Presidenten i Kiribati kjemper for gjenvalg.
Av Helge Kongshaug og Michael Field

Kiribatis president Teburoror Tito kjemper oppad bakke for å få fire nye år som landets president. Dette blir mer og mer klart etter som valgkampen skrider fremover. Det er 29. november at kiribatierne går til urnene for å velge nasjonalforsamling. Når dette valget er over, er det så opp til det nyvalgte parlamentet å nominere fire kandidater til presidentposten. Deretter finner presidentvalget sted. I alle tilfelle er dette siste gangen Tito kan bli valgt til president. Han ble valgt første gang i 94, og presidentene i Kiribati kan bare sitte i tre valgperioder .I alt har landet bare hatt tre presidenter siden det ble uavhengig i 1979. Den første presidenten var Ieremiah Tabai, som nå leder det største opposisjonspartiet Boutokaan Te Koaua (BTK). I følge Tabai har partiet ennå ikke utsett noen presidentkandidat, men vil peke ut en etter valget på nasjonalforsamling. Sterke krefter er i sving for å få Tabai til å stille, men mange tolker loven slik at tidligere presidenter ikke kan stille opp. I et telefonintervju med SPNs samarbeidspartner, den new zealandske journalisten Michael Field, uttaler Tabai at Teburoro Tito ikke på noen måte kan være sikker på å få en plass i parlamentet. Tito representerer syd-Tarawa, og gjorde dette en årrekke også før han ble president. I Kiribati må presidenten - og alle ministrene - være medlem av parlamentet. I følge Tabai er aktiviteten i valgkampen meget høy: "Det er møter hver eneste kveld, og sterk aktivitet med spredning av flygeblader og valgkamp materiell. Dette siste skjer på tross av regjeringens forsøk på å forby slike flygeblad, men det er det tydeligvis ingen som bryr seg om. Folk er i det hele tatt meget kritiske mot den måten landet blir styrt på, og et skifte ligger i luften", sier Tabai i et telefonintervju.
Tabai understreker videre at tidene nå har forandret seg når det gjelder valgkamp. "Tidligere var slektsrelasjoner og familie viktige for en kandidat som ville inn i parlamentet. På de ytre øyene kan nok det fremdeles virke inn, men langt mindre enn før. Her på Tarawa - med 40 000 mennesker, spiller slikt neppe noen rolle i det hele tatt"
   Kiribati bestå av 33 øyer spredd på 3.5 millioner kvadratkilometer av hav. Dette gjør at landet - med sine knapt 95 000 innbyggere -i utstrekning faktisk er større enn India. Det samlede landarealet overstiger allikevel ikke mer enn 811 kvadratkilometer hvorav halvparten gjøre opp av atollen Kiritimati (Christmas Island).
   Landet er delt i tre distinkte øygrupper som går fra vest til øst. Tungarugruppen hvor hovedstaden Tarawa ligger er den mest befolkede, så følger Line Islands og Phoenix Islands som ligger nærmere Hawaii. Tidligere var landet delt i to tidssoner, men dette viste seg så upraktisk at man forandret dette ved milleniumskiftet. Da var Kiribati den første nasjonen som kom inn i det nye tusenåret. Mange husker sikkert TV-sendingene nyttårsaften 1999 fra Millennium Island hvor blant annet president Tito deltok med å spille gitar og holde taler.
   Den økonomiske situasjonen for Kiribati er svært vanskelig. I motsetning til nabostaten Tuvalu har man ikke vært flinke til å samle seg opp fonds. Den eneste inntekten ved siden av kopra er penger som blir sendt hjem fra kiribatiske sjøfolk. Allikevel har landet store rikdommer i sine enorme havområder. Det er hevet over tvil at fisket kunne drives stort, men enn så lenge har regjeringen nøyd seg med å selge lisenser til asiatiske fiskefartøy fremfor å utvikle egen fiskeindustri. Havnebyen Betio er i ferd med å ramle sammen. På tross av et nytt havneanlegg er byen med 15 000 innbyggere i ferd med å drukne i sin egen søppel. Store sosiale problemer preger også resten av Tarawa som er helt overbefolket. Blant annet begynner prostitusjon å bli et stort problem, dette var helt ukjent tidligere. I dag er Kiribati i forhold til folketallet et av de mest HIV-infiserte land i regionen, på tross av at det første tilfellet ble oppdaget for knappe ti år siden.
   Valgkampen preges sterkt av disse spørsmål. Nylig dro en rekke ministere rundt på inspeksjonsturer til de ytre øyene. Det ble sagt at de skulle inspisere skolene, men opposisjonen hevder at det ikke er noe annet enn fordekte valgkampturneer på skattebetalernes bekostning.
   Michael Field har denne gang ikke vært i Kiribati, men sitter i Auckland og foretar telefonintervjuer. Dette er han nødt til, da Titos regjering har nektet ham adgang til landet. Dette skjedde i 1999 da Field skrev en meget kritisk artikkel om de sanitære forholdene i Betio. Samtidig avslørte han og tok billeder av de kinesiske satellittstasjonene på Tarawa. Disse stasjonene overvåker de amerikanske rakettprøvene på Kwajalein i nabostaten Marshall Islands. Opposisjonen har antydet at disse satellittstasjonene vil bli stengt hvis de kommer til makten.

Artikkelforfatteren Helge Kongshaug har bodd i Kiribati i fem år

 Sydhav på nettet
Terje Dahl