forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | kontakt |

Stein, Sissel og Randi JohansenFamilie på jordomseiling:
- Tonga og Samoa var helt topp!
- Vi stortrivdes i Tonga og Samoa, og Selskaps-øyene i Fransk Polynesia var slettes ikke verst de heller! sier jordomseileren Stein Johansen til Sydhav på nettet. Han, kona Randi og barnet Sissel har seilt den 38 fots seilbåten Serenade fra Norge til sydhavet, og ligger nå i New Zealand mens de venter på at orkansesongen tar slutt så de kan sette kursen nordvestover.
   Det har vært en lang seilas, men den lille familien har klart brasene bra. Stein har vært på langturseiling før, til Karibia, men nå har han seilt halvveis rundt jorden og har ikke tenkt å gi seg enda.
   - Det er forsåvidt greit å ligge her i Whangarei, sier Stein. - Sissel går i barnehagen og ellers så prøver vi å få sett litt av New Zealand. Vi kjøpte vi en bil på auksjon til 4.000 kroner sammen med et ektepar i en tysk seilbåt, så vi kommer oss greit rundt. Vi blir nok liggende til mars, så er det ut på Stillehavet igjen - med kurs for nye, spennende øyer!
Her en noen utdrag fra loggen:
Onsdag 10.10
- ankomst til Tonga og norsk immigrant
Sissel på akterdekket.Tidlig om morgenen ser Stein at det er noe løst i toppen av fokka. Med kikkerten ser han at fokkefallet har røket tvers av. Og slik har det muligens vært i flere dager. Med vi har i flere dager seilt med bare deler av rullefokka utrullet, slik at den har blitt stående oppe ved hjelp av friksjonen av eget seil rundt masten. Takk for at dette skjedde ved en slik kort overfart.
   Vi seiler inn til Neiafu, den eneste byen i den nordlige øygruppen Vava'u på Tonga. Vi fortøyer langs dampskipskaia, og heldigvis har vi laget oss en ekstra solid fender, bestående av 3 planker, som ligger utenpå våre ordinære fendere. Ved denne brygga er den god å ha. Her får vi klarert inn. Vennlige tollere og en representant fra landbruksdepartementet kommer om bord. Vi må skrive under på at vi ikke har egg og ferske grønnsaker om bord, og da er alt greit.
    Vi har ikke ligget ved kaien mer enn en halv time, så dukker det opp en nordmann, Andy Nesheim. Han hadde sett det norske flagget når vi seilte inn fjorden, og han hadde også kalt på oss på VHF. Vår radioamatørvenn i Sandefjord, LA2PH Knut, som vi snakker med ukentlig, kjenner Andy, og har fortalt om han. Andy bodde tidligere i American Samoa, men har tydeligvis flyttet til Tonga. Da Knut snakket om Andy for et par uker siden, visste han ikke om han fortsatt var i live. Andy er nå 84 år, han er ganske dårlig til bens, går med krykker og hører dårlig. Men noen norske ord kan han fortsatt, og han ville gjerne treffe oss noe senere mens vi besøker Tonga.
Stein, Andy og kona.Etter enda en halv time kommer Steffi og sønnen Yanik fra Muscat på besøk. De ligger ankret 2 timers seilas herfra, men de visste at vi kom i dag, og de har haiket inn til byen for å treffe oss. Sissel er begeistret for å få besøk av Yanik (5), og de leker så godt sammen at Randi og Stein for første gang kan gå i land uten at Sissel er med, mens Steffi er barnevakt. Vi handler det som trengs og finner en minibank hvor vi tar ut 500 paanga, som er den lokale mynt (1 paanga = kr 4.50).
   Vi gir fra oss en tredjedel av gullmakrellen til Winfried på den tyske båten Anna Maria. Den andre delen skal Muscat få og den siste dele skal vi spise selv i morgen. Om ettermiddagen tøffer vi alle tilbake til den ankringsplassen hvor Muscat ligger.
Torsdag 11.10 - nesten som Kragerø
Vava'u-gruppen består av en mengde øyer, det er nesten som å være i Kragerøskjægården en sommerdag, dog med unntak av palmer. Det er så mange fine og lune ankringsplasser er at det er utgitt et eget kart med nummererte ankerplasser, fra 1 til 42. Det medfører at alle bare snakker om hvilket nummer de er ankret ved. Der er ganske praktisk, for mange av navnene her er ikke veldig lette å uttale.
For anker.Vi har ankret ved nr 11. Her er det sandstrand, og Sissel og far er der halve dagen sammen med Steffi og begge guttene på Muscat.
Om kvelden er vi alle om bord på Muscat til en forfriskning.
Fredag 12.10 - spennende hule
I dag skal både Muscat og vi gå til ankringsplass nr 16. Det er flere som har anbefalt denne. På veien dit har vi tenkt oss forbi "Mariners Cave". Det er en grotte hvor åpningen ligger 1 meter under overflaten, og åpningen er ca 3 meter lang. Det skal være litt av en opplevelse å være inne i en slik grotte. Men vi leter og leter uten å finne grotten. Andy fra Muscat og Stein svømmer for å finne den, men det eneste vi finner er en mye mindre grotte. Vel, vi dykker ned og svømmer inn i den. Og heldigvis er den såpas høy at det er luft inne i den. Men den er liten og det er mye svell der, så det er ikke noe sted å bli. Vi får prøve lykken en annen dag.
