Drømmeferie til
Rarotonga, Cook Islands

Vi er en familie med 2 barn, Marie 6 år og Martin 4 år. Mamma og pappa heter Aase Margrethe og Bjørn.
Vi bestemte oss i januar 2000 for at vi ville oppleve noe mer enn et A4 liv, vi ville reise, og det langt av gårde. Vi ville være borte lenge også.
Valget falt på Rarotonga, fordi vi hadde hørt om andre familier som hadde vært der. Avreisedatoen ble satt til 1.oktober 2000, priser ble innhentet både på vaksiner, flybilletter og leie av hus.
Pakking
Håndbagasjen ble pakket med omhu. 2 aktive barn på fly i så mange timer, det krever litt ekstra bestikkelser. Vi hadde stor nytte av eventyr og musikk-kassetter. Ellers sov de en del, og så fikk de stor oppmerksomhet av flyvertinnene. Flyturen som vi hadde gruet for aller mest, gikk over all forventning. Vi tilbrakte 4 dager i LA, vi besøkte Disneyland og Sea World, til stor begeistring for liten og stor.
Gitar og sang
Den 5.oktober reiste vi videre til Rarotonga. Skal si det kribla i magen da øya plutselig dukket opp i det azurblå Stillehavet. Tenk - der skal vi leve og bo i et halvt år. Det var nesten uvirkelig. Deilig varme slo i mot oss da vi steg ut av flyet. En hyggelig, eldre herremann ønsket oss velkommen på sin måte, med gitar og sang i ankomsthallen. Utenfor passkontrollen stod Mata og ventet på oss, en omfangsrik, lokal mann som skulle frakte oss til huset vi hadde leid for 14 dager. Han hadde en liten guiding for oss mens vi kjørte, og jeg er sikker på at øynene våre var store som tallerkener. Det var så mange nye inntrykk. Man bør ha en adresse ved ankomst. Det er strengt forbudt å campere der - prøver man på det, kan man risikere å finne seg selv på første fly hjemover. Vi skulle bruke de 14 dagene til å bli kjent, leie oss bil, og se oss om etter noe mer permanent sted å bo. Ofte får man helt andre priser når man skal bo en - to md. eller mer.
Kritthvit sand
Vel fremme i huset "vårt", var det om å gjøre å få på badetøy fortest - nå skulle stranden og badevannet testes. Huset lå 2 minutters gange fra en av de beste strendene på øya, og for en strand! Den kritthvite sanden var som balsam for hovne fly-føtter, og ungene hoppet rett uti det varme vannet i lagunen. Her var det ikke overfylte strender slik det er andre steder. Kun ved øyas få hoteller står solsengene oppstilt på rekke. Her kan man fint finne sin egen strand om man vil. Vi var framme, her skal vi være i et ½ år. Det var så utrolig godt å tenke på at vi ikke hadde dårlig tid. Ingen ting haster. Det er også livsstilen til innbyggerne på øya. Det kan både være sjarmerende og irriterende for noen, men det nytter ikke å ergre seg over det, det skjer ikke noe fortere av den grunn. De har en kjekk vegg-klokke hvor tallene er satt hulter til bulter, og i midten står det "Who cares?" Det forklarer jo det meste….
Andre norske
Det å omstille seg fra 110 i tempo til nesten 0, gikk greiere enn vi hadde forventet. Når man har med barn, er jo det en "jobb" i seg selv - vi hadde faktisk sett fram til å kjede oss, men kan med hånden på hjertet si at det gjorde vi ikke.
Vi hadde ikke vært mange dagene, før vi hørte om andre norske familier som var i samme ærend som oss. Det er jo hyggelig å treffes, ungene får noen å leke med og vi voksne blir plutselig som "gamle kjente". Hadde vi ligget ved siden av hverandre på en strand i Norge, er det ikke brått sikkert vi hadde utvekslet så mye som et ord engang…
Markedet
Byen Avarua er på en måte "hjertet" på øya, her er det et yrende liv. Lørdager er det et lokalt marked, hvor man kan komme og selge det man måtte ha av ferdiglaget mat, frukt og grønt man dyrker i hagen, t-skjorter og pareus (saronger), smykker, skjell og perler. Det er lokal underholdning med musikk og dans, og det var her vi traff de første nordmennene vi ble kjent med. "Alle" er på markedet.
Utrolig gjestfrie
Rarotonga er ikke en stor øy, 32 km i omkrets og med en hovedvei som går rundt hele øya. Det går busser med jevne mellomrom, clockwise og anticlockwise. Bussturen tar ca 50 minutter, og er en hyggelig, sosial avkobling. Som bussjåføren så hyggelig annonserte: Vil du skru på aircondition, "just open the windows"… og vi fikk flere morsomme fraser fra ham under hele bussturen. Leier man bil eller motorsykkel og prøver seg på innlandsveien, opplever man hvordan det var og er å leve for de innfødte her. Plantasjer med appelsiner, stjernefrukt, mango, bananer, ananas, papaya dukker opp, og menneskene her er utrolig gjestfrie.
Et besøk i en av øyas mange kirker er nesten et must! Maken til krikesang skal man lete lenge etter. Det tar nesten pusten fra deg når de stemmer i og synger flerstemt. Etter kirketid, er det bespisning, det vi i Norge kaller kirkekaffe - bare at her er det full middag med alt magen kan ta imot, og etterpå er det kaker og kaffe.
Aitutaki
En av naboøyene her, Aitutaki, er kjent for sin utrolig flotte lagune. Vi ble anbefalt å ta en tur dit, og det gjorde vi. Vi dro på "ferie i ferien"… og Aitutaki er absolutt verd et besøk. Vi fant oss en strand vi hadde helt for oss selv. Hvit sand og en krystallklar lagune. Det hele var som et eventyr. Vi ble med på lagune-cruise, og booket en natt på One Foot Island. Her skulle vi bo en natt som "ekte" Robinson og Fredag. Helt alene på en øde øy. Da båten forlot oss, krysset vi fingrene om at ingen trengte akutt hjelp de neste 24 timene… og det gikk bra. Da båten kom dagen etter for å hente oss, ville ikke ungene reise. De skulle være på "fot-øya".
Priviligierte
Dagene gikk med til å slappe av, bade, sole oss, ta bussen inn til byen, besøke venner man får etter hvert, skrive kort og brev hjem, sjekke e-posten med jevne mellomrom - og nyte referat om en særdeles fuktig høst og en sprengkald vinter hjemme i Norge!!! Det er en utrolig deilig og bekymringsfri tilværelse, deilig og fritt - og vi så på oss selv som heldige og privilegerte som kunne unne oss dette i et halvt år.

Av Aase Margrethe og Bjørn Juvet

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl