FAKTA
  kart
  geografi  
  klima
  språk
  befolkning
  historie
  kultur
  økonomi
  styresett
  religion
  tid
  flagg

 BO
  hoteller
  backpacker
  seilere

 GJØRE
  natteliv    
  spise ute
  utflukter
  å se
  shopping
  hendelser
  sport
  badeliv
  fiske
  dykking  
  bryllup

 NYTTIG
  reisen dit
  tid på året
  reise rundt
  visum
  helse
  sikkerhet
  barn
  diverse
  adresser
  internett
  linker    
  bøker  

 HØR&SE
  musikk
  video
  bilder

ARTIKLER

 Landet
 Forside

 
  Sydhav
 

kart

Ved å klikke på kartet kommer du til detaljekart for noen av øyene i Ralik-kjeden (Majuro, Ailinglaplap og Lae).

geografi
Marshalløyene består mer enn 1.000 øyer, men landarealet er ikke mer enn 171 kvadratkilometer. Årsaken er at landet utelukkende består av små koralløyer med en gjennomsnittshøyde over havet på 2 meter (ved lavvann!), 29 atoller og 5 enslige øyer spredd ut over at havområde på godt over 1 millioner kvadratkilometer! Øyene ligger i to grupper: Ratak-gruppen i sørøst og Ralik-gruppen i nordvest.

Til toppen

klima
Klimaet er tropisk, med en årlig gjennomsnittstemperatur på 27 grader (Majuro). Den kjøligste perioden er september/november, da det også regner mest. Den tørreste tiden er fra januar til mars, mens det er varmest fra juni til august. Det dreier seg om svært små temperaturforskjeller, forskjellen mellom de varmeste og kjøligste månedene er mindre enn en grad Celsius!
Tradisjonelt har Marshalløyene vært skånet for orkaner (de ligger utenfor orkanbeltet), men i de siste årene har det plutselig dukket opp tre stykker. Man har begynt å føle klimaforandringene i Marshalløyene også!.
Passatvindene og de små, lave øyene hvor man alltid er nære havet gjør at klimaet er ganske behagelig.

Til toppen

språk
De offisielle språkene er engelsk og marshallesisk. De aller fleste snakker engelsk - selv om det er det lokale språket man bruker til daglig.
Marshallesisk (eller hva du vil kalle språket) hører til den malayo-polynesiske familien. En del snakker også japansk, en arv etter japansk okupasjon.

Til toppen

befolkning
Det er rundt 60.000 mennesker på Marshalløyene, og nærmere 30.000 av dem bor på hovedøya Majuro. Godt over 40.000 i landet er marshallesere, mens nærmere 1000 er av mikronesisk og polynesisk herkomst. Det er også noen fra Asia og USA, omtrent 300 av hver folkegruppe

Til toppen

historie
Som mange andre steder i sydhavet er man usikker på hvordan og hvor når øyene ble bebodd, men man antar at de kom seilende for omtrent 3000 år siden.
Spanjolen Alfonso de Salazar fikk øye på øyene i 1525, men det var ikke før i 1788 at den engelske kapteinen John Marshall gikk i land og fikk øyene oppkalt etter seg. Kontakten med omverdenen var etablert, og handelsmenn og hvalfangere dukket opp på jakt etter rikdom. Som andre steder i sydhavet bød dette på problemer, med sykdommer og vold.
Etter eventyrerne kom misjonærene, og i 1885 annekterte Tyskland øyene. I 1914 ble øyene erobret av Japan, som bygget fort og baser på mange av øyene.
I 1944 inntok amerikanerne Majuro, deres første framtog i Stillehavet, og de erobret så øy etter øy.
Etter krigen begynte amerikanerne sine testinger av atombomber på øyene, med katastrofale følger for store deler av befolkningen, som man nå endelig har funnet ut ble brukt som "sitting ducks" levende forsøksdyr. Folk ble flyttet fra sine hjemøyer, men opplevde likevel at radioaktiviteten nærmest snødde ned over dem. I 1970 erklærte USA at Bikini var trygt å vende tilbake til, men etter et par år oppdaget man at folene var blitt så radioaktive at man måtte flytte dem igjen.
Det tragiske et at Marshalløyene siden har tilbudt USA å bruke flere av øyene sine som lagringsplass for atomavfall, og en lekter med farlig industriavfall var faktisk på vei fra Europa får miljøvernere fikk stoppet galskapen. Når pengene snakker så tier fornuften!
I 1979 ble øyene erklært en egen republikk, men man har fortsatt et nært samarbeid med USA (les: de får penger, både erstatning og hjelp til utvikling), som bruker atollen Kwajalein som stedet hvor man sender opp raketter for testing.

Til toppen

kultur
Mange av de gamle tradisjonene lever fortsatt på Marshalløyene, men det er klart at amerikansk påvirking har satt sine spor. Ris og corned beef er vel nå flere steder mer vanlig enn brødfrukt og fisk, og titting på video mer populært enn tradisjonell dansing og synging. Ja, det er ganske merkelig å oppleve at på Marshalløyene skal alle mannfolkene gå i lange olabukser stedet for lendeklede eller shorts!
Selvsagt har forandringen medført at folk på langt nær er så sunne som før, man blir alt for tykke og drar på seg sukkersyke. Folk dør yngre og spedbarnsdødeligheten øker. Kulturen kommer kanskje best tilsyne ved at man har bevart systemet med at familien er det viktigste som finnes, både sosialt og organisasjonsmessig. Det er høvdingslektene som bestemmer og høvdingslektene som velges inn i parlamentet. Og selvsagt er det høvdingslektene som eier og bestemmer over nesten alt land.
Den tradisjonelle kulturen kommer også tilsyne når det gjelder mat, selv om vanene forandres. Man elsker å komme sammen for å feste og spise, og rettene skal gjerne serveres i flettede kurver på duker/bord av palmeblader. Kokt fisk, stekt fisk, tørket fisk, fisk bakt i jordovn. Helstekt gris, tarorøtter, kokosnøtter og brødfrukt. Side om side ved ris og corned beef!

Til toppen

økonomi
Marshalløyene er helt avhengig av økonomisk hjelp fra USA, noe de får ganske mye av. Noe er ren utviklingshjelp, annet er erstatning for tap av land under atombombetestingen eller kompensasjon for fysisk skade av det samme, mes noe av pengene er hjelp til oppbygging etter orkanene som har dukket opp og noe er for bruken av Kwajalein som base (30 millioner US-dollar i året).
Marshalløyene produserer og eksporterer svært lite selv. Kopra (man tørker kokoskjøtt), fisk og turisme er stort sett det eneste.
I landsbyene rundt omkring på øyene er man ikke så avhengig av penger, så der går livet sin gang tilnærmet som det har gjort i hundrevis av år med fiske, samling, dyrking og litt husdyrhold.

Til toppen

styresett
Marshalløyene, The Republic of the Marshall Islands, ble uavhengige fra USA i 1979 og man er en egen republikk med et parlamentarisk styre.
Den utøvende makten er hos den 33-medlemmes store nasjonalforsamlingen "Nitijela", som velges hvert fjerde år. Sjef og statsoverhode er presidenten. Marshalløyene har et nært samarbeid med USA, som har ansvar for forsvar og utenriksaffærer. Inn i samarbeidsavtalen går også USAs store militærbase på Kwajalein.

Til toppen

religion
På Marshalløyene er så godt som alle kristne, og de fleste er protestanter.

Til toppen

tid
Klokka i Marshalløyene er GMT/UTC pluss 12 timer.

Til toppen

flagg

Til toppen