Kronikk:
Kuppene
på Fiji og Salomonøyene.
PARADISENE
I TRØBBEL - MISUNNELSE ELLER ETNISK URO?
Av Terje Dahl
Både i Fiji og i Salomonøyene ble statsministeren holdt som gissel
i noe som av media ble betegnet som statskupp på grunn av etniske
motsetninger, men var det nå egentlig grunnlag for å si det?
I Fiji er så godt som halvparten av befolkingen
av indisk avstamning, etterkommere av dem som de tidligere engelske
koloniherrene brakte til landet for å jobbe på sukkerrørplantasjene.
Det var i 1873, og følgelig har man levd side om side i over hundre
år uten store etniske konflikter. "Fiji - the way the world should
be" het det før det første statskuppet i 1987. Man henspilte på
at i Fiji levde man sammen i fredelig sameksistens, både fijianere,
indiere, kinesere og europeere.
Hva skjedde?
Vel, major Sitiveni Rabuka sa selv rett
ut hva hans statskupp i 1987 det dreide seg om: "Vi (de "opprinnelige"
fijianerne) vil ha en større del av kaka!".
Han henviste da til alle de velstående forretningsmennene av indisk
herkomst, som har mer av gods og gull enn den vanlige fijianer.
Etterkommerne av de lutfattige tvangsimmigrantene som jobbet og
slet dag og natt på sukkerørskmarkene så de fikk skrap sammen penger
til å sende barna på skole og universitet. Til de som for ikke så
mange år siden satt over skolebøkene natt og dag for å få utdannelse
og mulighet til å komme seg fram som lærere, leger, doktorer og
forretningsmenn. De som baker kaken.
Den vanlige fijianer har ingen tradisjoner om slite livet av seg
på sukkerrørmarkene eller skolen. I landsbyene langs kysten er det
mat nok. Taro og kassava vokser raskt i den vulkanske jorden, trærne
bugner av tropisk frukt og havet er fullt av fisk. Man har alltid
vektlagt det sosiale langt tyngre enn det materielle.
I de seinere årene har mye forandret seg, i første rekke i byene.
Folk leser aviser og ser på TV. De påvirkes av markedskreftene,
av annonsene og reklamefilmene som fortelle alle hvor lykkelige
de kan bli om de har bil, TV og stereoanlegg. Slik som de velstående
indierne.
Sannsynligheten er overveldende stor for at statskuppet i Fiji ikke
dreier seg om etniske problemer, men misunnelse og pengegriskhet.
Det dreier seg ikke om den vanlige fijianers misunnelse og behov
for mer penger, det er andre krefter som er sterkere. Krefter som
bruker etniske problemer som unnskyldning, som får den vanlige mann
og kvinne med seg - ved å få dem til å føle at de også burde ha
flott hus og fin bil og at det er indiernes skyld at de ikke har
det.
Hvem det er som står bak?
Bildet er fortsatt litt uklart, men den
såkalte lederen av statskuppet er en forsmådd forretningsmann som
mistet jobben i et statsstøttet firma da den nye regjeringen overtok.
Kupplederen Speight sier han kjemper de etniske fijianeres sak,
men han har selv blod fra europeere og nabolandet Tuvalu i nord,
og en av opprørene inne i den okkuperte parlamentsbygningen sier
at Speight bare ble tatt med på kuppet i siste øyeblikk.
Hvis det ikke er Speight, hvem er det da?
Det var mange som mistet jobben sin da Mahendra
Chaudhrys regjering overtok. I første rekke politikerne. På et møte
i det tapende SVT (Rabukas parti) ikke lenge før kuppet kom det
ganske klart fram at de gjerne så regjeringen fjernet så fort som
mulig. Mange av de forsmådde politikere har også sterke økonomisk
interesser, og er ikke så interessert i verken de sosiale reformene
eller den oppryddingen av korrupsjon som den nye regjeringen iverksatte.
