Samoa at vi skulle få oppleve vårt mest eksotiske eventyr sålangt.

Havna i Pago Pango - hovedstaden i Amerikansk Samoa.

Pango Pango

Ikke sjødyktig
Syklonsesongen nærmet seg, og lastebåten M/V Sili, som vanligvis gjør disse turene ca. 2-4 ganger i året, hadde nettopp vært i tørrdokk, og var ikke sjødyktig for øyeblikket. Swains Island er en privat eid øy, som ble ødelagt av syklonen Percy i 2005. De ca. 50 innbyggerne der har siden bodd på Samoa, i påvente av at samfunnet deres skal bli gjenoppbygget, denne gangen til moderne standarder, med internettforbindelse til skolen og administrasjonen. Swains Island, eller Olosenga, som den heter på polynesisk, er geografisk en del av øygruppen Tokelau, et av de mest ødeliggende og minst besøkte områdene i det enorme Stillehavet. (Stillehavet alene dekker jo som kjent nesten halve jordoverflaten) Ingen av de tilsammen fire atollene der har flyplass. To oppassere, Palapi og Alatina, bor nå på øya, og reparerer og forbereder gjenreisningsarbeidet. Det var disse to som ikke hadde hatt besøk på nesten to måneder og som nå trengte hjelp.

Rune og Finn med gutta

Meldte oss frivillig
Vi på Underveis så en mulighet for å gjøre gjengjeld for den gjestfriheten vi har møtt her, og til å besøke en øy som praktisk talt ingen andre utenforstående noengang har besøkt. Som øyboere fra Røst vet vi også hvor kritisk det kan være med kommunikasjoner som bryter sammen. Vi meldte oss frivillig, og allerede neste morgen lastet vi ombord forsyningene som skulle til de to gutta på Swains, og satte seil. Distansen på 220 mil hver vei, tilsvarer omtrent distansen Bergen - Shetland. Vi brukte to dager dit, og skal si at gleden var stor da seilene våre dukket opp i horisonten! Gutta kom rasende ut i den vesle

Kokosnøttkrabber

aluminiumsbåten sin og ønsket oss hjertelig velkommen.
Digre beist
Swains øy har ingen sjøvannslagune, og ingen ordentlige pass i korallrevet som omgir øya. Vi var derfor nødt til å seile helt opp til revet og ankre trofaste Underveis så nært opp til revet som mulig. Bare hundre meter fra revet stuper havbunnen ned til over 600 meter, så det er bratt og vanskelig å finne ankerfeste. Med hjelp og anvisning fra våre nye venner, fant vi en brukbar ankerplass, og brukte to hele dager på å utforske øya, jakte på langustere, en Stillehavskreps uten klør og spise kokosnøttkrabber, digre beist som bor på land og klatrer i trærne og spiser kokosnøtter.
Rar følelse
Det var en rar følelse å gå på de

Finn Olavs fammeshow
- her på Pitcairn

kritthvite strendene, der det ikke var spor av menneskelig aktivitet. Noen steder så vi sporene etter skilpadder som kommer på land om nettene og legger egg. Palmene på Swains Island er kjempehøye, over 100 fot! Polyneserne bruker kokosnøtta til alt fra mat, drikke, brensel, myggmiddel og hønsefor. Den første kvelden gav Finn Olav et forrykende flammeshow med sjonglering, flammesluking og flammekasting nede på stranda. Det falt i smak!
Savnet konene

Swains Island

Da vi skulle dra ble karene litt stussne, og erklærte at de nok savnet konene og familiene sine. De laget en kjempebankett til avskjed for oss, og vi fikk med oss en masse flettede kurver fulle av fisk, kokosnøtter, brødfrukt, krabber, langustere, palmeblader i bunter og bananklaser. Samt noen små pakker de ville sende til sine familier. All kontakt med "fastlandet" går nemlig via mellombølgeradio. De har ingen telefon og ingen regelmessig postgang. Vi var mye mer lastet når vi dro enn når vi kom! Forhåpentligvis vil innbyggerne på Swains Island snart kunne flytte tilbake til nye, syklonsikre hjem og nybygget kirke, skole og sykestue.

Mann med bananer entrer busss i Pago Pago

Fra Pago Pago

Overleverte gaver
Etter to dagers overfart ankom vi atter Pago Pago, der senator Alex Jennings (øyas representant i Amerikansk Samoas parlament) tok i mot oss, og vi overleverte gaver, frukt og krabber til ham og hans familie fra Palapi og Alatina. Mens vi var borte, hadde øyas nyhetsavis skrevet om oss og vår ferd, så vi var nesten blitt lokale kjendiser. Moro, og veldig artig å kunne være med å bidra litt. Sålangt på vår ferd har vi altfor ofte følt oss som nettomottagere av gjestfrihet og tjenester, så vi prøver alltid å gjøre noe tilbake. Palapi og Alatina fikk en bildebok fra Norge, en stor dunk pappvin, sjøsyke-tabletter og noen Colaglass fra oss, som takk for den utrolige gjestfriheten de viste oss. Og for de som lurer på hva tittelen betyr: Palangi betyr "hvit" på polynesisk, og brukes om hvite mennesker. Det er ikke nedlatende i det hele tatt, men rett og slett bare en praktisk benevning. Det var et privilegium å være palangi på Swains Island, det er sikkert!

Av Rune Ellingsen

For artiklen om Underveis besøk på Pitcairn - klikk her.
For vår artikkel om kokosnøttkrabben - klikk her.
For guttas egne internettsider om seilturen i Underveis - klikk her.
For våre faktasider om Amerikansk Samoa - klikk her.
For flere reisebrev fra Amerikansk Samoa - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.