Pappa, jeg kan ikke få opp min kokosnøtt
…verken med hammer eller sag.
Nei, det kanskje ikke så lett å få hull på sydhavsnøtten med det ekstremt harde skallet for nordmenn som aldri har lært hvordan de skal gjøre det. Det er faktisk såre enkelt. Finn en tung kniv eller noe annet tungt, som et jernrør eller en stein, hold kokosnøtten liggende i venstre håndflaten og slå den på "ekvator". Er du redd for å skjære deg så slår du med ryggen av kniven isteden for eggen. Øyboerne i sydhavet klarer seg gjerne med et slag, men vi andre får dreie litt på nøtten mens vi fortsetter å slå. Med ett sprekker skallet og du står med to fine halvdeler i hånden. Enkelt, hva? Det kan jo være en fordel å gjøre dette over en bøtte, for det er jo kokosvann inne i nøtten!
    Mange bruker kokosnøtter kun som mat til småfuglene, men prøv å knask litt kokos sammen med kokt fisk! Eller vri kokosnøttmelk/krem ut av raspet, fersk kokos og hell litt i suppen eller kaffen!
Fra bh til fiskekrok
Kokosnøtten pleide å være er noe av det mest verdifulle man hadde i den gamle sydhavskulturen, og den er fortsatt viktig. Og ikke bare som mat. Skallet på nøtten er - som de som har prøvd å dele den uten den rette kunnskapen vet - veldig hardt. De gamle øyboerne hadde kunnskapen, og med relativt enkle verktøy kuttet de skallene til smykker og fiskekroker. Kroker laget av skilpadde- og kokosnøttskall forsvant ganske raskt da de hvite kom med sine fiskekroker av metall, men fortsatt lager man mange steder smykker av skallene. Det kan være øredobber, brosjer og ikke minst de typiske sydhavskammene til å gre og holde langt kvinnehår på plass med. Disse pyntegjenstandene er nå for det meste salgsvare til turistene.
    Koksnøttskallene ble også brukt over hele sydhavet som mat- og drikkekar. Moset eller finhakket mat som skulle kokes i jordovnen ble plassert i halvmodne nøtter hvor man hadde laget hull og skrapet ut det myke fruktkjøttet. Modne nøtter fikk samme behandlingen. Hver morgen og ettermiddag klatret mannfolkene opp i palmer hvor de hadde surret sammen nye kokosnøttskudd som gro ut i en belg, kuttet av tuppen, bøyd skuddet nedover og hengt en uthult kokosnøtt under. Palmesevjen som dryppet ut kaller man gjerne "toddy" på engelsk og det var næringsrik drikke til barn. Sevjen ble også kokt inn til en slags sirup som ble brukt som saft eller i matlaging. Etter den hvite mannens til sydhavet ankomst lærte man også at hvis beholderne hang en dag eller to så ble det til palmevin! En viktig oppgave for de unge jentene var å vaske disse kokosbeholderne i lagunen to ganger om dagen. Mange steder i atollrikene "kutter man toddy" fortsatt, men i dag da er det gjerne glass- eller plastflasker som brukes. Man er da moderne, men faktum er at beholdere av kokosnøttskall rommer like mye som en flaske og har mye vanskeligere for å falle ned fra toppen av palmene når det blåser! (se video av mann som klatrer ned fra palmetoppen med flasker av kokos, klikk her, for å lese artikkel om toddy, klikk her).
    Å lage seg en kopp i sydhavet var enkelt. Man delte rett og slett en kokosnøtt, kuttet ut kjøttet, og vips var koppen ferdig! I våre dager skal man lete lenge for å finne noen som ikke bruker kopper av emaljert jern, glass eller plast, men noen steder bruker man en tradisjonell kopp av en kokosnøtt når man drikker kava. Spesielt i Fiji trenger man en "bilo" hvis man skal drikke "yaquona", som den svakt narkotiske væsken fra røttene av en pepperbusk kalles der (for å lese mer om dette, klikk her).
    Kokosnøttskallet har også mange andre bruksområder: Det er god ved til kjøkkenbålet som det er, og man kan også foredle det tynne skallet til trekull. Mer spesielt er det at man kan bruke kokosnøttskall til å lage en slags rangler som man bruker for å tilkalle seg haier, eller at man polerer dem og bruker skallene til brystholdere under danseseremonier!
Hams - ikke hems
Egentlig ser jo ikke kokosnøtten slik den gjør i butikkene i Norge. Når den blir moden og faller ned fra de høye palmene har den et tykt lag rundt seg, som beskytter ved sammenstøtet med bakken. Dette tykke laget kalles hams (engelsk "husk"), og først når man får løsnet det ved å støte og vri det mot en spiss pinne eller jernstang ser nøtten ut slik vi kjenner den (for å se en kar fra Cookøyene som tar hamsen av kokosnøtten med tennene (!), klikk her).