Mange i statsadministrasjonen mistet også jobben, fordi de ikke
var flinke nok eller var plassert i jobben uten nødvendige kvalifikasjoner
- eller helst fordi det kom fram at de hadde stukket fingrene litt
for dypt i lommer som ikke var deres egne. Ja, at Chaudhrys parti
ved valget for et år siden ble stemt til regjeringsmakt av et overveldende
antall fijianere (ved siden av de indiske) bekreftet bare hvor lei
folk var av rot og korrupsjon.
Og hvor kommer høvdingene inn i bildet?
Det er ikke så lenge siden de tradisjonelle
høvdingene var "fedrene" for folk i Fiji. De hjalp sine folk uselvisk
så de hadde det godt i landsbyene.
I dag slåss høvdingene for makt og økonomisk vinning, noe som kommer
tydelig fram i kamp om titler og eiendommer, gjerne med midler som
ville fått deres forfedre til å snu seg i graven.
I dag er det mange forsmådde høvdinger i Fiji som er redd for at
de skal miste enda mer av sin makt. Og høvdinger som fryktet at
den nye regjeringen ville snuse for dypt i hvordan de har utnyttet
sin makt de siste årene.
Taukei? Indiere?
At det er den nasjonalistiske taukei-bevegelsen,
som i 1987 ville slepe alle indiere ut på havet i et skip og dra
ut bunnproppen, som står bak kuppforsøket er en påstand som nok
ikke har rot i virkeligheten. De marsjerer og bråker med jamne mellomrom,
men ikke mer. Like ytterliggående er påstanden at det er rike indiske
forretningsmenn som ligger bak, at det er de som vil ha den sosialistiske
Chaudhry av veien.
Også på Salomonøyene
På Salomonøyene, hvor det også har vært
kuppforsøk der statsministeren ble tatt som gissel, er bildet klarere
selv om telefonlinjene har blitt kuttet og mye er uvisst. Den militaristiske
gruppen Isatabu Freedom Movement (IFM) har tvunget rundt 20.000
folk fra naboøya Malaita vekk fra sine jobber og hjem, og de som
kaller seg Malaita Eagle Force (MEF) har svart med å gjøre motopprør
etter feilslåtte forhandlinger om kompensasjon.
Misunnelse - igjen?
Gjennom årene etter den andre verdenskrig
har altså ganske mange mennesker fra Malaita bosatt seg på hovedøya
Guadalcanal. Og så ville man plutselig at de skulle flytte tilbake
- omtrent som om at osloborgerne skulle sende alle nordlendinger
hjem til Bodø og Tromsø.
Årsaken er ikke særlig etnisk, selv om man også her skylder på det.
Øyene ligger ikke langt fra hverandre og begge parter er mørkhudete
melanesiere.
Igjen må vi ser på økonomi og misunnelse. Det er slik at folk fra
Malaita har rykte på seg å være flinke i forretningsverdenen og
at de eier mye av det som er verd å eie på Guadalcanal.
Ikke bare i paradisene?
Vi dynges ned av nyheter om blodige borgerkriger,
statskupp og gisseldramaer. I Sierra Leone støtter regjeringen de
såkalte veteransoldatene som tar hvite landeieres gårder med vold.
Etnisk forsvarlig for å hjelpe de fattige svarte - eller misunnelse
og pengegriskhet?
Tør jeg nevne Norge og stille spørsmålet
hva det skyldes at noen sier at vi bruker for alt mye penger på
å hjelpe innvandrerne, hevder at de stjeler jobbene våre eller roper
forarget opp om at de bare snylter på sosialhjelp?
Er det slik - som studentene på de folkehøyskolene
jeg har holdt seminar om klimaproblematikken hevder - at det er
lommeboka som bestemmer i verden i dag?
Jeg bare spør.
Alle kronikker står for innsendernes synspunkter og meninger,
som ikke nødvendigvis deles av "Sydhav på nettet".
|