|
|
FAKTA
kart
geografi
klima
språk
befolkning
historie
kultur
økonomi
styresett
religion
tid
flagg
BO
hoteller
backpacker
seilere
GJØRE
natteliv
spise
ute
utflukter
å se
shopping
hendelser
sport
badeliv
fiske
dykking
bryllup
NYTTIG
reisen dit
tid på året
reise rundt
visum
helse
sikkerhet
barn
diverse
adresser
internett
linker
bøker
HØR&SE
musikk
video
bilder
ARTIKLER
Landet
Forside
Sydhav
på
nettet
|
|
|
|
kart
Ved å klikke på kartet kommer du til detaljekart for
selve Pitcairn.
geografi
Selve
Pitcairn er en vulkansk øy, 3 kilometer land og 1,5 kilometer bred. En
liten, klippefylt flekk i havet uten elver, men med fruktbar vulkansk
jord. Høyeste punkt er 347 meter over havet. I tillegg til denne øya så
består gruppen av de ubebodde atollene Henderson, Ducie og Oeno. Henderson
er tre ganger så stor som Pitcairn.
Til toppen
klima
Klimaet på Pitcairn er subtropisk med en gjennomsnittstemperatur på 21
grader Celsius. Det regner i november, men det er ikke noen utpreget regntid.
Juli og august er de tørreste og kjøligste månedene.
Til toppen
språk
Språket på Pitcairn er engelsk, men seg imellom snakker man et språk som
er blandet opp med gamle sjømannsuttrykk og polynesisk.
Til toppen
befolkning
Rundt 50 stykker holder fortsatt ut på lille Pitcairn. Folkene som bor
på Pitcairn er polynesiske og europeiske, eller rettere: For det meste
en blanding av de to rasene.
Til toppen
historie
Man er ikke sikre på hvor de første beboerne på Pitcairn kom fra, men
man tror at de har vært befolket for så lenge som for 3500 år siden. Arkeologene
mener også at et det mellom det 12. og 15. århundre var en polynesisk
befolking på både Pitcairn og atollen Henderson.
I perioder har øyene vært ubefolket, og det var de nok også da den spanske
oppdagelsesreisende de Quiros, var innom Henderson i 1606. Den første
europeer til oppdage selve Pitcairn var den brittiske marineoffiseren
Philip Carteret i 1767, og øya fikk sitt navn etter han som fikk øye på
den vulkanske flekken.
I
1787 seilte HMS Bounty fra England til Stillehavet for å finne brødfrukttrær
som de kunne bringe tilbake til Karibien, for å skaffe billig mat til
slavene som arbeidet på sukkerrørmarkene der. Bounty oppholdt seg på Tahiti
i seks måneder, og tre uker etter at de satte kurs mot Europa gjorde Fletcher
Christian og en del av mannskapet mytteri. Kaptein Bligh og 18 av hans
trofaste ble satt i den åpne lettbåten, og de klarte etter masse strabaser
å nå helt fram til Indonesia. Mytteristene seilte tilbake til Tahiti og
plukket opp tolv av de damene de hadde funnet så vennligsinnete der, pluss
seks innfødte menn og et barn. Noen av mytteristene valgte å bli på Tahiti,
mens de åtte andre pluss Fletcher Christian seilte av gårde for å finne
et sted å gjemme seg, for ikke å møte galgen i England.
De fant Pitcairn, satte fyr på skipet og bosatte seg på land. Det gikk
ikke særlig bra, det ble krangel og elendighet, og i 1794 var alle de
polynesiske mennene og fem av mytteristene døde, inkludert Fletcher Christian.
!
1808 ble den lille kolonien oppdaget av hvalfangere, og da var det bare
John Adams igjen, pluss 10 kvinner og 23 barn.
I 1831 fryktet den engelske regjeringen at øya ville bli overbefolket
og flyttet dem alle til Tahiti. Det gikk heller ikke bra, ti av de, døde
ganske snart av sykdommer de ikke hadde motstandskraft for, og innen et
år var de 65 overlevende tilbake på Pitcairn. Øya ble en engelsk koloni
i 1838, men i 1956 ble hele befolkningen, da på 94 flyttet til den tidligere
australske fangeøya Norfolk. To år seinere returnerte 16 av dem til Pitcairn,
og flere fulgte etter.
Rett før den andre verdenskrig var befolkningen på Pitcairn blitt til
223, men så startet folk å flytte til New Zealand. Ikke på grunn av frykt
for overbefolkning, men fordi man var på jakt etter bedre muligheter.
I dag bor det rundt 50 mennesker på Pitcairn, og isolasjonen er fortsatt
stor. Det går ingen ruteskip til øyene, det er nesten bare seilbåter og
cruisefartøy som stikker innom - for å besøke øya som er blitt så kjent
etter filmene om mytteriet på Bounty.
Til toppen
kultur
Den polynesiske kulturen som mennene og kvinnene fra Tahiti hadde med
seg er stort sett forsvunnet eller blandet opp med det som mytteristene
måtte ha i sin kulturelle bagasje. Å veve matter og hatter av bladene
fra pandanuspalmen er en av de kunstene som kvinnene har beholdt, mens
mennene er flinke til å skjære i tre.
Til toppen
økonomi
På Pitcairn får man en del økonomisk støtte utenfra, men ellers så klarer
man seg med det man kan fiske i det fiskerike havet og dyrke i den fruktbare
vulkanske jorden. I tillegg selger man firmerker, pluss håndarbeid til
de kommer i land fra seilbåter og cruiseskip, noe som ikke skjer særlig
ofte.
Til toppen
styresett
I 1979 fikk den brittiske høykommisjonæren i New Zealand overtilsyn med
Pitcairn. Dronning Elisabeth av England er øyas overhode.
Til toppen
religion
På
Pitcairn var det den siste mytteristen John Adams som tok på seg å barna
en kristen oppdragelse, men siden var det syvendedags adventistene som
overtok skoledriften (helt fram til 1948). Alkohol er forbudt, og man
spiser verken kjøtt eller fisk uten skjell (følgelig er det godt med hummer
rundt øya).
Til toppen
tid
Klokka på Pitcairn er GMT/UTC pluss 8.5 timer.
Til toppen
flagg
Til toppen
|
|
|
|
Kan jeg reise dit?
Les mer
Er
det trygt å bade i havet?
Les
mer
Prøve
deg som en ekte Robinson?
Terje Dahl kan ta deg med til sin øde øy
i Polynesia (men ikke Pitcairn)!
Klikk her.
|
|
|