    Selve hamsen har også en rekke bruksområder. Det mest vanlige i dag er nok at man bruker den som ved til kjøkkenbålet og at ungene bruker hamsen som båter og andre leker. Før i tiden var hamsen uvurderlig viktig i tauproduksjon. Hamsen ble gravd ned i sanden i lagunen, og når massen råtnet etter noen uker var det lett å få ut de sterke fibrene, som så ble tvunnet til alt fra syltynne rep til tykke tau. Mange steder var det å tvinne slike tau rent kvinnfolkarbeide, mens i andre land var det forbeholdt mennene - som gjerne tvinnet mens de snakket sammen og slappet av i "mens house".
    Fiskesnører var selvsagt et viktig bruksområde, men det viktigste var nok at man brukte kokosnøttrep når man lagde hus. Husene, fra stolper til taktekking, ble rett og slett surret sammen med tau!
    Hams fra kokosnøttene ble også brukt til å lage en sikt eller sil, som bruktes til å fjerne fluer og urenheter fra palmesevje. I noen land brukte man kokoshams til puter og madrasser, når man fant hams som kokosnøttkrabbene hadde trevlet opp med sine skarpe klør for å komme inn til selve nøtten! I dag kan man, til og med i Norge, få kjøpt dørmatter av kokos - tåler vann - pluss en del dekorasjonsgjenstander hvor man bruke hamsen (figurer som apekatter osv). Disse gjenstandene kommer nok fra Filippinene, hvor alle "sydhavsskjellene" man kan få kjøpt gjerne også kommer fra!
Rene penger
For folk i sydhavet var kokosnøtten, og fortsatt er mange steder, den sikreste måten å skaffe seg penger på. Man samlet sammen modne nøtter, fjernet hamsen, delte nøttene, kuttet ut fruktkjøttet og la det i solen til tørk. Dette er kopra, som man solgte til utlandet, hvor den tørkete og stinkende kokosen ble til margarin, olje og såpe. Prisene på kopra har svingt så enormt at man mange steder har sluttet å lage kopra, men nå er prisene igjen såpass at denne jobben fortsatt er en hovedinntektkilde for mange øyboere.
    Kunsten å raspe kokos er fortsatt viktig over hele sydhavet. I gamle dager brukte man muslinger til å raspe ut kokoskjøttet, men i dag bruker man spesielle rasper av jern. Raspet blir seende ut slik som kokos som du finner på kokosboller og kaker, men det er mykt og fuktig. Væsken i kjøttet vris ut, og den væsken man får drikkes man ikke, men brukes i matlaging (for å se hvordan det foregår, klikk her). Noen kaller det kokosmelk, men den fettholdige, hvite væsken burde nok hete kokosnøttkrem eller kokoskrem. Man drikker denne væsken nemlig ikke, men bruker den i matlaging. Mange nordmenn og andre fra nordlige land hvor det ikke vokser kokospalmer, blandet gjerne begrepene når man snakker om kokosnøttmelk. Noen heller velbehagelig i seg den klare væsken som er i hulrommet i en moden nøtt og kaller det kokosnøttmelk eller kokosmelk. Vel, hvis man vil drikke væsken i en kokosnøtt i sydhavet så må noen klatre til topps i palmene og hente ned en grønn, umoden nøtt. Det vannet man drikker i fra grønne nøtter ligner ikke mye på melk, det må bli kokosnøttvann, kokosnøttsaft eller kokosnøttjuice. Vannet i en moden nøtt? Det slåes gjerne ut…
    Kokosraspet blir også gjerne brukt til å lage olje, til steking og til olje for hud og hår. I gamle dager la man gjerne raspet i et trefat ute i tropesolen, men i dag koker gjerne oljen ut over kjøkkenbålet eller parafinovnen. Det er jo litt synd, for en del viktige stoffer går tapt på den måten. I gamle dager la man gjerne medisinske urter og blomster i fatet som sto i solen, og så smurte man både seg selv og barna inn med oljen morgen og kveld. Før i tiden hadde de innfødte gjerne lytefri hud, men i dag er de voksne gjerne skjemmet av arr etter tropebyller. Ja, det å se barn med væskende, dype byller oppover beina er vanlig i dag, noe som ville vært utenkelig for to generasjoner siden! Kokosraspet brukes også gjerne slik det er, som agn for å fange kokosnøttkrabber og fugler.
Spise?
Hvor mye kokos spiser så en sydhavsboer om dagen? Tro det eller ei, men det er ikke så ofte man spiser kokosnøttkjøtt. Det må være hvis noen kommer inn med nyfanget fisk som tunfisk eller mulle, da vasser man gjerne ut i lagunen med fulle klær, dumper ned i vannet og tygger i seg rå fisk sammen med kokoskjøtt. Eller man koser seg med å gnage tørrfisk og kokoskjøtt.
    De i sydhavet som spiser mye kokos er høner og griser. Og spesielt grisene skal være glad at kokosfettet er flerumettet, såkalt "sunt fett", for hvis ikke ville de dø av blodpropp lenge før de ble klar til å slaktes!
    Kjøttet i umodne nøtter har fortsatt mange steder stor verdi for de med små unger. Den myke massen er snadder for babyer og barn!

AvTerje Dahl

Lese mer om sydhavet?


"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas til sydhavet i 22 fots Coco Loco,
den minste norske båten til å legge ut på en jordomseiling.
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl