forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | kontakt |

Kronikk:
Kuppene på Fiji og Salomonøyene.
PARADISENE I TRØBBEL - MISUNNELSE ELLER ETNISK URO?

Av Terje Dahl


Både i Fiji og i Salomonøyene ble statsministeren holdt som gissel i noe som av media ble betegnet som statskupp på grunn av etniske motsetninger, men var det nå egentlig grunnlag for å si det?

    I Fiji er så godt som halvparten av befolkingen av indisk avstamning, etterkommere av dem som de tidligere engelske koloniherrene brakte til landet for å jobbe på sukkerrørplantasjene.
Det var i 1873, og følgelig har man levd side om side i over hundre år uten store etniske konflikter. "Fiji - the way the world should be" het det før det første statskuppet i 1987. Man henspilte på at i Fiji levde man sammen i fredelig sameksistens, både fijianere, indiere, kinesere og europeere.
Hva skjedde?
    Vel, major Sitiveni Rabuka sa selv rett ut hva hans statskupp i 1987 det dreide seg om: "Vi (de "opprinnelige" fijianerne) vil ha en større del av kaka!".
Han henviste da til alle de velstående forretningsmennene av indisk herkomst, som har mer av gods og gull enn den vanlige fijianer. Etterkommerne av de lutfattige tvangsimmigrantene som jobbet og slet dag og natt på sukkerørskmarkene så de fikk skrap sammen penger til å sende barna på skole og universitet. Til de som for ikke så mange år siden satt over skolebøkene natt og dag for å få utdannelse og mulighet til å komme seg fram som lærere, leger, doktorer og forretningsmenn. De som baker kaken.
Den vanlige fijianer har ingen tradisjoner om slite livet av seg på sukkerrørmarkene eller skolen. I landsbyene langs kysten er det mat nok. Taro og kassava vokser raskt i den vulkanske jorden, trærne bugner av tropisk frukt og havet er fullt av fisk. Man har alltid vektlagt det sosiale langt tyngre enn det materielle.
I de seinere årene har mye forandret seg, i første rekke i byene. Folk leser aviser og ser på TV. De påvirkes av markedskreftene, av annonsene og reklamefilmene som fortelle alle hvor lykkelige de kan bli om de har bil, TV og stereoanlegg. Slik som de velstående indierne.
Sannsynligheten er overveldende stor for at statskuppet i Fiji ikke dreier seg om etniske problemer, men misunnelse og pengegriskhet.
Det dreier seg ikke om den vanlige fijianers misunnelse og behov for mer penger, det er andre krefter som er sterkere. Krefter som bruker etniske problemer som unnskyldning, som får den vanlige mann og kvinne med seg - ved å få dem til å føle at de også burde ha flott hus og fin bil og at det er indiernes skyld at de ikke har det.
Hvem det er som står bak?
    Bildet er fortsatt litt uklart, men den såkalte lederen av statskuppet er en forsmådd forretningsmann som mistet jobben i et statsstøttet firma da den nye regjeringen overtok. Kupplederen Speight sier han kjemper de etniske fijianeres sak, men han har selv blod fra europeere og nabolandet Tuvalu i nord, og en av opprørene inne i den okkuperte parlamentsbygningen sier at Speight bare ble tatt med på kuppet i siste øyeblikk.
Hvis det ikke er Speight, hvem er det da?
    Det var mange som mistet jobben sin da Mahendra Chaudhrys regjering overtok. I første rekke politikerne. På et møte i det tapende SVT (Rabukas parti) ikke lenge før kuppet kom det ganske klart fram at de gjerne så regjeringen fjernet så fort som mulig. Mange av de forsmådde politikere har også sterke økonomisk interesser, og er ikke så interessert i verken de sosiale reformene eller den oppryddingen av korrupsjon som den nye regjeringen iverksatte. Mange i statsadministrasjonen mistet også jobben, fordi de ikke var flinke nok eller var plassert i jobben uten nødvendige kvalifikasjoner - eller helst fordi det kom fram at de hadde stukket fingrene litt for dypt i lommer som ikke var deres egne. Ja, at Chaudhrys parti ved valget for et år siden ble stemt til regjeringsmakt av et overveldende antall fijianere (ved siden av de indiske) bekreftet bare hvor lei folk var av rot og korrupsjon.
Og hvor kommer høvdingene inn i bildet?
    Det er ikke så lenge siden de tradisjonelle høvdingene var "fedrene" for folk i Fiji. De hjalp sine folk uselvisk så de hadde det godt i landsbyene.
I dag slåss høvdingene for makt og økonomisk vinning, noe som kommer tydelig fram i kamp om titler og eiendommer, gjerne med midler som ville fått deres forfedre til å snu seg i graven.
I dag er det mange forsmådde høvdinger i Fiji som er redd for at de skal miste enda mer av sin makt. Og høvdinger som fryktet at den nye regjeringen ville snuse for dypt i hvordan de har utnyttet sin makt de siste årene.
Taukei? Indiere?
    At det er den nasjonalistiske taukei-bevegelsen, som i 1987 ville slepe alle indiere ut på havet i et skip og dra ut bunnproppen, som står bak kuppforsøket er en påstand som nok ikke har rot i virkeligheten. De marsjerer og bråker med jamne mellomrom, men ikke mer. Like ytterliggående er påstanden at det er rike indiske forretningsmenn som ligger bak, at det er de som vil ha den sosialistiske Chaudhry av veien.

Også på Salomonøyene
    På Salomonøyene, hvor det også har vært kuppforsøk der statsministeren ble tatt som gissel, er bildet klarere selv om telefonlinjene har blitt kuttet og mye er uvisst. Den militaristiske gruppen Isatabu Freedom Movement (IFM) har tvunget rundt 20.000 folk fra naboøya Malaita vekk fra sine jobber og hjem, og de som kaller seg Malaita Eagle Force (MEF) har svart med å gjøre motopprør etter feilslåtte forhandlinger om kompensasjon.
Misunnelse - igjen?
    Gjennom årene etter den andre verdenskrig har altså ganske mange mennesker fra Malaita bosatt seg på hovedøya Guadalcanal. Og så ville man plutselig at de skulle flytte tilbake - omtrent som om at osloborgerne skulle sende alle nordlendinger hjem til Bodø og Tromsø.
Årsaken er ikke særlig etnisk, selv om man også her skylder på det. Øyene ligger ikke langt fra hverandre og begge parter er mørkhudete melanesiere.
Igjen må vi ser på økonomi og misunnelse. Det er slik at folk fra Malaita har rykte på seg å være flinke i forretningsverdenen og at de eier mye av det som er verd å eie på Guadalcanal.
Ikke bare i paradisene?
    Vi dynges ned av nyheter om blodige borgerkriger, statskupp og gisseldramaer. I Sierra Leone støtter regjeringen de såkalte veteransoldatene som tar hvite landeieres gårder med vold. Etnisk forsvarlig for å hjelpe de fattige svarte - eller misunnelse og pengegriskhet?
    Tør jeg nevne Norge og stille spørsmålet hva det skyldes at noen sier at vi bruker for alt mye penger på å hjelpe innvandrerne, hevder at de stjeler jobbene våre eller roper forarget opp om at de bare snylter på sosialhjelp?
    Er det slik - som studentene på de folkehøyskolene jeg har holdt seminar om klimaproblematikken hevder - at det er lommeboka som bestemmer i verden i dag?
Jeg bare spør.



Alle kronikker står for innsendernes synspunkter og meninger, som ikke nødvendigvis deles av "Sydhav på nettet".


Tips en venn : "Har du lest kronikken om problemene i Fiji og på Salomonøyene i sydhavet Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | kontakt |