Jo, han lever i beste velgående enda:
Jeg har håndmatet haier!
Denne gangen var vi på ferie på Velassaru resort i republikken Maldivene i det Indiske hav, som er mitt dykkeparadis. Det er dykking som er og blir min hobby nummer tre, for jobb og familie kommer først. Vi tok ut fra Velassaru ved ni tiden om morgenen etter briefing om hva som skulle skje. Det var noen som falt av lasset, så vi ble tolv dykkere som skulle avgårde med vår dohni som hadde et mannskap på tre.
    Turen gikk som vanlig til Lion Head som var lettest for oss, for "servering" av våre "venner" revhaiene. Det er fire "grå" (gråhaier) som holder til her. Det virker som de er stasjonære - om haien er/kan være stasjonær får ekspertene svare på. Leder for sentret ba oss som vanlig om å være forsiktig. Det er vanskelig å holde styr på svensker og tyskere i en slik situasjon, når de har fått lite søvn om natta p.g.a. stor adrenalin produksjon. En burde hatt roterende øyne på toppen for å følge med de en har ansvar for.
    Vi hadde kjøpt gullmakrell av lokale fiskere som vi hadde i en plastpose, merket med er stor orange S. Våre "venner" på tyve meter så vel ikke på innpakningen. Fremme ved Lion Head, ble utstyret tatt på og sjekket før vi jumpet i det våte element og sank ned til tyve meter. Det er en litt bratt skråning her, og endel kupert så en har dekning for baksiden/ryggen. En skal jo ikke berøre bunnsedimentene som dykker, men i slike tilfeller er det godt å ha noe støtt under beina.
    Etter noen minutter kom våre "venner" som vanlig. Plastposene med gullmakrell kom frem. Når "våre" venner kom sigende inn fra venstre var det bare å holde gullmakrellen i halen å rette ut armen for å legge den i munnen på den som ble servert. En bør ha med seg en plaststav på ca 50 - 60 cm for å støte fra seg hvis noen haier blir for nærgående.
    Noen av de som var med ville opp i båten, spesielt "havfruene", mens vi andre forsetter å dykke. Haiene er feig som ulven på land, gir du en et slag på snuten forstyrrer du systemene (navigasjon m.m), og det tar en stund før den kommer til sans og samling. På den tiden har du tid til å finne sikring.
    Her nede virker det som om det er mat/føde nok til alle i vannet. Jeg har ikke registrert noen aggressivitet hos noen, som til vanlig er i det våte element.
    Etter en slik matetur går som regel turen videre til å besøke andre "innvånere". Nursehaien sover om dagen, og den kan du stryke på uten at den våkner.
    Hva jeg føler når jeg kommer i nærkontakt med disse og andre skapninger i det våte element. Det kan ikke forklares; det må oppleves. Jeg vil påstå at jeg tar meg tid for å finne ut hva og hvorledes en skal forholde/oppføre seg som gjest hos disse skapninger. Forholder du deg rolig og respekterer det som er i vannet, og tar forholdsregler er det ingen fare(ref. Rodny Fox,Valery and Ron Tayler). Hvor mange timer jeg har i "Coral Garden" på Maldivene vet jeg ikke, men det altid noe nytt å se, HVIS en tar seg tid. Rekker du ikke første "buss" kan du ta neste.
    Haiene ved Hawaii virket noe mer rastløse men det kom vel av det uværet som passerte ikke fult et år før jeg var der. Haiene i Middelhavet kom en ikke innpå, så her har jeg dessverre ingen erfaring; muligens ved en senere anledning sammen med barnebarn.

Av
Noralf M Pedersen

PS: Jeg håper IKKE det er noen som vil forsøke å mate "våre venner" uten opplæring etter det jeg har skrevet ned!
PS PS: Dine sider er lagt inn på favoritter både heime og på jobb, og de er meget interessante. En lærer noe om de forskjellige plassene rundt om i verden, selv om en ikke kan regne seg som sosialantropolog. Horisonten blir større og etter hver som du åpner nye dører i nysgjerrighetens korridor føler jeg det er noe nytt bak neste dør.
Lykke til videre med dine sider, for jeg ser nysgjerrig frem til nye interessante "drypp" fra planeten Tellus!

For å komme til faktasiden om haier - klikk her.
For å komme til debattsiden om haier - klikk her

 Sydhav på nettet
Terje Dahl