    Vi kommer oss frem til nr 16. Der ligger det 5-6 andre båter, og vi ankrer i en lun og fin bukt på 10 meters dyp. I dag inviterer vi de på Muscat til ankerøl og/eller ankerdram, og Fabien på 3 sover på sin mors fang før dagen er slutt for oss andre.
Lørdag 13.10 - mer eller mindre ubebodd øy
Idag begynner Stein å reparere fokkefallet som er røket. Prosjekt nr. 1 er å få det gamle fallet ut av masten. Det er røket helt øverst og har derfor ramlet ned inne i masten. Når en wire ligger slik inne i masten, kan det fort bli en knute på den, og da kan det være vanskelig å få den ut. Fallet trekkes forsiktig ut nede, med etter ca 10 meter sitter det fast. Men etter en times lirking og prøving og feiling klarer vi å få ut wiren. Neste prosjekt blir å tre fallet inn igjen, og deretter lage en ende av wiren som kan festes til seilet. Det får vi gjøre når vi kommer til "byen".
Seilerbarn på stranda.    Sissel og far tar en formiddagstur på den lille stranden her og brenner søppel, for her er ingen søplekasser på land.
    Vi ligger ved en mer eller mindre ubebodd øy, men en østerriker og hans kone har slått seg ned her og driver en liten restaurant "oppe i bushen". Vi bestemmer oss for å prøve maten der, og besetningene fra hele 5 båter samles rundt bordet og spiser middag. Kjøkkenet var nok ikke like godt utrustet som andre restauranter vi er vant til, men når det ikke er innlagt strøm eller vann, er det jo ikke så lett. Men de hadde veldig gode (og store) kanelboller til dessert.
    Til middagen var blant annet de fra "Sea U", den franske båten som Stein hjalp med e-mail på Huahine, og en amerikansk dame på 73 år som stort sett seiler alene, men hun hadde akkurat nå fått et mannskap for turen ned til New Zealand.
Søndag 14.10 - dykking i undersjøisk grotte
SydhavsbuktI dag skal vi gå inn til byen, en 3 timers tur for motor. På veien skal vi nok en gang gå forbi "Mariners Cave", og Stein vil gjerne gjøre et nytt forsøk på å finne den. Vi har fått beskrevet omtrent hvor den er, og denne gangen finner vi den. Det er helt tydelig hvordan vi ser et stort sort hull ca 1 meter under overflaten. Ja der ser det ut som om man kan svømme innover i fjellet. Det er ingen ankringsplass her, så Randi og Sissel blir om bord og kjører Serenade frem og tilbake mens Stein svømmer inn mot grotten. Det hadde vært best å svømme sammen med noen som hadde vært her før, men i dag er vi igjen helt alene her. Stein svømmer ned 2 ganger og inspiserer åpningen inn i fjellet. Det ser unektelig litt skummelt ut, men andre har sagt at det er 1 meter ned, 3 meter inn, og så 1 meter opp igjen. Vel, her må det handles hvis grotten skal oppleves. Stein trekker pusten dypt og dykker ned og svømmer inn. Det blir mørkere og mørkere, men etter de nevnte 3 meter innover i hullet skal man snu seg, delvis svømme på ryggen for å se oppover. Og ganske riktig, der kan man se bølgene i overflatevannet inne i grotten, og det er bare å gå opp, og vips er man alene inne i grotten og kan igjen trekke luft. Det gikk bra, her er en hule, 5 meter bred, 15 Havnebassenget  i Whangareimeter lang og 10 meter høy. Det er nesten helt svart her inne, det kommer bare litt lys inn gjennom åpningen. På grunn av svell utenfor går vannet også litt opp og ned her inne, og det medfører raske trykkvariasjoner, så man må trykkutjevne bihulene stadig vekk.
   
Stein svømmer ut igjen til Serenade for å hente undervannskameraet, og ved neste tur er det kommet en båt til med to som vil svømme inn. Stein får en av disse til å ta bilde av seg innenfra når han svømmer inn for tredje gang. Endelig hadde også Stein fått oppleve denne undersjøiske grotten.


For å komme til hjemmesiden til familien Johansen og Serenade , klikk her.
For å lese mer om Tonga, klikk her.

For å lese mer om Samoa, klikk her.

For å lese mer om Fransk Polynesia, klikk her.

For å lese mer om New Zealand, klikk her.


Lese mer om sydhavseilas?

Det siste paradis
"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas til sydhavet i 22 fots Coco Loco,
den minste norske båten til å legge ut på en jordomseiling.

Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.

Nå som e-bøker med tilbudspris!
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.



Tips en venn : "Har du lest om familien Johansens jordomseiling i Serenade i Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | kontakt |