Hvordan ilden kom til Niue
I riktig gamle dager bodde Maui Matua og Maui Tama (tama betyr sønn, og matua betyr far) på Niue, denne legenden forteller hvordan ilden kom til øya.

Maui Matua og Maui Tama bodde sammen i et lite hus. Matua lagde maten og Tama holdt huset rent.
    Hver eneste natt når Tama sov snek Matua seg stille ut av huset og gikk til underverdenen. Her hadde han en fantastisk plantasje, full av yams, taro og frukter. Det var han hentet maten de skulle spise neste dag. Halvparten av maten tilbredte han i en jordovn, en "umu".
    Etter han hadde kokt maten gikk han tilbake til huset. Han ga alltid Tama den rå maten, mens han spiste den kokte maten selv.
    Etter hvert som Tam ble eldre så lurte han på hvorfor farens mat alltid var myk, mens hans egen alltid var hard.
    - Hvorfor er din mat myk og min hard? spurte han Matua en dag.
    - Alt du trenger å gjøre er å tørke maten din i solen, Tama, sa faren og lot som om han tørket sin mat i solen.
    Da Tama prøvde å gjøre det sammen ble maten hans hardere enn noensinne. Så Tam bestemte seg for å finne ut hvor faren fikk den gode maten fra.
    Da de la seg på mattene sine for å sove den natten holdt Tama seg våken. Det varte ikke lenge før Matua sovnet. Forsiktig bandt Tama den ene enden av en snor rundt farens liv og den andre enden rundt sitt eget.
    Litt seinere ut på natten våknet Matua. Det var på tide å gå for å hente maten til neste dag. Han følte snoren som var bundet rundt livet sitt, og forsiktig knyttet han den opp.
    Da Tama våknet var faren tilbake på sovematten og kurven med mat stod ved siden av døren, inne i huset. Tama forsto at faren hadde funnet snoren, men Matua sa ingenting.
    Nest natt holdt Tama seg våken nok en gang, og ventet til faren sov som en stein. Denne gangen brukte han en komplisert knute som det ville bli veldig vanskelig å knyte opp.
    Matua våknet ut på natten som natten før, og nok en gang følte han snoren rundt livet.
    Da faren strevde for å få opp knuten, våknet Tama, men han røret seg ikke og heller ikke åpnet han øynene. Til slutt klarte Matua å få opp knuten, han trodde han hadde vært veldig forsiktig, og raskt tok han kurven og forsvant ut i natten.    Tama fulgte etter faren og gikk ned i underverdenen.
    Matua merket ikke at noen hadde fulgt etter ham, han var så opptatt med å samle taro og yams for neste dags måltider.
    Tama klatret opp i et tre og startet å spise noen frukt, og det gikk slik at Matua sette kurven med mat akkurat under det treet. Deretter laget faren ild og startet å koke halvparten av maten i jordovnen som alltid.
    Tama lente seg ut for å se hva Matua gjorde, og frøet til den frukten han hadde spist falt ned på faren. Matua trodde det var fuglene og han ropte sint opp mot treet for å skremme dem vekk.
   - Miti, miti, kohi, hold dere vekk fra fruktene, de er for Maui Tama! ropte han.
   Tama klatret ned og gikk bort til faren.    Matua ble så overrasket at han verken klarte å snakke eller røre seg.
    Tama løp bort til ilden, grep en brennende pinne og løp tilbake til verden der oppe. Matua løp etter Tama, men han klarte ikke å ta gutten igjen.
   Tama dyttet den brennende kvisten borti et ata-tre, og så et fou-tre, og fikk dem til å brenne - i full fart mens Matua prøvde fakke han.
    Til slutt slukket den brennende pinnen, men ilden brente fortsatt i trærne. -
    Fra den dagen var det slik at når folkene på Niue ville lage ild så gned de to tørre pinner fra ata- elle fou-treet mot hverandre.
Kokt mat smaker jo godt og ilden holder folk varme på kalde netter.

Slik var det ilden kom til folkene på øya Niue.

For å lese fra Terje Dahls artikler og bøker om sydhavet, klikk her.

Til toppen