Paradis, men ikke for skilpadder

Havskilpaddene er utryddingstruet, og fredet over store deler av verden. Men på Fijiøyene kan du fortsatt se skilpadder ligge i timevis på ryggen i solsteiken - helt til skilpaddemorderen griper kniven...

Han sitter i skyggen av en kokosnøttpalme, tett inntil veien som fører til hovedstaden Suva i Fiji-øyene, midt ute i Stillehavet. Svetten renner nedover de brune armene, ned til de møkkete neglene han renser med en sylskarp kniv.
   En bil stanser. Skilpaddemorderen reiser seg opp og går bort til havskilpaddene som ligger på ryggen i tropesolen. Han sparker til bukskjoldet med en naken fot. Skilpadden rører sakte på luffene som henger slapt ned mot bakken, og blunker med det øyet som ikke er gjenkittet av veistøv. Skilpaddemorderen nikker til mannen bak rattet, griper et godt tak om kniven og bøyer seg ned. Et slag, noen raske snitt - og når han retter seg opp dingler skilpaddehodet fra en blodig hånd.
Tredve kroner kiloen
Jeg vet ikke hva skilpaddemorderen heter. Ikke vil jeg vite det heller. Det finnes mange som selger havskilpadde i trope-paradiset Fiji, til de innfødtes glede og turistenes store avsky.
   - Det er seks dollar kiloen, sier skilpaddemorderen og pirker med kniven i den blodige massen. mens han vifter fluene vekk med den andre hånden. Han har kuttet opp kjøttet og ryggskjoldet fungerer som salgsdisk.
   - Det grønnskimrende kjøttet er best, det er fullt av fett, forklarer han som om han er redd uttrykket i ansiktet mitt skyldes uvitenhet om skilpaddekjøttets fortreffelige smak.
   Vel, ingen har fortalt skilpaddemorderen at havskilpaddene er utrvddingstruet og at jeg også syntes synd på de stakkars dyrene som kan ligge på ryggen i dagevis og vente på sin skjebne. Han er fisker og han selger skilpaddekjøtt på samme måte som han selger fisk. At skilpaddene kan overleve i en hel uke ute av sitt naturlige element er bare et stort pluss.
   - Jeg kan fange 5-10 skilpadder i uka, smiler han fornøyd og røper at skilpaddene er fanget på revet ved en liten koralløy rett utenfor hovedstaden. Han fanger dem i garn.
    Skilpaddemorderen har fanget skilpadder i mange år, og om det nå kanskje ikke er så mange som før så kan ikke han hjelpe for det. Det betyr bare at han må sette ut garnet oftere for å fange nok til å brødfø familien.
1995 var skilpaddens år
   - Havskilpaddene trenger vår hjelp, sier Sue Miller, som arbeider for South Pacific Environmental Program, finansiert av FN. - antallet er raskt synkende, det drepes langt filere skilpadder enn det fødes. Vi er nødt til å begrense fangsten, ellers så kan det godt hende at våre barn aldri får se en havskilpadde.
   SPREP har startet en aksjon for å opplyse skoleungene i sydhavslandene, men det finnes også et annet problem i tillegg til fangst. Nyere forskning har vist at havskilpaddene er stedbundne på den måten at de alltid vil legge sine egg på det
samme stedet der de selv ble født. Og det stedet er selvsagt de kritthvite sandstrendene som er så ettertraktet av turistene som strømmer til Stillehavet i stadig større antall.
   Sydhavslandene erklærte 1995 for havskilpaddens år, og en skilpadde var maskoten for South Pacific Games i Tahiti for noen år siden, men spørsmålet er om holdningene kan forandres tidsnok.
300 egg
Det finns flere typer skilpadder, i alle verdenshavene, og de er alle i faresonen. Den grønne havskilpadden er den mest populære som mat, mens Hawkbill-skilpadden stadig blir jaktet for rygg skjoldet som blir til kammer, hårspenner og andre pyntestander som selges til turistene.
   Den grønne havskilpadden kan bli opptil 1,5 meter lang og veie 500 kilo. Den kan legge opp til trehundre egg i sanden. Kulerunde egg med bløtt skall som også er meget populær mat.
   Havskilpaddene er et lett bytte for mennesket, enten de fanges med garn, taes når de legger egg eller overraskes når de forplanter seg på grunt vann.
Ikke tradisjon
Det at folk flest kan kjøpe og spise skilpaddekjøtt er ingen gammel sydhavstradisjon. Det er ikke mange årene siden det i de fleste øyrikene i Stillehavet var forbudt å drepe en havskilpadde uten spesiell tillatelse, straffen var ofte brenning av synderens hus eller kano. Det var heller ikke lov å grave opp skilpadde-egg. Skilpaddekjøtt ble bare spist ved spesielle anledninger, bakt i jordovn og delt broderlig mellom alle i landsbyen.
   - Dette er den beste delen, sier skilpaddemorderen, løfter opp et blodig hode og vet nok at skilpaddehodet før i tiden var forbeholdt høvdingen.
   Sue Miller vil nok kanskje være enig med deg på en måte, tenker jeg og ser trist fra hodet til de to andre skilpaddene som ligger hjelpeløse på ryggen i gresset, - men hun vil nok helst se hodet et helt annet sted: Ute i en krystallklar lagune speidende etter fargesprakende småfisk som svinser blant korallene.