Forside
Fakta om Pitcairn
 

     


   FAKTA
  
pilkart
  
pilgeografi  
  pilklima
  pilspråk
  pilbefolkning
  pilhistorie
  pilkultur
  piløkonomi
  pilstyresett
  pilreligion
  piltid
  pilflagg


 pilBO
  pil
hoteller
  pilbackpacker
  pilseilere

 pilGJØRE
  pil
natteliv    
  pilspise ute
  pilutflukter
  pilå se
  pilshopping
  pilhendelser
  pilsport
  pilbadeliv
  pilfiske
  pildykking  
  pilbryllup

 pilNYTTIG
  pilreisen dit
  piltid på året
  pilreise rundt
  pilvisum
  pilhelse
  pilsikkerhet
  pilbarn
  pildiverse
  piladresser
  pilinternett
  pillinker    
  pilbøker  

 pilHØR&SE
  pilmusikk
  pilvideo
  pilbilder

pilARTIKLER

 Landet
 Forside



 

  Sydhav
 
på nettet

kartKlikk til PukapukaKlikk til AitutakiKlikk til AtiuKlikk til Rarotonga

Kart

Ved å klikke på kartet kommer du til detaljekart for selve Pitcairn.

geografi
Selve Pitcairn er en vulkansk øy, 3 kilometer land og 1,5 kilometer bred. En liten, klippefylt flekk i havet uten elver, men med fruktbar vulkansk jord. Høyeste punkt er 347 meter over havet. I tillegg til denne øya så består gruppen av de ubebodde atollene Henderson, Ducie og Oeno. Henderson er tre ganger så stor som Pitcairn.

Til toppen

klima

Klimaet på Pitcairn er subtropisk med en gjennomsnittstemperatur på 21 grader Celsius. Det regner i november, men det er ikke noen utpreget regntid. Juli og august er de tørreste og kjøligste månedene.

Til toppen

språk
Språket på Pitcairn er engelsk, men seg imellom snakker man et språk som er blandet opp med gamle sjømannsuttrykk og polynesisk.

Til toppen

befolkning
Rundt 50 stykker holder fortsatt ut på lille Pitcairn. Folkene som bor på Pitcairn er polynesiske og europeiske, eller rettere: For det meste en blanding av de to rasene.

Til toppen

historie
Man er ikke sikre på hvor de første beboerne på Pitcairn kom fra, men man tror at de har vært befolket for så lenge som for 3500 år siden. Arkeologene mener også at et det mellom det 12. og 15. århundre var en polynesisk befolking på både Pitcairn og atollen Henderson.
I perioder har øyene vært ubefolket, og det var de nok også da den spanske oppdagelsesreisende de Quiros, var innom Henderson i 1606. Den første europeer til oppdage selve Pitcairn var den brittiske marineoffiseren Philip Carteret i 1767, og øya fikk sitt navn etter han som fikk øye på den vulkanske flekken.
HMS BountyI 1787 seilte HMS Bounty fra England til Stillehavet for å finne brødfrukttrær som de kunne bringe tilbake til Karibien, for å skaffe billig mat til slavene som arbeidet på sukkerrørmarkene der. Bounty oppholdt seg på Tahiti i seks måneder, og tre uker etter at de satte kurs mot Europa gjorde Fletcher Christian og en del av mannskapet mytteri. Kaptein Bligh og 18 av hans trofaste ble satt i den åpne lettbåten, og de klarte etter masse strabaser å nå helt fram til Indonesia. Mytteristene seilte tilbake til Tahiti og plukket opp tolv av de damene de hadde funnet så vennligsinnete der, pluss seks innfødte menn og et barn. Noen av mytteristene valgte å bli på Tahiti, mens de åtte andre pluss Fletcher Christian seilte av gårde for å finne et sted å gjemme seg, for ikke å møte galgen i England.
De fant Pitcairn, satte fyr på skipet og bosatte seg på land. Det gikk ikke særlig bra, det ble krangel og elendighet, og i 1794 var alle de polynesiske mennene og fem av mytteristene døde, inkludert Fletcher Christian. !
1808 ble den lille kolonien oppdaget av hvalfangere, og da var det bare John Adams igjen, pluss 10 kvinner og 23 barn.
I 1831 fryktet den engelske regjeringen at øya ville bli overbefolket og flyttet dem alle til Tahiti. Det gikk heller ikke bra, ti av de, døde ganske snart av sykdommer de ikke hadde motstandskraft for, og innen et år var de 65 overlevende tilbake på Pitcairn. Øya ble en engelsk koloni i 1838, men i 1956 ble hele befolkningen, da på 94 flyttet til den tidligere australske fangeøya Norfolk. To år seinere returnerte 16 av dem til Pitcairn, og flere fulgte etter.
Rett før den andre verdenskrig var befolkningen på Pitcairn blitt til 223, men så startet folk å flytte til New Zealand. Ikke på grunn av frykt for overbefolkning, men fordi man var på jakt etter bedre muligheter.
I dag bor det rundt 50 mennesker på Pitcairn, og isolasjonen er fortsatt stor. Det går ingen ruteskip til øyene, det er nesten bare seilbåter og cruisefartøy som stikker innom - for å besøke øya som er blitt så kjent etter filmene om mytteriet på Bounty.

Til toppen

kultur
Den polynesiske kulturen som mennene og kvinnene fra Tahiti hadde med seg er stort sett forsvunnet eller blandet opp med det som mytteristene måtte ha i sin kulturelle bagasje. Å veve matter og hatter av bladene fra pandanuspalmen er en av de kunstene som kvinnene har beholdt, mens mennene er flinke til å skjære i tre.

Til toppen

økonomi
På Pitcairn får man en del økonomisk støtte utenfra, men ellers så klarer man seg med det man kan fiske i det fiskerike havet og dyrke i den fruktbare vulkanske jorden. I tillegg selger man firmerker, pluss håndarbeid til de kommer i land fra seilbåter og cruiseskip, noe som ikke skjer særlig ofte.

Til toppen

styresett
I 1979 fikk den brittiske høykommisjonæren i New Zealand overtilsyn med Pitcairn. Dronning Elisabeth av England er øyas overhode.

Til toppen

religion
KirkenPå Pitcairn var det den siste mytteristen John Adams som tok på seg å barna en kristen oppdragelse, men siden var det syvendedags adventistene som overtok skoledriften (helt fram til 1948). Alkohol er forbudt, og man spiser verken kjøtt eller fisk uten skjell (følgelig er det godt med hummer rundt øya).

Til toppen

tid
Klokka på Pitcairn er GMT/UTC pluss 8.5 timer.

Til toppen

flagg

Pitcairn-flagget

Til toppen


Kan jeg reise dit?

Les mer

Er det trygt å bade i havet?
Les mer

Prøve deg som en ekte Robinson?
Terje Dahl kan ta deg med til sin øde øy i Polynesia (men ikke Pitcairn)!
Klikk her.

| forside | landet | bogjørenyttig | hør&se | artikler |